Disse tre mennene var blant de første slavene som ble sendt til Amerika
LES SAKEN
Sammen med sin mor og søsken ble Matilda McCrear (1857 - 1940) bortført fra Afrika til USA 50 år etter at import av slaver til landet ble forbudt. Hun ble den siste gjenlevende fra 350 år med transatlantisk slavehandel. Foto gjengitt med tillatelse av Johnny Crear.
– Når jeg tenker på alt hun var igjennom blir jeg sint og rystet, sier Matildas barnebarn til ABC Nyheter.
Ingen skulle få vite hva som befant seg om bord da den 24 meter lange skonnerten Clotilda ankom de amerikanske sørstatene sommeren 1860. Seks uker hadde gått siden skipet hadde forlatt Afrikas vestkyst og krysset Atlanterhavet på vei mot sin endelige destinasjon. Den menneskelige lasten var forvist til lasterommet.
Nå hadde Clotilda endelig nådd Alabama. I nattens mulm og mørke snek den seg forbi havnebyen Mobile, fortsatte oppover elva og langt inn i sumplandskapet.
Her ble den dyrebare lasten fraktet i land ved hjelp av elvebåt. 110 menn, kvinner og barn hentet ulovlig fra en slavehavn i det som i dag er Benin, på Afrikas vestkyst.
En av dem var to år gamle Matilda McCrear. Da hun døde 83 år gammel i januar 1940 var hun den siste gjenlevende slaven i USA etter 350 år med transatlantisk slavehandel.
Solgt og adskilt
Det er den britiske forfatteren og universitetslektoren Hannah Durkin fra Universitetet i Newcastle som i en ny studie, har avdekket den tidligere ukjente historien til Matilda McCrear.
– Matilda var bare to år da hun sammen med moren Gracie og tre søstre ble kidnappet og kjøpt av Clotildas kaptein William Foster. Matildas to brødre ble igjen i Afrika og faren ble trolig drept, forteller Durkin til ABC Nyheter.
Prøvelsene var ikke over da den vesle familien ankom USA. Vel framme i Alabama ble Matilda, søsteren Sallie på ti år og moren kjøpt av en rik plantasjeeier ved navn Memorable Creagh som en commodity, en vare. Og for andre gang på få uker opplevde familien å bli ytterligere splittet.
– Matildas to eldre søstre ble solgt til noen andre. Hun hørte aldri fra dem igjen, forteller Durkin.
Durkin tror følelsen av å bli adskilt fra familien slik må ha vært helt ubeskrivelig vond. Hun forteller at Matilda og søsteren forsøkte å rømme fra plantasjen året etterpå, men at de ble sporet opp av hunder og pågrepet.
Barnebarnet: – Jeg blir sint
Durkin har tidligere identifisert en kvinne ved navn Redoshi Smith som den siste gjenlevende slaven fraktet fra Afrika og til USA. Smith døde i 1937.
Matilda overlevde altså ytterligere tre år. Hun døde i Selma, Alabama i januar 1940, 83 år gammel.
– Jeg visste at det fantes en nekrolog om Redoshi i en gammel utgave av lokalavisen Selma Times-Journal. Da statsarkivet i Alabama endelig digitaliserte utgivelsene i fjor sommer, ble jeg overrasket over ikke bare å finne nekrologen til Redoshi, men også et intervju med Matilda.
Det var slik hun klarte å begynne å nøste opp i historien til den imponerende, svarte kvinnen.
Matilda McCrears barnebarn, Johnny Crear (83), kjente ikke til denne delen av bestemorens historie da Hannah Durkin tok kontakt.
– Jeg visste ikke at hun kom hit til landet med Clotilda. Jeg visste at hun var fra Afrika, men ikke fra hvilket land, sier Crear til ABC Nyheter.
Han forteller at han var tre år da bestemoren døde, og at han ikke har noen minner av henne.
– Det har vært fint å lære mer om de involverte slavehandlerne som jeg ikke kjente til. Og så har jeg reflektert over hva for en grusom praksis slavehandel er. Når jeg tenker på alt min bestemor og hennes familie har vært igjennom blir jeg sint og rystet, sier han.
Barnebarnet Johnny Crear kjente ikke historien til bestemoren da Hannah Durkin tok kontakt. – Jeg blir rystet, sier han til ABC Nyheter. Foto brukt med tillatelse av Johnny Crear.
– En sterk kvinne
Fem år etter Clotilda ankom USA ble slaveriet avskaffet. Fire millioner slaver i USA ble befridd, men fikk ikke noen jord å leve av. Friheten deres var dermed først og fremst på papiret, og mange endte opp med å fortsette å jobbe for sine tidligere eiere, låst fast i en uendelig sirkel av gjeld og arbeid.
Slik var det med Matildas familie også. De bosatte seg i byen Athens, som på den tiden hadde 369 rike hvite landeiere og 3000 svarte arbeidere. Og som 14-åring fikk hun en datter med en hvit mann. Senere kom to til med samme mann. Omstendighetene er ikke kjent.
I desember 1879 døde Matildas mor Grazie av tuberkolose. Senere ble byen Athens fullstendig rasert av en tornado. Mathilda tok da med seg familien og flyttet lengre sør i delstaten. Hun ble aldri rik, men rundt 1900 klarte hun å opparbeide seg nok ressurser til å leie en egen farm.
Matilda giftet seg aldri. I stedet hadde hun et forhold over flere tiår med en hvit mann fra Tyskland som hun fikk 14 barn med. På grunn av datidens raselover ville de blitt straffet med fengsel om de hadde formalisert forholdet. Hun byttet også etternavn til McCrear, kanskje for å vise en form for uavhengighet fra navnet hun fikk mens hun var regnet som en av Memorable Creaghs eiendeler.
Barnebarnet Johnny Crear forteller til ABC Nyheter at han har hørt fra andre familiemedlemmer at hun var en sterk kvinne.
Det stemmer godt med funnene til Hannah Durkin.
– Inntrykket mitt er at hun var en bemerkelsesverdig sterk kvinne. Livshistorien hennes er så tragisk og urettferdig, likevel klarte hun å stå i mot. Hun var stolt av sin vestafrikanske identitet, og mot slutten av livet kjempet hun også for kompensasjon, sier hun til ABC Nyheter.
Kjempet mot overmakten
Selv om Matildas skjebne var uløselig knyttet til en ufrivillig reise hun ble tatt med på som toåring, sier reisen hun selv valgte å ta som 73-åring noe om kraften som bodde i henne.
Fra et barnebarn hadde hun hørt om veteraner fra første verdenskrig som endelig hadde fått utbetalt bonus for sin krigsinnsats. Denne nyheten inspirerte henne til å gå de 30 kilometrene til nabobyen Selma for å spørre myndighetene om hun ikke hadde krav på en form for kompensasjon hun også, etter alt hun hadde vært gjennom.
Rett før jul 1931, i en tid med mye rasisme og raseskille, der personer av afrikansk bakgrunn kunne henrettes uten rettergang, sto hun foran en hvit dommer i det segregerte sør og hevdet sin rett. Som bevis for at hun fortalte sant viste hun fram rituelle arr på venstre kinn, et vitnesbyrd om at hun tilhørte Joruba-folket og ikke var født i USA.
Matilda nådde ikke fram med kravet.
Men bare tanken på at en tidligere slave, som attpåtil var en eldre, svart kvinne, kunne tro at det var mulig å få erstatning for slaveriet, var så uhørt i det dype Sør at en journalist fra en lokalavis bestemte seg for å møte Matilda og skrive om saken.
Det var dette intervjuet som gjorde at Hannah Durkin kom på sporet av Matilda.
Skyldfølelse
Durkin forteller til ABC Nyheter at oppdagelsen fikk henne til å kjenne skyldfølelse.
– Ja, jeg følte skyld. Det var veldig lett å spore opp dødsattesten hennes og finne ut at hun døde i 1940. Og her var jeg og hadde skrevet om Redoshi som den aller siste overlevende fra den transatlantiske slavehandelen, sier Durkin.
– Jeg innså at jeg var nødt til å fortelle Matildas historie også. Særlig ettersom hun kjempet forgjeves for å bli anerkjent og kompensert for det hun hadde blitt utsatt for.
Dødsattesten oppga at Matilda døde 13. januar 1940. Den nevnte også adressen hun hadde bodd på og hvor hun var begravet. Men den kom også med feilaktige opplysninger knyttet til Matilda McCrears identitet.
Blant annet hadde den endret Matildas etternavn tilbake til Crear, navnet på slaveeieren hun ble kjøpt av 80 år tidligere.
Attesten hevdet dessuten at hun var født 12. oktober 1894 i Nord-Carolina, en påstand som bommet med 36 år og flere tusen kilometer på både tid og sted. Og enda viktigere: En påstand som nektet henne historien som tidligere slave og overlevende fra Clotilda.
Ifølge Hannah Durkin er dette bare nok et eksempel på hvordan arkivene tilsynelatende bevisst har forsøkt å stilne stemmene til kvinnelige slaver.
Saken fortsetter under bildet
Et maleri av Clotilda langs innfartsåren til byen Africatown i Alabama. Her bosatte flere av afrikanerne som ble bortført av slaveskipet seg. Foto: AP / NTB scanpix.
Clotilda
Minst 10,7 millioner svarte slaver ble fraktet fra Afrika til Amerika de 350 årene den transatlantiske slavehandelen varte. Av disse anslås det at rundt 389.000 ble sendt til et liv i slaveri i USA mellom 1600-tallet og 1860.
ABC Nyheter har tidligere skrevet om den første generasjonen slaver som ble fraktet til den første generasjonen av afrikanere som ble bortført fra sitt hjemland for å ende opp som slaver i «Den nye verden».
De som seilte med «Clotilda» var de siste man kjenner til som ble tvunget til å legge ut på denne reisen.
På den tiden skonnerten Clotilda fraktet over de siste slavene fra Afrika hadde USA offisielt hatt forbud mot slik import og handel i 50 år.
Bakgrunnen for den ulovlige ferden skal ha vært et veddemål inngått mellom rike hvite menn om at de likevel skulle klare å importere slaver under nesen på myndighetene.
Historikere og arkeologer antar at skipet etterpå ble senket for å fjerne bevis for smuglingen. Likevel har slavereisen endt opp som den best dokumenterte på den vestlige halvkule.
Dannet egen by
Da slaveri ble avskaffet i 1865, bygget mange av de som kom med slaveskipet seg et eget lite sted få kilometer nord for Mobile, Alabama – kjent som Africatown. Her bor flere etterkommere fortsatt. Et stor maleri av Clotilda pryder betongmuren ved motorveien inn til byen, og gir innbyggerne en forankring til historien.
I mai 2019 ble skipet funnet på bunnen av Mobile-elven i Alabama.
Saken fortsetter under bildet
Restene av Clotilda ble nylig funnet i elven Mobile. Foto: AP / NTB scanpix.
– Historien om min bestemor gir meg blandede følelser, sier barnebarnet Johnny Crear.
– Hadde hun ikke blitt fraktet hit, hadde ikke jeg vært her i dag. Men det er tungt å lese alt hva hun opplevde.
I en lengre artikkel i National Geographic forteller en ekspert på afrikansk kultur at arrene Matilda hadde på sitt venstre kinn ikke bare er et bevis for hvor hun kom fra. De forteller også hva som var hennes egentlige navn.
Àbáké – «født for å bli elsket av alle».
Det inderlige ønsket foreldrene hadde for et barn skjebnen hadde andre planer for.
Ifølge en FN-rapport fra 2016 estimeres det med 40,3 millioner ofre for menneskehandel i dag. De fleste av dem er kvinner og jenter. Det anslås at denne handelen genererer nærmere 1300 milliarder norske kroner hvert år.