<p>Sammen med sin mor og søsken ble Matilda McCrear (1857 - 1940) bortført fra Afrika til USA 50 år etter at import av slaver til landet ble forbudt. Hun ble den siste gjenlevende fra 350 år med transatlantisk slavehandel. Foto gjengitt med tillatelse av Johnny Crear.</p>
<p>Sammen med sin mor og søsken ble Matilda McCrear (1857 - 1940) bortført fra Afrika til USA 50 år etter at import av slaver til landet ble forbudt. Hun ble den siste gjenlevende fra 350 år med transatlantisk slavehandel. Foto gjengitt med tillatelse av Johnny Crear.</p>

Matilda var den siste gjenlevende fra den transatlantiske slavehandelen

Sammen med sin mor og søsken ble Matilda McCrear (1857 - 1940) bortført fra Afrika til USA 50 år etter at import av slaver til landet ble forbudt. Hun ble den siste gjenlevende fra 350 år med transatlantisk slavehandel. Foto gjengitt med tillatelse av Johnny Crear.

– Når jeg tenker på alt hun var igjennom blir jeg sint og rystet, sier Matildas barnebarn til ABC Nyheter.

Ingen skulle få vite hva som befant seg om bord da den 24 meter lange skonnerten Clotilda ankom de amerikanske sørstatene sommeren 1860. Seks uker hadde gått siden skipet hadde forlatt Afrikas vestkyst og krysset Atlanterhavet på vei mot sin endelige destinasjon. Den menneskelige lasten var forvist til lasterommet.

Nå hadde Clotilda endelig nådd Alabama. I nattens mulm og mørke snek den seg forbi havnebyen Mobile, fortsatte oppover elva og langt inn i sumplandskapet.

Her ble den dyrebare lasten fraktet i land ved hjelp av elvebåt. 110 menn, kvinner og barn hentet ulovlig fra en slavehavn i det som i dag er Benin, på Afrikas vestkyst.

En av dem var to år gamle Matilda McCrear. Da hun døde 83 år gammel i januar 1940 var hun den siste gjenlevende slaven i USA etter 350 år med transatlantisk slavehandel.

Solgt og adskilt

Det er den britiske forfatteren og universitetslektoren Hannah Durkin fra Universitetet i Newcastle som i en ny studie, har avdekket den tidligere ukjente historien til Matilda McCrear.

– Matilda var bare to år da hun sammen med moren Gracie og tre søstre ble kidnappet og kjøpt av Clotildas kaptein William Foster. Matildas to brødre ble igjen i Afrika og faren ble trolig drept, forteller Durkin til ABC Nyheter.

Prøvelsene var ikke over da den vesle familien ankom USA. Vel framme i Alabama ble Matilda, søsteren Sallie på ti år og moren kjøpt av en rik plantasjeeier ved navn Memorable Creagh som en commodity, en vare. Og for andre gang på få uker opplevde familien å bli ytterligere splittet.

– Matildas to eldre søstre ble solgt til noen andre. Hun hørte aldri fra dem igjen, forteller Durkin.

Durkin tror følelsen av å bli adskilt fra familien slik må ha vært helt ubeskrivelig vond. Hun forteller at Matilda og søsteren forsøkte å rømme fra plantasjen året etterpå, men at de ble sporet opp av hunder og pågrepet.

Barnebarnet: – Jeg blir sint

Durkin har tidligere identifisert en kvinne ved navn Redoshi Smith som den siste gjenlevende slaven fraktet fra Afrika og til USA. Smith døde i 1937.

Matilda overlevde altså ytterligere tre år. Hun døde i Selma, Alabama i januar 1940, 83 år gammel.

– Jeg visste at det fantes en nekrolog om Redoshi i en gammel utgave av lokalavisen Selma Times-Journal. Da statsarkivet i Alabama endelig digitaliserte utgivelsene i fjor sommer, ble jeg overrasket over ikke bare å finne nekrologen til Redoshi, men også et intervju med Matilda.

Det var slik hun klarte å begynne å nøste opp i historien til den imponerende, svarte kvinnen.

Matilda McCrears barnebarn, Johnny Crear (83), kjente ikke til denne delen av bestemorens historie da Hannah Durkin tok kontakt.

– Jeg visste ikke at hun kom hit til landet med Clotilda. Jeg visste at hun var fra Afrika, men ikke fra hvilket land, sier Crear til ABC Nyheter.

Han forteller at han var tre år da bestemoren døde, og at han ikke har noen minner av henne.

– Det har vært fint å lære mer om de involverte slavehandlerne som jeg ikke kjente til. Og så har jeg reflektert over hva for en grusom praksis slavehandel er. Når jeg tenker på alt min bestemor og hennes familie har vært igjennom blir jeg sint og rystet, sier han.

Barnebarnet Johnny Crear kjente ikke historien til bestemoren da Hannah Durkin tok kontakt. – Jeg blir rystet, sier han til ABC Nyheter. Foto brukt med tillatelse av Johnny Crear.
Barnebarnet Johnny Crear kjente ikke historien til bestemoren da Hannah Durkin tok kontakt. – Jeg blir rystet, sier han til ABC Nyheter. Foto brukt med tillatelse av Johnny Crear.

– En sterk kvinne

Fem år etter Clotilda ankom USA ble slaveriet avskaffet. Fire millioner slaver i USA ble befridd, men fikk ikke noen jord å leve av. Friheten deres var dermed først og fremst på papiret, og mange endte opp med å fortsette å jobbe for sine tidligere eiere, låst fast i en uendelig sirkel av gjeld og arbeid.

Slik var det med Matildas familie også. De bosatte seg i byen Athens, som på den tiden hadde 369 rike hvite landeiere og 3000 svarte arbeidere. Og som 14-åring fikk hun en datter med en hvit mann. Senere kom to til med samme mann. Omstendighetene er ikke kjent.

I desember 1879 døde Matildas mor Grazie av tuberkolose. Senere ble byen Athens fullstendig rasert av en tornado. Mathilda tok da med seg familien og flyttet lengre sør i delstaten. Hun ble aldri rik, men rundt 1900 klarte hun å opparbeide seg nok ressurser til å leie en egen farm.

Matilda giftet seg aldri. I stedet hadde hun et forhold over flere tiår med en hvit mann fra Tyskland som hun fikk 14 barn med. På grunn av datidens raselover ville de blitt straffet med fengsel om de hadde formalisert forholdet. Hun byttet også etternavn til McCrear, kanskje for å vise en form for uavhengighet fra navnet hun fikk mens hun var regnet som en av Memorable Creaghs eiendeler.

Barnebarnet Johnny Crear forteller til ABC Nyheter at han har hørt fra andre familiemedlemmer at hun var en sterk kvinne.

Det stemmer godt med funnene til Hannah Durkin.

– Inntrykket mitt er at hun var en bemerkelsesverdig sterk kvinne. Livshistorien hennes er så tragisk og urettferdig, likevel klarte hun å stå i mot. Hun var stolt av sin vestafrikanske identitet, og mot slutten av livet kjempet hun også for kompensasjon, sier hun til ABC Nyheter.

Kjempet mot overmakten