Grete Roede fyller 80 år: –  Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle få oppleve

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har gjort braksuksess som slankepioner, konkurrert ut en amerikansk gigant og mottatt Kongens fortjenstmedalje. Grete Roedes stolteste øyeblikk kom imidlertid da hun trakk seg tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grete Roede har ikke hatt for vane å gjøre opp status ved tidligere jubileer. Men nå som hun fyller 80 år har hun tenkt mye på livet hun har levd.

– Da tenker jeg på hvor lenge jeg har levd og på tidsepoken jeg har levd i. Det er ikke mange som lever i en periode med like rivende rask utvikling som min generasjon, sier jubilanten til ABC Nyheter.

Som krigsbarn, født 21. januar i 1939, kan hun huske den tidens rasjoneringer og sparsommelighet. Hvordan hver nyvinning opplevdes veldig stort. Da telefon ble vanlig. Familiens første bil.

Hun minnes hvordan hun som mor, sydde og strikket klær til barna sine. Lappet det som ble ødelagt.

Kontrasten til dagens bruk og kast-samfunn er stor.

– Alt nytt var så stort. Det ble en fantastisk opplevelse. Nå er det nesten blitt en selvfølge at man får ny mobiltelefon hvert år. Det er veldig lite som føles veldig stort. Her har det vært en enorm forandring i min levetid, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter møter Grete Roede hjemme hos henne på Høvik i Bærum. Det er en snøtung formiddag, en liten uke før «slankedronningen» fyller 80 år.

– Du går glipp av utsikten, sier hun og peker mot vinduene i stuen.

Utenfor er en stor terrasse, som i dag er dekket av nysnø. Det som på en klarværsdag ville vært en nydelig utsikt mot Oslofjorden, er nesten bare hvitt.

Rett nedenfor kan vi skimte brygger. Om sommeren er det bare å gå rett ned å bade.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skummelt å tenke på, så jeg velger å la være

– Hva tenker du om at du nå blir 80 år?

– Det er flott at jeg har fått lov til å bli 80 år. Det hadde jeg ikke trodd da jeg fikk diagnosen. Jeg skal feire her hjemme med 34 gjester. Det er et godt tegn at jeg har overskudd til det, svarer Roede.

I 2016 fikk hun smerter i magen, som ikke ble borte. Det viste seg etter hvert å være eggstokkreft. Og da hun ble operert, hadde kreften allerede spredd seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er klart formen har gått opp og ned, og under cellegiftbehandlingen følte jeg meg veldig dårlig. Men stort sett har jeg hatt det bra og har energi nok til å få gjort mye. Det er ikke alltid jeg har så mye krefter, men jeg har jo heller ikke vært 80 år før.

Hun forklarer at hun har valgt ikke å tenke så mye på kreftsykdommen. Men at hun har vent seg til at hun ikke kan legge så langsiktige planer.

– Jeg har hatt så mange gode dager. Og jeg kan ikke ødelegge det ved å tenke på at det kanskje ikke vil fortsette å være godt.

Grete Roede blir blank i øynene. Hun bruker noen sekunder på å samle seg litt, før hun fortsetter å fortelle åpenhjertig.

– Det er skummelt å vite at man skal dø. Å tenke på hvilken vei kreften utvikler seg, hva som angripes neste gang. Lungene, hodet …? Kreft er en uforutsigbar sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slike ting er skummelt å tenke på, så jeg velger å la være. Og det har jeg styring på, stort sett.

Kjæreste med bestevennen

Leiligheten på Høvik har vært Roedes hjem i fem år. Den er pent innredet og romslig. Hun bor her alene. Kjæresten som hun har vært sammen med i ni år, bor et annet sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen
I 2007 ga Grete Roede ut boken «Lettere» hvor hun presenterer lette matoppskrifter og forteller historien om sine 30 år som slankegründer. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
I 2007 ga Grete Roede ut boken «Lettere» hvor hun presenterer lette matoppskrifter og forteller historien om sine 30 år som slankegründer. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

– Han er klippen min. Selv om han ikke bor her, er han alltid der for meg.

Roede ble enke i en alder av 55 år, da ektemannen døde av kreft. Da hun var 71 år ble hun kjæreste med en av sine nærmeste venner, Per.

– Vi er fadder for hverandres barn. Jeg ble kjent med ham gjennom mannen min. Og vi har vært bestevenner nesten hele mitt voksne liv.

– Når vi reiser til leiligheten min i Frankrike bor vi sammen.

Reisene dit er alltid et lyspunkt, forteller Roede.

– Der er gresset grønt. Og det er blomster. Det virker så godt på sinnet. Jeg var der en uke nå nettopp. Det var helt fantastisk. Strålende sol og det blå Middelhavet …

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der er ikke varmt, men det er masse lys.

Det siste ordet nærmest roper hun, som for å understreke hvor mye det betyr å få en pause fra mørketid i Norge.

– Det var ganske grusomt

Det var vinter og snø da husmoren Grete Roede for 45 år siden bestemte seg for å prøve noe nytt, og kastet seg ut i det som skulle vise seg å bli et slankeeventyr uten like.

I februar 1974 holdt hun sitt aller første slankekurs, i sitt eget hjem på Slemdal i Oslo. Hun hadde dekket bordet med duk, stearinlys og blomster. Mann og barn var sendt på dør.

Mediene fikk fort øynene opp for Grete Roedes slankekurs. Og oppslag som dette, fra VG i april 1974, bidro til hennes suksess. Faksimile: VG
Mediene fikk fort øynene opp for Grete Roedes slankekurs. Og oppslag som dette, fra VG i april 1974, bidro til hennes suksess. Faksimile: VG

– Guttene mine var store nok til at de kunne gå ut å leke. Men lille Jeanette måtte mannen min ta med seg ut i pulk, så jeg fikk huset for meg selv. Det siste jeg måtte gjøre var å sjekke at såpen på doen var ren, uten spor av disse små, skitne barnehendene, minnes Roede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åtte tapre kvinner møtte opp. De var skeptiske og den ferske kurslederen var kjempenervøs. Hun hadde selv hatt suksess med dietten hun skulle presentere, men aldri testet den på noen andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var ganske grusomt. Jeg hadde aldri gjort noe slikt før. Jeg ante ikke om det ville virke eller hvordan deltagerne ville reagere. Om de ville like å følge opplegget eller om de ville synes at det var tortur.

Uken etter snudde stemningen. Deltagerne hadde fått beskjed om ikke å veie seg hjemme.

– De skulle veie seg på min vekt da de kom tilbake. Jeg husker de sa ting som «Jeg har sikkert gått opp. Jeg har spist masse!» Men alle hadde gått mye ned.

– Jeg ble så glad. Og det gjorde de også.

Deltagerne fikk gode tilbakemeldinger hjemme og på jobb. Da kursets åtte uker var over, ville de ikke slutte.

– Det hadde jeg ikke tenkt på da jeg startet opp. Jeg måtte lage nye ukesmenyer og utvikle konseptet videre.

Trodde det var en døgnflue

Jungeltelegrafen gikk. Folk tok kontakt og ville delta på kurs. Roede ble fort varm i trøya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pressen kom på banen. Og med oppslag i media «var det gjort», som hun sier. Folk ville ha kurs andre steder i landet også. Først ute var Trondheim, så fulgte Roede opp i Bergen, Stavanger …

I 2000 fikk Grete Roede sammen med nå avdøde Grete Waitz overrakt Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningens for folkehelse. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
I 2000 fikk Grete Roede sammen med nå avdøde Grete Waitz overrakt Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningens for folkehelse. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det tok ikke lang tid før hun hadde stiftet Grete Roede AS, ansatt kontorpersonell og flyttet inn i egne kontorlokaler.

– Jeg hadde ikke forberedt meg på at det skulle bli så stort. Jeg skulle bare ha en liten gruppe hjemme på kurs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av det første året hadde Grete Roede 10.000 kursdeltagere.

– Jeg måtte jobbe døgnet rundt. Det ble etter hvert mange mennesker jeg skulle forholde meg til. Kursledere som skulle motiveres, strammes opp. Og hele tiden ble veien til mens jeg gikk.

– Når skjønte du at du hadde lykkes?

– Det skjønte jeg ganske fort siden det tok av på den måten det gjorde. Men jeg trodde det var en døgnflue. Jeg var sikker på at det kom til å dukke opp en pille eller noe som ville danke ut mitt opplegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utkonkurrerte amerikansk gigant

Det hadde ikke gått mange år før det amerikanske selskapet Weight Watchers kom til Norge for å prøve å få innpass på det norske slankemarkedet. Men det ville ikke Grete Roede ha noe av.

– Jeg mobiliserte mine kursledere. Jeg var sikker på at Weight Watchers ville prøve å rekruttere dem. Men vi tok konkurransen på alvor og kjempet imot. Da ble vi veldig norske, minnes hun med et smil.

Bare en av hennes kursledere lot seg rekruttere av konkurrenten. Og den amerikanske giganten fikk ikke fotfeste.

– Senere slo pulverdietter veldig an. Da trodde jeg det skulle være slutt på moroa vår, erindrer hun.

– Mange ble veldig slanke, men de føk opp igjen. Og etter ett år fikk vi dobbelt så mange deltagere tilbake som før pulverdiettene dukket opp.

Den «magiske» pillen som løser overvektsproblemet, har uteblitt. I Norge er det i dag vanligere å ha overvekt eller fedme, enn det er å være normalvektig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når dette temaet kommer på banen får slankepioneren en bekymret mine.

– Jeg synes det er skremmende. Særlig når jeg hører om eksperter som mener det er en god idé å flytte normen for hva som er normalvekt, så den blir høyere. Vi kan ikke gi oss på den måten, vi må fortsette å prøve å legge om livsstilen, sier hun.

Les mer: Norsk forsker mener det ikke er helseskadelig å være overvektig

– Ikke redd for å være dum

Av personlig egenskaper som har vært viktig for at slankekurset for åtte kvinner endte i en kjempesuksess, nevner 79-åringen blant annet evnen til å være entusiastisk og ha en sterk tro på det man gjør. Og at hun ikke var redd for å stå på og jobbe masse.

Hun tenker seg om litt, som om hun kvier seg for å bedrive selvskryt.

– Og så tror jeg at jeg ganske sikkert kan si at jeg er flink til å håndtere mange mennesketyper. Jeg er glad i mennesker. Jeg hadde like god kontakt med folk i nord, vest og sør ... Det er en viktig forutsetning. Det nytter ikke å bli høy på pæra og kommandere folk rundt i en sånn situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg var heller aldri redd for å være dum. Jeg ba om hjelp på områder der jeg trengte det.

– Jeg var jo bare en husmor som skulle være leder av et stort firma. Jeg måtte prøve meg frem og lære hele tiden.

Hele tiden var det viktig for Roede at kursopplegget hennes skulle være forståelig og tilgjengelig. Hun var redd for å bli «for prektig».

– Uttrykk som ja-mat, nei-mat og litt-mat, trivselsvekt og kosemerker kan kanskje få ernæringsfysiologer og akademikere til å grine på nesa. Men de har hatt sin virkning. Det er ord som har gått inn i språket, sier Roede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å være gründer innebar da, som nå, mye hardt arbeid. De fleste ferier og helger gikk med til å skrive nye planer og tenke ut nye oppskrifter og menyer. Hun hadde masse ideer. Og det var upløyd mark. «Som å gå i nysnø hele tiden.»

– Når jeg tenker tilbake på det nå er det kjempegøy. Men da handlet det bare om å henge i stroppen. Toget kjørte fortere enn jeg klarte å løpe, minnes Roede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gode hverdager og familie er viktigst

Nå er det lenge siden Grete Roede hoppet av toget og solgte seg ut av suksessbedriften. Men det hun bygget opp består. Årlig er om lag 35.000 deltagere på Grete Roede-kurs. Og siden oppstarten har omtrent en million nordmenn vært på kurs for å legge om livsstil og kosthold.

Roedes arbeid er anerkjent og hun er tildelt flere priser, blant annet Kongens fortjenstmedalje i gull i 2003.

(Saken fortsetter under)

ANERKJENT: I 2003 ble Grete Roede som mottager av Kongens fortjenstmedalje, invitert på slottet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ANERKJENT: I 2003 ble Grete Roede som mottager av Kongens fortjenstmedalje, invitert på slottet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Hva er ditt stolteste øyeblikk?

Roede lyser opp.

– Det var da Jeanette hadde sagt ja til å ta over etter meg.

– Jeg sto foran 250 kursledere på årskongressen i Trondheim og fortalte dem at jeg skulle slutte. Alle visste at jeg hadde mistet mannen min. Jeg hadde vært mer eller mindre borte fra jobben i et år, så de skjønte nok min beslutning. Men de visste ikke hvem som skulle ta over.

Hun forteller at det var to menn i bedriften som nok kunne vært aktuelle. Det var de to som endte med å kjøpe selskapet sammen med Roedes datter; stesønnen Erik og en markedssjef som hadde jobbet i selskapet i 20 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men så var det denne kvinnen, Jeanette, som nettopp var ferdigutdannet fysioterapeut. Da jeg presenterte henne som ny frontfigur i Trondheim brøt det ut spontan applaus. Alle reiste seg. Det var veldig stort for meg. Og for henne naturligvis. Da skjønte jeg at hun er velkommen. Det er nok det største som har skjedd. Da var jeg veldig stolt.

– Hva er viktigst for deg nå?

– Gode hverdager. Og familien min. Barn og barnebarn. Og kjæresten min.

Svaret kommer kontant.

Det er også sammen med familien den store 80-årsdagen skal feires.

– Jeg har masse venner også. Men det blir for mye for meg nå.

– Mest sannsynlig skal jeg gjennom en ny runde med cellegift om et par uker. Hvis jeg klarer å komme meg en gang til, blir det fest for venner, sier Grete Roede til ABC Nyheter.

Les også: – Må redusere porsjonsstørrelser på mat for å takle fedmeproblematikken