– Må redusere porsjonsstørrelser på mat for å takle fedmeproblematikken

Har man levd noen år har man antagelig lagt merke til at det finnes stadig flere store porsjoner og forpakninger tilgjengelig når det kommer til både mat og drikke.

Tidligere i høst publiserte det anerkjente forskningsinstituttet Cochrane en rapport som bekrefter at størrelsen på porsjoner, pakker, tallerkener, glass og bestikk påvirker vårt inntak av mat og drikke betydelig.

Etter en gjennomgang av 72 studier konkluderte forskerne med at de fleste spiser eller drikker mer når de får servert store porsjoner, sammenlignet med når de får mindre porsjoner, uten å legge merke til det.

Forskerne fra University of Cambridge og Oxford University regnet seg frem til at man ved helt å kutte ut de store porsjonene kunne redusere det daglige kaloriinntaket med 12-16 prosent blant voksne i Storbritannia og at inntaket kunne reduseres med 22-29 prosent blant voksne i USA.

Les også: – Fedme er en kronisk sykdom som er vanskelig å behandle

Tilbake til 1950-tallet

Denne uken publiserer forskerne bak rapporten en analyse i tidsskriftet BMJ, der de diskuterer hvilke tiltak som må iverksettes dersom man skal lykkes med å redusere tilgjengeligheten av store porsjoner. De mener dette er nødvendig fordi det vil kunne bidra til å begrense overinntak av mat og drikke og dermed forebygge fedme.

De skriver i BMJ at det kan være aktuelt å gå tilbake til størrelser på porsjoner og servise som tilsvarer dem man hadde på 1950-tallet.

For noen kaloririke produkter kan det være aktuelt å redusere porsjonsstørrelsen med mer enn 50 prosent, mener forskerne.

Forskerne foreslår følgende:

• Redusere størrelsen på porsjoner av mat og drikke som inneholder mye kalorier
• Redusere tilgangen til store porsjoner og pakninger, for eksempel fjerne den største porsjonen med drikke
• Plassere større porsjoner slik at de er mindre tilgjengelige i butikker og kafeer, for eksempel ved å ha mindre porsjoner ved kassa
• Begrense muligheten til at store porsjoner koster mindre relativt sett enn små porsjoner, og begrense tilbud på store porsjoner og pakninger
• Fremheve pakninger med enkeltporsjoner
• Begrense muligheten for å reklamere for porsjon- og pakningsstørrelse
• Sørge for å redusere størrelsen på tallerkener, kopper, glass og bestikk som brukes på selvbetjenings-steder og steder der mat og drikke serveres
• Designe servise som oppfordrer til mindre munnfuller
• Sette prisen på serviset i forhold til størrelsen

Les også: – Fettet du går ned forsvinner ut med pusten

– Små porsjoner oppleves som unormale

Selv om enorme porsjoner gjerne er noe man forbinder med USA, har vi heller ikke kommet unna utviklingen i vår del av verden, forklarer kostholdsekspert og helsefaglig rådgiver Erik Arnesen i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).

– Utviklingen i Norge har ikke vært undersøkt systematisk, men en undersøkelse fra Danmark viser at porsjonsstørrelsene i danske kokebøker har økt de siste 100 årene. Brusflaskene har jo blitt mye større de siste tiårene – 1,5 litersflasker fantes ikke før på 1980-tallet. For 30 år siden var 0,33 liter en «vanlig» flaske brus, men i dag har vi helt andre normer. 200 grams sjokoladeplater har også blitt mer og mer normalt. Et annet eksempel er smågodtposene, som i dag rommer flere kilo med godteri, sier Arnesen til ABC Nyheter.

Nok et eksempel er potetgull. Mens det for 30 år siden var slik at en normal pose inneholdt 100 gram og en økonomipose var opptil 250 gram, er det i dag poser med 150-200 gram som har blitt «normalt», mens det finnes poser som inneholder hele 400 gram.

Arnesen er skjønt enig med de britiske forskerne om at noe må gjøres, og gir sin fulle støtte til forslagene de kommer med.

– Når flere og flere produkter kommer i stadig større porsjoner, vil vi etter hvert føle at det er de små porsjonene som er unormale. De fornuftige porsjonsstørrelsene bør være det enkleste valget, sier han.

Les også: Derfor spiser du for mye

– Spiser opp uansett

Undersøkelser viser at mengden vi spiser i stor grad styres av eksterne «stimuli», slik som størrelsen på tallerkenen. Når vi tar mat på vår egen tallerken, spiser vi som regel opp omtrent 90 prosent av maten eller mer, uansett hvor stor tallerkenen er. Det er altså ikke slik at vi alltid bare spiser til vi blir mette, forklarer kostholdseksperten.

– LHL mener at matindustrien bør slutte å øke porsjonsstørrelsene på snacks og lignende, og heller se mer på hvordan de kan redusere dem. Mindre porsjonspakker har vist seg å redusere kaloriinntaket fra snacks og lignende. Dette kan være en vinn-vinn-løsning for matvarebransjen og forbrukerne: Folk slutter ikke å kjøpe produktene, men klarer å kontrollere hvor mye de spiser, sier Arnesen.

Han etterlyser også klar og tydelig merking fra produsentene som viser hva en porsjon er, og at porsjonsanbefalingen som står på pakken må være realistiske, slik at forbrukerne får hjelp til å ta bedre valg.

– I tillegg bør helsemyndighetene, opplysningskontorer, matindustrien og andre sammen jobbe om å kommunisere til forbrukerne hva en riktig porsjon er, sier helsefaglig rådgiver Erik Arnesen i LHL til ABC Nyheter.

Les også: – Overspising endrer DNAet på få dager

– Du føler deg gjerne litt dum

Linda Granlund, som er divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, mener det å redusere porsjonsstørrelser kan være ett av flere tiltak for å redusere inntaket av mat og drikke.

– Vi oppfordrer til bevissthet rundt dette i flere av våre retningslinjer. I anbefalingene for mat og helse i arbeidslivet understreker vi for eksempel at det må legges til rette for at folk kan velge porsjonsstørrelse selv, og vi foreslår mindre tallerkener, som bidra til at kundene bare forsyner seg med det de orker, sier Granlund til ABC Nyheter.

Hun synes også det kunne være et spennende tiltak å redusere forekomsten av kvantumsrabatt på usunne varer:

– Du føler deg gjerne litt dum om du sier du skal bare ha én bolle, når det nesten er billigere å kjøpe tre – og du får gjentatte spørsmål om du ikke heller vil ha alle tre, sier divisjonsdirektøren.

Ville forby store brus

I 2012 ville New Yorks borgermeste forby de største begrene med brus på byens mange restauranter.

Michael fikk med seg bystyret på å forby salg av brus over en halv liter, men tapte senere mot brusindustrien.