Norges første Bentley

Halvor Haneborg jr's Bentley 3 Litre er like sprek som da den forlot fabrikken i 1922.
Halvor Haneborg jr's Bentley 3 Litre er like sprek som da den forlot fabrikken i 1922. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den er ikke bare en av verdens eldste Bentley-er med sine 100 år. Med 95 år i samme familie finnes det knapt den Bentley som har vært i samme eierskap så lenge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

VETERANBIL: Knapt noen i Norge la merke til at Walter Owen Bentley i 1919 bekjentgjorde at han ville starte sin egen bilfabrikk. Verden hadde mer enn nok med å komme seg etter første verdenskrig, ikke minst her hjemme. Som et fattig land var ikke britiske sportsbilplaner det man hadde fokus på i nyhetsbildet, selv på bilfronten.

W. O. Bentley

Ingeniøren W.O. Bentley hadde hadde så vidt passert 30 år da krigen sluttet, og han stilte med god erfaring fra bilindustri og import fra før krigen. Han var pioner på bruk av aluminiumsstempler i biler av det franske merket D.F.P., som han importerte til England.

Under 1.verdenskrig konstruerte han en ganske så vellykket flymotor, som var vellykket nok til å styrke både økonomien og navnet hans. Så da krigen var over bestemte han seg for å starte en fabrikk for biler under eget navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
I 2023 er det 95 år siden Haneborgs far kjøpte Bentleyen brukt i England – i 1928. Foto: IVAR ENGERUD / FINANSAVISEN
I 2023 er det 95 år siden Haneborgs far kjøpte Bentleyen brukt i England – i 1928. Foto: IVAR ENGERUD / FINANSAVISEN

Sportslig start

Han benyttet det første året til å bygge én eksperimentbil. Så to til i 1920, før han satte sin første modell – «3 Litre» – i produksjon i 1921. Skjønt produksjon, det ble bare bygd 22 biler det året også, før man kom opp i en takt på over hundre i 1922.

Allerede da begynte han å bygge biler med ulik akselavstand, og fokuset lå på sterke motorer i store biler, med karosserier bygget av ulike karosserimakere. En kombinasjon som oftest oser av luksuriøs sportslighet – og dertil hørende høy pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortsatt var det nok kun de aller mest bil- og motorsportsinteresserte pionerene i KNA som hadde hørt navnet Bentley, men å se en slik bil på norske veier var fortsatt nesten et tiår unna.

I 1955 var Norsk Veteranvogn Klubb startet tre år tidligere, og her er en samling med Hanborgs Bentley nærmest, så en til og deretter Le Zebre, T-Ford, Trumbull og Minerva. Foto: Arkiv
I 1955 var Norsk Veteranvogn Klubb startet tre år tidligere, og her er en samling med Hanborgs Bentley nærmest, så en til og deretter Le Zebre, T-Ford, Trumbull og Minerva. Foto: Arkiv

Med kursen mot vest

En av de første nordmenn som hadde lagt merke til Bentley var nok Halvor Haneborg. Han var født i 1898 i Kristiania, og som sønn av fabrikkeier Anders Olai Haneborg fikk han sin ingeniørutdannelse i England rett etter 1. verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede 18 år gammel hadde han i 1916 vært med på å starte Norsk Motorklub. På den tiden kjøpte han sin første bil, en Stutz, og under studietiden i England kjørte han Harley-Davidson.

Med stor interesse for de nymotens biler og motorsykler satte han kursen for USA tidlig på 1920-tallet, hvor han tilbrakte flere år. Først ved Packard- og Hudson-fabrikkene i Detroit, senere som forskningsingeniør hos North East Electric i Rochester.

På 1980-tallet var Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstring på Bogstad Camping, ofte med Haneborg og hans Bentley som eldste deltagere. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
På 1980-tallet var Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstring på Bogstad Camping, ofte med Haneborg og hans Bentley som eldste deltagere. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

I norsk bilbransje

Da han kom tilbake til Norge i 1930, etter en sving innom England igjen, ble han ansatt som driftsingeniør og verkstedansvarlig hos Kolberg & Caspary. K&C var en av Norges fremste bilimportører, og de forhandlet flere av merkene han hadde jobbet med i USA.

I England hadde bilentusiasten kjøpt drømmebilen i London i 1928: En brukt 1922 3 Litre med sportslig Allweather-karosseri fra Park Ward. Den var kjøpt ny av en Mr J K Elliot og registrert første gang i august 1922 med engelsk registreringsnummer KS1882.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Her er Haneborg i fint driv på et veteranvognløp i Danmark i 1961. Foto: Arkiv
Her er Haneborg i fint driv på et veteranvognløp i Danmark i 1961. Foto: Arkiv

Livslang entusiast

Etter hvert fikk bilen, som har chassisnummer 92 og er en av verdens eldste Bentleys, både firehjulsbremser, 4,5 litersmotor og noen karosserimodifikasjoner. Alt i et kontinuerlig eierskap som nærmest savner sidestykke, både i Norge og internasjonalt.

Ingen som var til stede på veteranbilløpet Sandvigen – Sundvolden fra 1950-tallet og fremover mange tiår – eller på Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstring på Bogstad Camping på 1980-tallet – kan glemme Haneborg. Uklanderlig ikledd halstørkle og gjerne en britisk sixpence og grå støvfrakk hvis temperaturen krevde det, var han elegant og kledelig bak rattet i sin livslange kjærlighet.

Etter tiden hos Kolberg & Caspary startet han, sammen med Rolf Fleischer, agenturfirmaet Haneborg & Fleischer i 1949, hvor han arbeidet resten av yrkeskarrièren.

Da han fylte 80 år 28. mars 1978, ble han intervjuet i Aftenposten, fortsatt sprek og aktiv bak rattet i sin Bentley:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det må være all kjøringen i åpen bil og frisk luft som holder Dem så ungdommelig, Haneborg, forsøker vi oss. - Muligens, men ellers er jeg jo tilhenger også av annen mosjon enn den å bruke foten på gasspedalen. For eksempel det å gå, jeg går da til kontoret de fleste dager i uken».

Da Halvor Haneborg senior døde 100 år gammel i 1999 var han fortsatt medlem av Bentley Drivers Club, og han var det medlemmet verden som hadde eid sin bil lengst!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Som sin far ved samme navn, har Halvor Haneborg hatt glede av sine gamle biler siden de selv var unge. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Arvestykke

Heldigvis hadde sønnen, Halvor Haneborg jr., arvet bilinteressen og selv restaurert en aldeles praktfull 1933 Aston Martin Le Mans på 1960- og 1970-tallet.

Så han har både overtatt og tatt vare på bilen som er et familieklenodium med snart 95 år i familiens eie. Etter mange tiårs bruk har den igjen fått en teknisk og utseendemessig gjennomgang som har ført den nærmere originalutgangspunktet.

Den er en av virkelig få biler som har vært med i det norske veteranbilmiljøet helt fra starten på 1950-tallet og fortsatt kan sees fra tid til annen i Sandvigen – Sundvolden og andre arrangementer. Strålende!