EN SMAK AV ITALIA: Lokalene, som tidligere huset restaurant Rust, er nå erke-italiensk. Foto: Ivàn Kverme / Finansavisen
Lunsjguide med Long & Short:Aperitivo - Italiener i skyggen av Lorry
Et vakkert, kjedelig og lærerikt måltid med Lady og Landstrykeren-vibber rett sør for Homansbyen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
LUNSJGUIDE: Aftenposten ga restauranten en treer i begynnelsen av september og konkluderte med at Aperitivo er intim og hyggelig, men dyr og kjedelig. Med prisnivået nevnte de spesifikt påslaget på vinen.
– Håper de har tatt kritikken ad notam, for jeg blir glad bare jeg hører ordet italiensk mat, sier Short, og legger til at hun senere på dagen skal lage kremet pasta med skogsopp og bacon til middag.
– For et sammentreff, for vi skal ha pasta arrabiata til middag i dag, sier Long idet de passerer Lorry og ser restaurant Aperitivo – i de gamle lokalene til Rust – i umiddelbar nærhet.
HERLIG HAGE: En grønn oase i en særdeles rolig stubb av Hegdehaugsveien. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Middag med pastanekt
Det sitter noen par i den hyggelige hagen under varmelamper, og ser likevel ut som de fryser. Lunsjduoen grøsser og bestemmer seg for å innta maten innendørs. Den blide servitøren i døren ønsker velkommen inn, og sier de kan sette seg akkurat hvor de vil.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe velger et bord med utsikt til bakhagen og skryter av lokalet. Det er grønn- og hvitrutede duker på bordene, og restauranten får begge umiddelbart tilbake til støvellandet. Godt hjulpet av den italienske servitøren som nettopp har gitt dem en innføring i italienske spisevaner: I sør spiser de mer og drikker mindre. I nord er det motsatt. De drikker mer og spiser mindre. Men uansett hvor i landet de kommer fra, spiser de aldri pasta til middag. Pasta er lunsj. Middag kan være alt annet, som kjøtt, fisk, pizza eller suppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVel vitende om kveldens middagsplaner velger Short fra menyen det som skal være en blandet salat med burrata, cherrytomater, løk og parmaskinke.
Long går for en dobbel pastadag og hopper på servitørens anbefaling: Pasta med cherrytomater, basilikum og burrata servert på auberginekrem.
Artikkelen fortsetter under annonsen
NORMA: Linguine pasta med cherrytomater, basilikum og burrata på det som skal være en auberginekrem. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Volumkontrollen satt behagelig lavt
Det er få andre gjester i det italienskinspirerte lokalet, og Short bemerker at musikken spilles på behagelig lavt volum. Det er mye lettere å gjøre forretninger når det er mulig å snakke sammen, så øyet på terningen er én opp bare på grunn av det.
– Det er deilig å slippe Pavarotti, Eros Ramazzotti, Laura Pausini, Umberto Tozzi, Zucchero og Gianna Nannini, sier Long og puster lettet ut mens hun nynner til en coverversjon av DNCEs «Cake by the Ocean».
Short holder klokelig munn, for hennes spillelister er fulle av artistene fra Longs nei-liste.
Den blide italieneren kommer med dagens bestillinger. Spesielt Longs rett er fantastisk lagt opp, eller platet som en kokk ville sagt. Et kunstverk i pastadeig. Salaten til Short er også fargerik, men innholdet stemmer ikke helt med menyens beskrivelse. Det er raust med soltørkede tomater, og løken er forloren. Men smaken er helt ok, bortsett fra at ingrediensene er for kalde. Cherrytomatene smaker ikke tomat, og burrataen – som minner om mozzarella, men skal ha en bløtere konsistens – er hard med konsistens som iskald cottage cheese.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Stemningen drar opp
– Helt ok, men jeg synes det er brukt for mye olivenolje. Jeg hadde også ønsket meg et annet brød til enn ristet loff, sier Short.
– Pastaen er al dente og jeg synes retten smakte kjempegodt den første halvdelen av måltidet, men så ble jeg mektig lei. Det ble kjedeligere og kjedeligere for hver bit. Det er i overkant mye aubergine her, men jeg skjønner ikke helt hvor auberginekremen er blitt av, sier Long.
De bestemmer seg for å avslutte lunsjen med kaffe. Som en positiv avslutning på et middelmådig måltid med hjertevarm og lærerik service, ble kaffen servert med nydelige biscotti; mandelkjeks med opprinnelse i den toskanske byen Prato.
– Basert på maten alene er jeg på en treer, men lokalet, servicen og ikke minst musikken på lavt volum trekker opp til en firer, oppsummerer Short med en tommel opp som svar fra spisefølget på motsatt side av bordet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Aperitivo - Terningkast 4
Rust er borte, og for et år siden flyttet Aperitivo inn. Restaurant med italiensk fingermat, antipasti, pasta, risotto, pizza, panuozzo (pizzahybrid som er strukket ut som et brød og kan minne om sandwich) og italienske desserter som tiramisu og hjemmelaget is.
Det står ihvertfall så på hjemmesiden. Den fysiske lunsjmenyen er dessverre ikke like rikholdig. Strålende service og hyggelig sted, men litt kjedelig mat.
Sted: Hegdehaugsveien 22.
Pris lunsjretter: 155 – 275 kroner.
Tid før maten kom: 13 minutter.
Besøkt: 20. september 2022.
