Video: Biologer og psykologer er enige: Dette er lykke og slik finner vi den.
Eksperter: Slik kan du trene lykkemuskelen
For å unngå at hverdagen oppleves som et evinnelig nederlag bør vi tenke som bronsemedalje-vinnere og se mening i de små tingene, oppfordrer ekspert. I tillegg bør vi vokte oss for ønsker som går i oppfyllelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg tenker vi må ta lykken på alvor. Da snakker jeg ikke om i betydning av det rosenrøde lykkebegrepet vi gjerne forbinder det med, men heller om det gode liv, sier Espen Røysamb, professor ved Psykologisk institutt og forfatter av boka «Bli lykkeligere».
– Hvis vi spør oss selv hva vi ønsker i livet, både for vårt eget og for de vi er glade i, så kan vi ha mange ønsker. Et generelt svar er at man ønsker seg et godt og langt liv. Det handler om en grunnfølelse av trivsel, en trygg og god hverdag, det handler om entusiasme, engasjement og være på vei mot noe. Det handler om glimt av lykke, enten det er kaffekoppen rundt frokostbordet, på vei til et seminar, prat med barn eller hva det måtte være. Og så handler det om relasjoner, både de gode og de dårlige.
Røysamb opplever at det er et lite paradoks ute og går i forhold til det å jakte på lykke. For hvis vi konstant leter etter lykken, så blir vi ikke nødvendigvis lykkelige.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Lykken kommer nærmest som en bivirkning av å gjøre de rette tingene eller være på vei mot noe. Det er et signalsystem som sier oss at nå er noe bra. Akkurat som hvis vi blir redde eller engstelige – det er tegn på at noe er farlig eller skummelt rundt oss. Positive følelser er et sikkert signal til oss om at noe er bra, og sånn sett er det en bivirkning, det er motiverende og det driver oss videre.
Fornøyd kontra lykkelig
Hva skal til for å leve et lykkelig liv, ligger lykken lettere tilgjengelig for dem som evner å se mening i de små tingene, og finnes det noe universelt svar på hva lykke egentlig er for mennesket?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette var bare noen av spørsmålene som sto på agendaen da Nationaltheatret i samarbeid med Universitetet i Oslo inviterte til frokostmøte en tidlig februarmorgen der lykke var tema, inspirert av forestillingen «Lykkedager» av Samuel Becket.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til Røysamb besto panelet av Dag Hessen, professor og forfatter ved Institutt for biovitenskap, og Olav Torbjørn Skare, dramaturg ved Nationaltheatret.
(Saken fortsetter under)
Linn Stalsberg (forfatter og journalist) var ordstyrer for samtalen der panelet besto av Olav Torbjørn Skare (dramaturg ved Nationaltheatret), Dag Hessen (professor og forfatter, Institutt for biovitenskap, UiO) og Espen Røysamb (professor ved Psykologisk institutt, UiO og forfatter). Foto: Roger Grosvold / ABC Nyheter
På spørsmål fra ordstyrer Linn Stalsberg om hvordan han vil definere lykke ut fra et biologisk standpunkt, svarer Hessen at det først og fremst er den økte aktiviteten av hormoner dopamin og adrenalin i hjernen som gir oss de euforiske øyeblikkene.
– Jeg tenker terskelen for lykke bør ligge ganske høyt, man må skille mellom det å være fornøyd og det å være lykkelig. Det er en grunn til at vi har disse belønningshormonene – det er jo nettopp fordi at når vi gjør noe som gjør oss lykkelige så er det i utgangspunktet noe som er bra for oss og da søker vi mer av det, forklarte Hessen før han fortsatte:
– Man kan selvfølgelig få denne følelsen på kunstig vis ved hjelp av dop. Men i det vanlige livet så finner vi dette for eksempel i kjærlighet og elskov. Det er de klassiske stedene hvor alle kan si at dette var noen øyeblikk av lykke.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Genene dine har mye å si for hvor lykkelig du er
Tenk som en bronsevinner
I boken «Bli lykkeligere» skriver Røysamb at man kan øve seg på å bli lykkeligere, at man kan trene på lik linje med å spille instrument eller være flink til å jogge. Men hvis lykken er noe som kommer som en bivirkning, hvordan kan man da øve?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noe man har forsket mye på i senere år, er hvordan man kan trene lykkemuskelen og hvordan bli kvitt lykketyvene. Et eksempel på en øvelse som ser ut til å være effektiv, er takknemlighetsøvelser. Hver dag skal man tenke på tre gode ting og dermed aktivere takknemligheten for det som er bra.
Som et eksempel trekker han frem studier som gjort på medaljevinnere i OL der det undersøkes hvem på pallen som er mest fornøyd med resultatet. Dette gjøres både gjennom intervjuer, men også hvor uavhengige observatører vurderer hvor mye de smiler mens de står på pallen.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Therese Johaug jubler på førsteplass etter seier på 10 km fellesstart under verdenscupen i Falun 9. februar. På andre plass kom svenske Ebba Andersson, mens Heidi Weng sikret bronse. Foto: AFP
– Gullmedaljevinnerne er aller mest fornøyd, de rapporterer det når de svarer og de smiler de bredeste smilene. Men av sølv- og bronsevinnerne er det sistnevnte som er lykkeligst. Det handler antagelig om det vi kaller kontrafaktisk telling – vi tenker ikke på det som faktisk skjedde, men det som kunne ha skjedd. Så sølvvinnerne tenker på gullet som glapp, mens bronsevinnerne tenker på fjerdeplass som de slapp unna, de kom på pallen.
Røysamb mener vi alle har evnen til å tenke kontrafaktisk der vi tenker det som ikke skjedde.
– Hvis vi går rundt og tenker som sølvmedaljevinnere hele tiden, da er hverdagen et nederlag. Gullet glapp hver eneste dag. Men hvis vi trener oss opp på å tenke som bronsevinnere, så er vi på pallen.
Forbannelsen i ønskets oppfyllelse
Dag Hessen tror at det å være underveis av og til kan være lykke hvis du komplementerer et eller annet. Det å oppnå målet kan gi en kort følelse av lykke, og det kan komme av mange ting.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Nettopp det å ha funnet den rette kan det vise seg at forbannelsen ligger i ønskets oppfyllelse. Denne forelskelsens rus, denne intense lykkefølelsen som man har i et ferskt parforhold, vedvarer jo ikke. Da kommer parvinningshormonet som kan gjøre at vi er glade sammen, glad i barna, glad i partneren og alt dette som gjør hverdagen godt å leve, men som kanskje ikke gir den samme euforiske lykken.
– Men det er bra, for den euforiske lykkefølelsen er utmattende på lang sikt. Det er jo ikke meningen at den skal være der konstant.
(Saken fortsetter under videoen)
Video: Uavbrutt lykke: – En konstant vedvarende orgasme høres forferdelig ut:
På spørsmål om hvor mye tid og krefter vi skal bruke på å søke lykken for oss, svarer Hessen at det er noe med det å ikke alltid innbille seg at gresset er grønnere på den andre siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men av og til er det jo et område hvor gresset definitivt er brunt. Noen vil da søke ut, mens andre må lete etter de små glimtene av lykke. Da kan man oppleve at lykken er relativt.
Les også: Dette gir mer lykke enn kyssing og fotball
Lykke i sosiale medier
Når vi blar oss gjennom Facebook eller ser på bilder folk har delt på Instagram, kan det være lett å kjenne på at «alle andre» har det mye bedre enn en selv og at den lykken man eventuelt kjente på, skrumper inn med rekordfart.
Espen Røysamb mener sosiale medier som Facebook og Instagram påvirker oss i retning av å tenke som sølvmedaljevinnere på gullet som glapp, på det vi ikke har. Foto: Roger Grosvold / ABC Nyheter
Røysamb mener det handler om at vi blir konstant utsatt for et press som prøver å påvirke oss i retning av å tenke som sølvmedaljevinnere på gullet som glapp, på det vi ikke har.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er det motsatte av det vi bør gjøre. Det er på Facebook vi ser alle de lykkelige menneskene og alt som skjer der, vi åpner en avis og ser annonser for alle de fantastiske stedene vi burde reise eller en ny bil eller flatskjerm-tv vi burde hatt. Alt det som gjør at vi tenker «hvis bare». Det kan handle om å pusse opp kjøkkenet eller gå ned tre kilo. Samtidig vet vi jo at disse tingen vi ønsker oss gir en kortvarig lykke. Hvis du pusser opp kjøkkenet så er du lykkelig i snitt tre måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Når penger ikke kan kjøpe lykke
Video: Dette gjør sosiale medier og spill med lykken vår:
Ring en venn
Så hvordan skal vi kunne bli lykkelige? På det spørsmålet har Røysamb et enkelt svar: Ring en venn.
– Det ligger forferdelig mye i gode relasjoner. Det er noe å kunne bety noe for andre og det er noe med å ta imot og vite at den andre bryr seg om oss. Relasjoner handler ikke om å ha flest mulige, det handler om kvaliteten på relasjonen. I motsetning til et nyoppusset kjøkken så er relasjoner noe som stadig utvikler seg, de blir aldri ferdig utviklet. Så jeg tenker det å investere i relasjoner er det beste rådet.
– Et annet svar er å tenke på disse tre gode tingene som skjer hver dag, alternativt tenke som bronsevinnere på det som kunne vært verre.
Dag Hessen anbefaler på sin side å søke den bærekraftige lykken.
– Den CO2-frie, kortreiste, nære lykken som ofte er like mye et spørsmål om fraværet av ting som nærvær av ting. Nettopp den hedonistiske lykken er det som langt på vei har brakt oss inn i uføret. Så styr bort fra den og velg heller den kortreiste: grønn, sosial og bærekraftig lykke.
