Øyvind (63) realiserte drømmen om å eie sitt eget fly

LEGENDARISK FLY: Bücker Jungmann ble konstruert i 1934 og ble bygd i rundt 5.000 eksemplarer, blant annet på lisens i Spania, hvor Øyvind Munch Ellingsen hentet sitt fly.
LEGENDARISK FLY: Bücker Jungmann ble konstruert i 1934 og ble bygd i rundt 5.000 eksemplarer, blant annet på lisens i Spania, hvor Øyvind Munch Ellingsen hentet sitt fly. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Sommeruken har ikke vært helt vellykket for Øyvind Munch Ellingsen (63) hvis han ikke har fått vært i luften med sin Bücker Jungmann.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

JARLSBERG: – Flyr du en Jungmann eller Vampire kan man fly så fort man vil og bevege seg i tre plan. Bentley og andre gromme biler i Norge er «en tiger i bånd» med fengsel hvis man skal komme nærheten av ytelsespotensialet, sier Øyvind Munch Ellingsen mens vi kjører hans 2004 Bentley Continental GT langs E18 nordfra gjennom Vestfold.

Tillitsbygging i praksis

En akselerasjon inn på motorveien ved Liertoppen er det eneste stedet underveis på de vel syv milene hvor Bentleyen viser sitt potensial. Ellers går det nesten på tomgang. Knapt noen gang underveis viser speedometeret én kilometer over fartsgrensen. Bentleyen «flys» med stødig hånd og fullt fokus, samtidig som sammenligningen med en «Tiger i bånd» får mening.

Samtidig vokser tilliten etter hvert som vi nærmer oss Jarlsberg flyplass. Vi har aldri møtt hverandre tidligere, men nå har vi blitt invitert til å være med å se på, fotografere og eventuelt fly (les: sitte på i) Ellingsens veteranfly. Det siste er helt frivillig.

Lysten til å fly en helt åpen, 60 år gammel, spanskbygd dobbeltdekker øker omvendt proporsjonalt med avstanden til hangaren hvor Jungmannen venter. Det å holde fartsgrensene er ikke noe han gjør fordi vi sitter på i Bentleyen. Det er slik en pilot oppfører seg. Ansvarlig.

FRI SOM FUGLEN: «Du har ikke flydd før du har flydd et åpent fly» er det noen som sier, og det er nok noe i det. En fantastisk følelse. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
FRI SOM FUGLEN: «Du har ikke flydd før du har flydd et åpent fly» er det noen som sier, og det er nok noe i det. En fantastisk følelse. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Ingenting overlatt til tilfeldighetene

Det er en av disse kalde aprildagene, hvor temperaturen ikke engang har tanker på å bevege seg mot et tosifret antall varmegrader, men flyværet er bra. Idet vi ankommer Jarlsberg har Jungmann allerede stått en time inne i hangaren med forvarming av motoren.

– Det er viktig å få varmet opp oljen slik at den blir mer lettflytende og smører godt selv når det er kaldt, forklarer Ellingsen mens han starter sin rutinemessige gjennomgang av hele flyet.

Selv om det var han selv som fløy den sist og alt var i orden da, overlates ingenting til tilfeldighetene. Flyet veier i underkant av 400 kilogram uten drivstoff og pilot, så det trilles enkelt manuelt ut av hangaren før Ellingsen drar i gang den luftkjølte firesylindrede motoren ved å snurre propellen.

Etter noen få pådrag har den fått frem nok drivstoff til at den fyrer og gir fra seg en herlig vellyd, samtidig som den vakre trepropellen danner en visuell sirkel i fronten. En siste sjekk av at den går på alle sylindre, er Ellingsen klar til å stige ombord for de siste forberedelser til take off.

Varmkjøring av motor, sjekk av magnetene, kontakt med tårnet på Torp flyplass sjekkes av på listen før den vakre, grå fuglen er klar til å lette mot solen i sør. Først noen runder med landinger og direkte avgang, før vi blir invitert ombord til en runde.

OMFATTENDE PROSEDYRE: Å fly en Jungmann er ikke som å sette seg i bilen og vri om nøkkelen og kjøre. En «pre flight inspection» innbefatter kontroll av alle vitale komponenter og systemer, manuell fremtrilling til flystripa, varmkjøring av motor, kommunikasjon med flykontrollen osv. Før du kan ta av. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fantastisk følelse

Med plass helt foran, og med Ellingsen i førerposisjon bak, blir vi stroppet fast etter alle kunstens regler. En klar beskjed om å holde fingrene og benene vekk fra alt som beveger seg, inkludert stikka i midten, er ikke til å misforstå.Så er det bare å gi tommel opp i det lille speilet til piloten og nyte den økte hastigheten nedover flystripa, mens vindhastigheten øker i ansiktet bak det lille vinduet i front. Resten er helt åpent med en fascinerende utsikt til både vinger og spanter og landskapet som stadig blir lenger ned etter hvert som vi stiger opp til rundt 1.000 fot over Jarlsberg Hovedgård.

Følelsen av å fly og kunne se rundt seg og opp og ned samtidig som propellen snurrer bare et par meter foran ansiktet og varmen fra motoren kommer inn i den åpne cockpiten er nesten ubeskrivelig.

Med tilnærmet fullt motorpådrag stiger vi rett frem før vi flater ut på 130 km/t og det bare er å la utsikten synke inn. En liten 360 blir lagt inn bare for å kjenne så vidt på hva flyet kan brukes til, men Ellingsen har lagt opp karrieren som akrobatflyger for flere år siden.

– Jungmann er veldig fin å fly, enkel og pålitelig og mye bedre enn Tiger Moth, som var de alliertes treningsfly i samme epoke opp mot Andre verdenskrig. Jungmann var «basic trainer» for Luftwaffe, Det japanske flyvåpenet, Tsjekkoslovakia og Spania, samt en del andre land som var på feil side under krigen, resonnerer Ellingsen.

TOUCH AND GO: Øyvind Munch Ellingsen har godt over 200 flydager med sin Jungmann, og det blir gjerne en håndfull landinger og take offs for hvert besøk på Jarlsberg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
TOUCH AND GO: Øyvind Munch Ellingsen har godt over 200 flydager med sin Jungmann, og det blir gjerne en håndfull landinger og take offs for hvert besøk på Jarlsberg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Spansk fly

Hans eksemplar er et av tre i Norge, bygd i Spania i 1961 og kjøpt der i 2014. Det flydd opp fra Malaga med til sammen 14 mellomlandinger for tanking og pauser i løpet av noen flyturer frem til 2015.

– Ved innflyging mot landing har jeg en gjennomsenkning på rundt 500 fot i minuttet før flyet staller på 85 - 90 km/t før landing. Jeg har passert 200 flighter i løpet av seks års tid, hvor en flight er en linje i loggboken og hvor jeg kanskje har gjennomført 4-5 landinger.

Så han har nok rundt tusen landinger og take offs med dette flyet i ulike forhold, så det sitter i kroppen. Dog velger han flydagene når værmeldingen er god.

SØLVFUGL: Med vårsolen speilende over vingene tar Øyvind Munch Ellingsen nok en tur opp i 1.000 fot i området rundt Jarlsberg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
SØLVFUGL: Med vårsolen speilende over vingene tar Øyvind Munch Ellingsen nok en tur opp i 1.000 fot i området rundt Jarlsberg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Enorm interesse

Du kjøper ikke et veteranfly sånn ut av luften. For Munch Ellingsens del ble nærheten til Fornebu i ungdommen, bare en halvtimes sykkeltur unna, og et besøk på Verkehrshaus der Schweiz ti år gammel en skjellsettende opplevelse.

– Far var motormekaniker på Spitfire og Harvard, og han tok med broren min og meg til Sveits i 1968 for å se på flysamling i museet. Synet av Mustang, Messerschmitt og alle de andre gjorde stort inntrykk. En fantastisk samling som frelste meg helt på fly, for det har vært lidenskapen siden den gang.

– Jeg hang rundt på Fornebu og fotograferte, og etter at far og mor ga meg lov til å bli med flygerne opp, så jeg nok på flygerne med et bedende blikk og håpet at de skulle invitere meg til å bli med en tur. Ganske vellykket.

– Det eneste jeg ville bli var bli flyger, så jeg hoppet av allmennutdanning da jeg var 18 år og ble hjelpegutt i Busy Bee i 1975. Det ble støvsuging, vask, rydding og hjelpe til, med 2.000,- kroner i lønn måneden. Siden jeg bodde hjemme, gikk alt til flytimer som kostet 110,- kroner per time.

18 år gammel hadde han både førerkort for bil og fly og henvendte seg til militæret for å bli kalt inn tidligere. Det ble 15 måneder i Bodø med 100 nye flytimer i loggboken og seilfly i tillegg. Med 330 flytimer dro han rett til Florida for å ta instrumentflyging for kommersiell flyving.

Pilot på heltid og hobby

PILOT: Øyvind Munch Ellingsen (63) Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
PILOT: Øyvind Munch Ellingsen (63) Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Vel hjemme i Norge igjen gikk det slag i slag som flyinstruktør i 1979 og deretter ansettelse i Partnair, hvor han først var copilot på Navajo og siden to år som fast styrmann på Hydros King Air 200 fly og Fokker Friendship i Busy Bee i 1982. Siden har det blitt mye Boeing 737, først i Braathen SAFE og siden SAS frem til i dag.

– Fra 1988 har jeg 15.500 timer på 737 av totalt over 22.500 i luften som flyger. Nå er jeg 63 og har to år igjen før jeg innhentes av aldersgrensen.

Interesse for å fly veteranfly kom i 1979 da han fikk dra til Portugal for å fly hjem et Harvard treningsfly fra 2. verdenskrig sammen med en tidligere portugisisk krigspilot. Siden ble det 12 – 13 år med oppvisning med Harvard i Norge og Sverige. I mellomtiden hadde han også startet opp foreningen «Warbirds of Norway» for bevaring av gamle krigsfly.

– I 1990 skulle det sveitsiske luftvåpenet selge en hel bråte Vampire jagerfly. De skulle ikke ha mer enn 70.000 til 90.000 kroner for hvert fly. Det måtte jeg bare slå til på! Jeg hadde hatt en Mercedes-Benz 230 SL fra 1981 og solgte den for 135.000 kroner. Dermed hadde jeg råd til både en Vampire og reservedeler for prisen av en bil!

Siden er det blitt mer veteranfly enn biler, men også noen hyggelige biler.

– Jeg fløy Vampire i 12 år i Norge og Sverige på rundt 50 stevner frem til 2006. Da hadde jeg kjøpt en Hunter Hawk og ville heller fly det. Det var et eventyr å fly Hunter, det var det fineste flyet jeg har hatt.

Søker du på Ellingsen og Hunter på Youtube finner du videoer hvor han flyer den i 600 – 700 km/t bare noen meter over bakken. Da forstår du nok fascinasjonen (eller ikke), for det må være en fartsfølelse som knapt kan beskrives.

Nå er det Bleriot (kopi av flyet til Trygve Gran) og Jungmann som er det Ellingsen flyr med. I langt lavere hastigheter, men med en herlig frihetsfølelse. Foreløpig venter Blerioten på den nærmeste motoreksperten for noe småarbeid. Men han bor i Sveits, så det blir ikke før etter pandemien. I mellomtiden blir det Jungmann-turer, og det er ikke noen dårlig erstatning – takk for lufteturen!

Personvernpolicy