Signeringen av dokumentet ble skjebnesvangert for millioner

I slutten av november 1781 kastet den engelske kapteinen Luke Collingwood på slaveskipet «Zong» 132 syke slaver over bord fordi de hadde større verdi som forsikringspremie. Collingwood hadde kun forsikret slavene mot å dø av drukning, ikke av sult, og regnestykket hans var klart: Han ville få utbetalt mer penger for tap av last enn om slavene skulle selges som defekt vare på slavemarkedet.

Forsikringsselskapet nektet først å utbetale pengene, ettersom Collingwood selv hadde kastet slavene over bord. Men skipets eier gikk rettens vei og fikk medhold i at en kaptein har lov til å skille seg av med varer, når det handler om skipets og besetningens sikkerhet.

Episoden er rystende, men bare én av mange fra århundrene der europeiske kjøpmenn og stormakter tjente seg søkkrike på å frakte afrikanske slaver over Atlanteren og til de lukrative plantasjene i Amerika.

I dag er det nøyaktig 500 år siden den 18 år gamle kong Karl V (1500 til 1558) av Spania signerte et charter, et skriv, som ga tillatelse til å transportere slaver direkte fra Afrika til Amerika.

Millioner ble rammet

Den skjebnesvangre tillatelsen skulle resultere i at minst 10,7 millioner svarte slaver ble fraktet mellom de to kontinentene i løpet av de påfølgende 350 årene. Ytterligere 1,8 millioner skal ha mistet livet under overfarten med slaveskipene, hvor slavene satt lenket sammet tett i tett under grusomme forhold.

Les også: – USA er bygd på folkemord og slaveri

Dette charteret ga tillatelse til å frakte 4000 slaver direkte fra Afrika til Amerika. Det ble utstedt 28. august 1518 og skulle vise seg å bli skjebnesvangert for mange millioner mennesker. Foto: The Lowcountry Digital History Initiative.

Charteret førte ikke bare til at millioner av mennesker ble bortført - der de som overlevde måtte belage seg på et liv i underkastelse og smerte. Det førte også til en politisk og miliær destabilisering av store deler av et helt kontinent.

– Den transatlantiske slavehandelen har naturligvis hatt store demografiske konsekvenser, men også skapt sosiale strukturer og kulturelle forestillinger som for eksempel rasisme, som vi fortsatt ser konsekvensene av i dag, forteller historiker Siv Falang Gravem, forfatter av boka «Troens slaver», til ABC Nyheter.

Innbringende virksomhet

I charteret utstedt av Karl V den 28. august 1518, ga den spanske kongen tillatelse til den flamske aristokraten Laurent de Gouvenot til å frakte «4000 negerslaver både mannlige og kvinnelige» til øyene i Karibia og «det amerikanske fastlandet som enten er eller vil bli oppdaget». Slavene skulle fraktes fra vestkysten av Afrika, ifølge charteret.

Karls avgjørelse om å etablere en direkte og mer økonomisk bærekraftig rute for slavehandelen mellom Afrika og Amerika, førte til en fundamental endring i virksomheten og omfanget av den grusomme menneskehandelen.

Karl V av Spania 1500-1558), malt rundt 1520.

Slaver hadde blitt sendt over Atlanteren også før det skjebnesvangre charteret ble signert for 500 år siden. Men de første årene etter Columbus steg i land i Amerika i 1492, var det vanlig at afrikanske slaver ble fraktet til Spania eller Portugal først. Deretter ble de sendt videre til sukkerplantasjene i Karibia.

Selv om charteret har vært kjent for historikere i mer enn 100 år, visste man ikke før inntil nylig om slaveferdene Karl V tillot virkelig ble gjennomført.

Fant bekreftelse i arkiver

En ny og foreløpig upublisert studie viser imidlertid at ferdene ble gjennomført, både i 1519, 1520, mai 1521 og oktober 1521, skriver avisen Independent.

Det er de to historikerne David Wheat ved Michigan State University og Marc Eagle ved Western Kentucky University, som i løpet av de siste tre årene har gått gjennom spanske arkiver og funnet dokumenter som bekrefter ferden.

Dokumentene forteller at de fire første slavereisene over Atlanterhavet foregikk fra den portugisiske handelsstasjonen Arguin, utenfor kysten av det som i dag er det afrikanske landet Mauritania, til øya Puerto Rico i Karibia.

Les også: Marsj mot menneskehandel og slaveri i 18 norske byer

Ifølge dokumentene skal det ha vært henholdsvis 60, 54 og 79 afrikanske slaver med på de tre første turene over Atlanterhavet. Ifølge Independent er det trolig at det også har foregått turer fra Arguin til øya Hispanola (dagens Haiti og Den dominikanske republikk).

Kart som slavehandelen ut av Afrika i perioden 1500-1900. Illustrasjon: slavevoyages.org.

Øya Arguin lå rett utenfor kysten av en sannsynlig slaverute som på den tiden foregikk mellom flere vestafrikanske stater, som solgte krigsfanger som slaver til arabiske stater i Nord-Afrika. Slik sett kan man si at den transatlantiske slavehandelen var et biprodukt av den allerede etablerte arabiske slavehandelen, som anslagsvis rammet mellom 12-14 millioner afrikanere.

Ofte var det Afrikas konger og høvdinger som solgte sine egne slaver videre, men det var først i møtet med vestlig kapitalisme at slaveriet fikk et industrielt format.

De europeiske kjøpmennene kjøpte gjerne slavene for bomullsklær, glassperler og ikke minst geværer. Nettopp salget av våpen fikk handelen med slaver til å eksplodere. Ingen lokale hødvinger hadde råd til å la deres fiender få maktovertaket. Derfor fanget høvdingene flere og flere slaver for å sikre seg de livsnødvendige geværene.

Dette, igjen, utløste en hel serie av grusomme konflikter og interne stridigheter mellom afrikanske stammer og riker, skriver Independent i en lengre artikkel i anledning charteret som ble utstedt for 500 år siden i dag.

Også Norge deltok

Minnesmerke over «Fredensborg»s forlis, på Øyna på Tromøy Foto: Anita A.Mechlenborg.

Skip fra mange land deltok i den innbringende og lukrative slavehandelen. Særlig Storbritannia, Portugal, Frankrike og Spania.

Også danske og norske skip var med, de hundreårene Norge og Danmark var ett rike.

Den dansk-norske slavehandelen foregikk fra 1660-tallet til 1803 og inkluderte utskiping av 100.000 slaver fra fortene i den dansk-norske kolonien Gullkysten, dagens Ghana, til Karibia hvor de ble solgt i de danske koloniene.

Ett av skipene som deltok i den dansk-norske slavehandelen var fregatten Fredensborg, som sank utenfor Arendal i 1768. Takket være bevarte journaler, protokoller, dykkerfunn og utgravninger regnes Fredensborg i dag som det best dokumenterte slaveskipet som er gjenfunnet som vrak. Den kan også nevnes at den norske krigshelten Tordenskiold startet karrieren som matros på et slaveskip.

Les også: Dansk-norsk kolonivelde avviklet for 100 år siden

Saken fortsetter under bildet

Et maleri fra 1830 av den tyske kunstneren t Johann Moritz Rugendas forsøker å vise scenen Rungenda selv hadde vært vitne til om bord på et slaveskip.

Helvete på jord

Den månedslange sjøreisen over Atlanterhavet var som helvete på jord. I iveren etter maksimal fortjeneste, hadde slavekapteinene to muligheter: De kunne enten frakte færre slaver under bedre forhold for å redusere sykdom og død, eller så kunne de stappe skipet til bristepunktet ut fra prinsippet om at jo flere slaver, desto større profitt. De valgte ofte det siste.

På et typisk slaveskip under den transatlantiske handelens storhetstid var gjerne barn og små voksne plassert i baugen, hvor plassen var trangest. Mannlige slaver ble lenket parvis ved hender og føtter for å unngå opptøyer. På noen skip gikk det ti slaver på tre kvadratmeter. Dekkene var så lave at de ikke kunne sitte oppreist eller snu seg. For de afrikanske slavene om bord i disse skipene var hverdagen preget av død og ydmykelse, sykdom, sult og lumske kapteiner. Slavekvinnene lå ofte plassert for seg selv. Her lå de til fri benyttelse for fartøyets fulle sjømenn.

Det ble sagt at sjøfolk kunne kjenne stanken fra et slaveskip en nautisk mil unna.

Les også: Nya Sverige - Drømmen om et svensk Amerika

Mange døde underveis

På de fleste slaveskipene døde mellom 5 og 20 prosent av slavene og besetningen. Lenket sammen under dekk i månedsvis i grusom trengsel og svekket av fortvilelse, ble afrikanerne ofre for sykdommer og infeksjoner.

Slavehandelen var naturlig nok en katastrofe for Afrika. Den arabiske slavehandelen hadde allerede hatt en svært negativ påvirkning på det afrikanske kontinentet. At europeiske riker også begynte å handle slaver de kunne bruke i «Den nye verdenen», gjorde situasjonen enda verre.

Les også: Dansker vil si unnskyld til slaveetterkommere

Saken fortsetter under bildet

Illustrasjon som viser hvordan slavene kunne stables for å utnytte plassen best mulig om bord på skipene.

– Bunnet ikke i hat

I dag ser vi på skissene over slaveskipene og lurer på hvordan verden kunne lukke øynene så lenge. Men selv om den atlantiske slavehandelen var grusom, bunnet den ikke i hat mot afrikanere, skriver forfatter Yuval Noah Harari i den prisbelønte boka «Sapiens». Han mener grunnlaget var likegyldighet. Få stoppet opp for å tenke på skjebnen til de afrikanske slavene.

Den ubarmhjertige hendelsen og den oppsiktsvekkende dommen etter at kaptein Collingwood kastet 132 afrikanere over bord i november 1781, var med på å bidra til en opinion mot slavehandelen i Storbritannia. Beretninger og øyenvitneskildringer fra andre, både slaver og europeere, bidro også. Men det skulle fortsatt ta mange tiår før slavehandelen mellom Afrika og Amerika opphørte. I Storbritannia forbys slavehandelen i 1807, men blir først avskaffet i 1838. I USA avskaffes det i 1865, mens det i Danmark forbys i 1803 og avskaffes i 1848.

Flere slaver i dag

Til tross for at den transatlantiske slavehandelen tok slutt på 1800-tallet, og slaveriet formelt ble avskaffet i 1865 (i USA), finnes det flere slaver i dag enn noen gang før i historien.

Ifølge en FN-rapport fra 2016 estimeres det med 40,3 millioner ofre for menneskehandel i dag. De fleste av dem er kvinner og jenter. Det anslås at disse genererer nærmere 1300 milliarder norske kroner hvert år.

Les også: Rapport: – 9.000 mennesker er slaver i Norge

Kilder: Independent, Illustreret Videnskab Historie, Sapiens, New York Times , Aftenposten, Wikipedia