Torsdag dro EU til Oslo for å få fart på fangst og lagring av CO2

Et betydningsfullt skritt ble tatt i Oslo denne torsdag 5. september – i regjeringens nølende prosess med å gjennomføre et prosjekt der CO2-utslipp blir fanget opp, fraktet til sjøs og lagret i havbunnen.

EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete hadde tatt initiativ til et høynivåmøte i Oslo om fullskala fangst og lagring av karbon, på engelsk forkortet til CCS, sammen med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

– FNs klimapanel har gjort det klinkende klart at CCS er en av de viktigste byggesteinene for å oppnå karbonnøytralitet. Vi har ambisjoner om å utvikle et kostnadseffektivt, fullskala CCS-prosjekt så sant teknologien også vil bli tatt i bruk i andre land, sa Freiberg, men la så til betingelsen for å ta en positiv investeringsbeslutning neste år:

– Regjeringen vil bevilge penger hvis vi føler oss trygge på at andre CCS-prosjekter kommer i Europa. Kostnader og risiko må deles. Sterk støtte fra EU er også nødvendig for å realisere flere prosjekter og gjøre at et første prosjekt blir relevant.

I skuffen med Jens, opp av den med Erna

– Det er på sin plass å avholde denne konferansen i Oslo, gitt Norges ledende rolle i utvikling av CCS, sa Arias fra podiet til deltakere fra 26 land.

– Fornybar energi og energisparing spiller en nøkkelrolle for å få ned klimautslippene. Men vi trenger andre tiltak for å håndtere det som nødvendigvis blir igjen av karbonutslipp. Da vil CCS bli et mektig redskap vi er avhengig av for å oppnå Kommisjonens mål om et karbonnøytralt EU i 2050, sa klima- og energikommissæren.

I Norge lanserte som kjent daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale 2007 det han kalte en «månelanding», det vi si et fullskala CCS-anlegg.

Det hele endte med at noe av det siste den rødgrønne regjeringen rakk å gjøre før den gikk av i 2013, var å legge prosjektet i skuffen.

Derimot ble et avansert testsenter for fangst av CO2 på Mongstad beholdt. Der har forskning og utvikling fortsatt.

– Denne regjeringen har siden 2014 brukt 3,3 milliarder kroner på CCS, forteller klima- og miljøminister Ola Elvestuen og hans makker fra Frp, olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, til ABC Nyheter.

Sju viktige signaturer

Solberg-regjeringen har tatt fullskala-prosjektet opp av skuffen igjen, og vurderer å støtte fangst og rensing fra Norcems sementfabrik i Brevik og/eller Fortums/Oslo kommunes forbrenningsanlegg på Haraldrud.

Freiberg varsler avgjørelse om investering eller ikke neste år.

Et viktig skritt på veien mot klarsignal, var noe som skjedde i Oslo torsdag ettermiddag under høynivåmøtet:

Da undertegnet Equinor, Shell og Total en intensjonsavtale med sju europeiske selskaper som har interesse av å levere CO2 til den planlagte lagringsplassen under havbunnen på norsk sokkel.

Tanken er å lage et reservoar under havbunnen på norsk sokkel der det kan lagres opp mot 5 millioner tonn med CO2 i året. Ifølge NTB får Equinor nå også med seg de sju selskapene Air Liquide, Archelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Heidelberg Cement, Preem og Stockholm Exergi.

CO2-mengdene fra norske utslippskilder er for små til at det kan bli regningssvarende å berede grunnen for lagring på sokkelen.

EU: Karbonlagring er et must

– I hvilken grad kan Norge stole på deltakelse fra EUs myndigheter og næringsliv i et fullskala CCS-prosjekt i Norge, spurte ABC Nyheter da EU-kommissær Miguel Arias Cañete og de norske statsrådene Elvestuen og Freiberg møtte pressen.

– Jeg skal gi deg et ærlig svar: Klimapanelets 1,5-gradersrapport sier veldig klart at for å stoppe global oppvarming, må vi involvere og stimulere til CCS, sier EU-kommissæren.

Han minner om at Kommisjonen sist november la fram sin langtidsstrategi om at EU som den første store økonomi i verden skal bli karbonnøytral 2050.

– Nå diskuterer vi strategien i Ministerrådet. 24 land var for, mens fire land trenger mer tid for å finne ut av det. Hvis de vedtar denne strategien, er det absolutt klart at uten suksess for CCS, vil vi ikke komme dit, sier Arias.

– CCS er et must. Derfor må vi ha samarbeid med de ledende. Norge er en leder, slår han fast.

– Motvilje mot CCS i EU

Men heller ikke i EU er det strake veien mot CCS.

– Det har hele tiden vært fordommer mot fangst og lagring av karbon (CCS) i EU-parlamentet.

Det sier EU-parlamentarikeren Chris Davies (Liberale, Storbritannia), som i lang tid var CCS-rapportør i EU-parlamentet, til ABC Nyheter.

Han har vært ute i fem år, men er nå tilbake som leder av parlamentets fiskerikomité. Torsdag var han til stede på CCS-konferansen i Oslo.

– Sannheten er at vi i kampen mot klimaendringer skal være teknologinøytrale, men i praksis har fordommer mot CCS. EU har favorisert biodrivstoff – og vært mot CCS. Mange oppfatter satsing på fangst og langring som støtte til olje- og gassselskaper. Vi jobber fortsatt med argumenter man holdt på med for ti år siden, er det trygt, er det for dyrt, er det teknisk mulig? sier han.

– Vi har ingen forkjempere for CCS i parlamentet, sukker han.

– Hva med det nve parlamentet som ble valgt på forsommeren for neste fem år?

– Det gjenstår å se. I mitt fravær har det ikke vært noe initiativ. Jeg vil prøve å få det opp igjen, selv om jeg nå er leder for fiskerikomiteen, sier Davies.

Tyskere er dypt skeptiske. Luxembourg har forbudt det ved lov. Den norske drømmen om karbonfangst og -lagring er kontroversielt på kontinentet, skriver NTB.

Skrudde av fullskala-anlegget

En av tilhørerne var administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.

– Hvis vi skal klare å nå Paris-målene, er det avgjørende at vi klarer å få til karbonfangst og -lagring. Det norske prosjektet er viktig for å oppnå det. Betydningen av at EU er med på dette, er først og fremst at det kan bidra til å samle karbonutslipp fra hele Europa, sier Schjøtt-Pedersen til ABC Nyheter.

I 2013 var Schjøtt-Pedersen statsråd og statsminister Jens Stoltenbergs høyre hånd. Noe av det siste de gjorde, var å stoppe utviklingen av det Stoltenberg lanserte nyttårsaften 2007 – «den norske månelandingen», fullskala fangst og lagring av karbonutslipp.

Hva Schjøtt-Pedersen sier til at han nå er for det igjen, kan du høre i videoen øverst.