Da det ble offentliggjort at Paul Simons siste konsert skulle finne sted i New York, hadde han en hilsen til fansen: «Takk til dere alle for reisen, jeg har hatt en fantastisk tid.» Foto: AP Photo/Paul Sancya)
Da det ble offentliggjort at Paul Simons siste konsert skulle finne sted i New York, hadde han en hilsen til fansen: «Takk til dere alle for reisen, jeg har hatt en fantastisk tid.» Foto: AP Photo/Paul Sancya)
Paul Simon er en av den moderne populærmusikkens mest anerkjente komponister og tekstforfattere. Foto: AP Photo/Julie Jacobson
Paul Simon er en av den moderne populærmusikkens mest anerkjente komponister og tekstforfattere. Foto: AP Photo/Julie Jacobson

Siste natt med Paul Simon

Da det ble offentliggjort at Paul Simons siste konsert skulle finne sted i New York, hadde han en hilsen til fansen: «Takk til dere alle for reisen, jeg har hatt en fantastisk tid.» Foto: AP Photo/Paul Sancya)

– Han er en av de største amerikanske sangerne og låtskriverne gjennom tidene, mener musikkjournalist Geir Rakvaag. Lørdag 22. september tok Paul Simon et siste farvel med turnélivet.

1. juli var Spektrum scene i Oslo åsted for en musikalsk opplevelse som fylte publikum med like store mengder glede som vemod. Sammen med femten musikere inntok den legendariske artisten og låtskriveren Paul Simon (76) en norsk konsertscene for aller siste gang i forbindelse med sin avskjedsturné «Homeward Bound The Farewell Tour».

«Bridge Over Troubled Water» (1970) er det femte og siste studioalbumet signert Simon & Garfunkel.
«Bridge Over Troubled Water» (1970) er det femte og siste studioalbumet signert Simon & Garfunkel.

Det meste av norsk musikkpresse var til stede i salen, blant annet Geir Rakvaag som siden 1981 har jobbet som musikkjournalist i Dagsavisen. Han nøler ikke med å omtale Simon som en av de største amerikanske sangerne og låtskriverne gjennom tidene.

– Paul Simon er ikke en mann som har revolusjonert musikkbildet stilmessig, men i stedet utmerket seg i det stille, begrunner Rakvaag overfor ABC Nyheter.

– Sublim melodisk teft, stor poetisk sans, og vilje til å utforske musikk utenfor den angloamerikanske sfæren. Han skulle bare holdt seg unna Sør-Afrika under de mest avgjørende årene i kampen mot apartheid.

Mer om det senere.

Verdens mest solgte album

For de aller fleste er nok Paul Frederic Simon (født 3. oktober 1941) best kjent som den ene halvdelen av den amerikanske folk-duoen Simon & Garfunkel, sammen med Art Garfunkel. Duoen var blant de mest populære musikkartistene på 1960-tallet før de gikk hver til sitt i 1971 etter den enorme suksessen med albumet «Bridge Over Troubled Water» som den gang ble verdens mest solgte.

(Saken fortsetter under)

Simon and Garfunkel er en av tidenes fremste viseduoer, med Simons melodier og lyriske tekster, Garfunkels lyse, engleaktige stemme og deres iørefallende harmonisang. Her fra en gjenforeningskonsert i London i 1982. Foto: AP
Simon and Garfunkel er en av tidenes fremste viseduoer, med Simons melodier og lyriske tekster, Garfunkels lyse, engleaktige stemme og deres iørefallende harmonisang. Her fra en gjenforeningskonsert i London i 1982. Foto: AP

Geir Rakvaags første musikalske møte med Simon var da han i en alder av ti år hørte «Homeward Bound» på «Ti i skuddet».

– De første årene kjente jeg bare til hitsinglene, som «Mrs. Robinson» og «The Boxer», som jeg syntes var veldig fine. «Bridge Over Troubled Water» syntes jeg ble for svulstig. Når Paul Simon kom tilbake som soloartist med albumet som kun het «Paul Simon», var jeg blitt tenåring og fikk en større forståelse for hva han sang om.

– Det var likevel veldig mange år til jeg gikk tilbake og hørte på gammel Simon & Garfunkel. Da oppdaget jeg dybden i en sang som «The Boxer», som er uendelig trist og ensom, selv om den gjerne brukes på et feststemt «lai-la-lai»-plan.

I Simons skygge

Simon og Garfunkel har kommet sammen med ujevne mellomrom siden de la inn årene som duo i 1971, blant annet var de senest innom Norge på turné i 2004. Men til tross for spredte konsert- og turnéopptredener har de aldri utgitt noe nytt studioalbum.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: «The Sound of Silence» sees på som en klassisk folkrock-sang og ble i 2013 inkludert i National Recording Registry og Library of Congress med begrunnelsen «kulturelt, historisk eller estetisk viktig».

Journalist i Dagbladet, Øyvind Rønning, forteller at han ofte har lurt på hvorfor Paul Simon ble superstjerne mens Art Garfunkel nærmest ble glemt etter bruddet.

– Men det er vel egentlig ikke så veldig vanskelig å skjønne. Art huskes vel egentlig for én eneste sang i ettertid, «Bright Eyes». Det er til gjengjeld en glimrende sang. Men den er ikke skrevet av ham.

– Art har aldri vært en låtskriver, han har vært en tolker. Paul Simon skrev sangene til Simon & Garfunkel, og som soloartist var Art avhengig av å få sanger fra andre. Han hadde noen av de beste, som Jimmy Webb, men han forble en tolker. Og – stemmen var behagelig, men kanskje noe begrenset.

Rønning får støtte av Geir Rakvaag.

– Paul Simon skrev sangene, og sang de fleste av dem selv. Art Garfunkel var verdens heldigste mann som fikk være med på dette.

Les også: – Mesteparten er bare tull. Mesteparten er løgn

Kontroversielt samarbeid

Etter bruddet med Garfunkel gav Simon ut soloalbumene «Paul Simon» (1972), «There Goes Rhymin' Simon» (1973), «Live Rhymin'» (1974) og «Still Crazy After All These Years» (1975). De ble tatt godt imot av både kritikere og publikum. Men når vi kommer inn på 80-tallet, går det merkbart tyngre med karrieren.

Imidlertid fikk Simon et nytt oppsving da han i 1986 og 1990 laget to plater i samarbeid med musikere fra Sør-Afrika.

(Saken fortsetter under)

Paul Simon på scenen under konsert i Drammenshallen oktober 1980. Foto Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
Paul Simon på scenen under konsert i Drammenshallen oktober 1980. Foto Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix

Øyvind Rønning i Dagbladet mener Simon plutselig ble en mer interessant artist da han kom med albumet «Graceland».

«Graceland» (1986) revitaliserte Simons karriere som frem til da hadde slitt i motbakke.
«Graceland» (1986) revitaliserte Simons karriere som frem til da hadde slitt i motbakke.

– Plata var en aldri så liten sensasjon da den kom i 1986, etter at karrieren hans hadde stått litt i stampe. Han brøt riktignok kulturboikotten av Sør-Afrika, eller fant et lite smutthull i boikotten. Men de fleste er enige om at det var en god mulighet til å trekke fram sørafrikanske musikere som fortjente oppmerksomheten.

– Men den var også kontroversiell. Burde han tatt mer avstand fra apartheid? Albumet er uansett en spennende sammensmelting av vestlig og afrikansk musikk og ganske unikt i så måte. Med «So Beautiful Or So What» i 2001 kom en ny karrieretopp, der stilen var mye av den samme som på «Graceland», sier Rønning.

Les også: «Hele verden ser på»

– Den komplette musiker

Martin Aasen Wright er utdannet journalist, jobber som kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet og skriver jevnlig på Martins musikkblogg. Til ABC Nyheter forteller han at han ble fullstendig oppslukt da han så «Graceland»-konserten fra Zimbabwe på DVD.

– Kombinasjonen av musikalsk originalitet, spilleglede, og blandingen av sørafrikansk zulu og vestlig pop gjorde at jeg så hele konsertfilmen tre ganger på rad den kvelden.

VIDEO: «You Can Call Me Al» ble en av Simons største solo-hits da den kom i forbindelse med albumet «Graceland» i 1986 og gikk til topps i flere land. I videoen ser vi Simon sammen med skuespiller Chevy Chase

– Hvordan vil du beskrive Paul Simon som artist og låtskriver?

– Paul Simon er den komplette musiker og låtskriver. Grunnbjelken i alt han har gjort er den klassiske kombinasjonen av tekst og melodi. Han har eksperimentert mye med stilretninger og uttrykksformer, men drivkraften i sangene er alltid tekst og melodi.

– Paul Simon er som Miles Davis: hele tiden på søken etter nye måter å gjenskape seg selv på.

– Har vært en stayer i bransjen

Aasen Wright omtaler Simon som en artist som er troverdig mot sitt karakteristiske jeg, og bruker nye inspirasjonskilder for å fornye seg.

– Da tenker jeg på andre musikalske stilarter som reggae, ska, dixieland, zulu, samba og elektronisk, eller produksjonsteknikker som han ikke har brukt før som på de to siste platene med Simon & Garfunkel eller hans foreløpige siste studioalbum, «Stranger To Stranger».

(Saken fortsetter under)

Paul Simon i celebert selskap på dette bildet fra 1985: Lionel Richie, Daryl Hall, Quincy Jones og Stevie Wonder i forbindelse med innspillingen av "We Are The World". Foto: AP
Paul Simon i celebert selskap på dette bildet fra 1985: Lionel Richie, Daryl Hall, Quincy Jones og Stevie Wonder i forbindelse med innspillingen av "We Are The World". Foto: AP

Øyvind Rønning mener spesielt «Graceland» står som et symbol på Simons evner som kreativ artist til å komme tilbake flere ganger med gode album.

– Han har vært en stayer i bransjen, først og fremst fordi han han har hatt noe å komme med. Han er en god låtskriver med en fantastisk låtkatalog etter så mange år. Det kom tydelig fram da han besøkte Oslo under avskjedsturneen.

Les også: Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

På høyde med Bob Dylan

Det er stort sett bred enighet blant musikkelskere og –vitere at Simon er en viktig artist når det kommer til fornyelse av singer-songwriter-tradisjonen og world music. Derimot snakkes det ifølge Aasen Wright mindre om er sangtekstene og gitarspillet.

– Simons tekster kan leses som poesi uten å lytte til musikken. En rød tråd er hans oppbygning fra en jeg-person som skildres alene eller i en relasjon til et større vi, altså på samfunnsnivå. En slik oppbygning er ikke unik, men Simon er særs konsis i tekstene i bruk av få ord, forteller musikkeksperten før han fortsetter:

– Simon skriver kort og direkte, men ofte med tvetydigheter og lavmælt bruk av språklige bilder. Simon overdriver aldri. Simon fatter seg i poetisk korthet, slår han fast.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 2002 skrev Paul Simon sangen «Father and Daughter» for filmen «The Wild Thornberrys Movie». Sangen, som ble nominert til Oscar og Golden Globe, er Simons kjærlighetshyllest til datteren Lulu

På spørsmål om hvordan Simon har satt sitt preg på musikkhistorien, svarer Aasen Wright at Simon sjelden blir trukket frem i samme søkelys som Bob Dylan.

– Jeg tror det har en sammenheng med at vi tar for lett på Simon. Mange kjenner til Simon som den ene halvparten i Simon & Garfunkel på 60-tallet, noen kjærlighetsballader på 70-tallet og «Graceland» på 80-tallet. Simon fenger lett, er dansbar og nynnbar, men han er på ingen måte en lettvekter. Tvert imot.

Ikke over ennå

Simons avskjedsturné «Homeward Bound The Farewell Tour» fikk sitt endelige punktum 22. september på Flushing Meadows-Coronoa Park i Queens, et steinkast fra Paul Simons barndomshjem i New York.

«Jeg kunne ha syklet hjemmefra til parken på tjue minutter som barn», sier artisten i en uttalelse. Han legger til:

«Takk til dere alle for reisen, jeg har hatt en fantastisk tid.»

(Saken fortsetter under)

I et intervju med The New York Times meddelte Paul Simon at han ikke lenger finner underholdningsbransjen interessant. Her under BMI Pop Music Awards i Beverly Hills mai 2005. Foto: AP/Matt Sayles
I et intervju med The New York Times meddelte Paul Simon at han ikke lenger finner underholdningsbransjen interessant. Her under BMI Pop Music Awards i Beverly Hills mai 2005. Foto: AP/Matt Sayles

Avskjedsturné til tross: Paul Simon har ikke sagt noe om at han vil komme til å slutte å skrive sanger eller synge. Da han sto på scenen i Oslo i sommer, fortalte han et begeistret publikum at et nytt album var på trappene. 7. september kom «In the Blue Light» ut i platebutikkene, hans 14. album som soloartist.

Øyvind Rønning tror ikke vi har hørt det siste fra Paul Simon.

På «In the Blue Light» har Simon spilt inn ti sanger fra perioden 1973-2011 på nytt.
På «In the Blue Light» har Simon spilt inn ti sanger fra perioden 1973-2011 på nytt.

– I hans alder er det forståelig at han ikke ønsker å turnere lenger, derfor var det stort å få høre ham live i Oslo i sommer. Men jeg tror ikke Paul Simon klarer å slutte å skrive sanger. Det kommer sikkert et nytt album etter hvert.

Aasen Wright tror ikke vi har sett det siste av Simon som live-artist.

– Det er slutt på turneer, men mindre enkeltkonserter i New York ville ikke overraske meg. Simon er fortsatt en sterk live-artist, både når det gjelder sangstemme og gitarspill. I tillegg er jeg sikker på at det kommer nye plater med ny musikk.

– Men Simon er sin største kritiker. Det tar mange år mellom hvert album.

ANBEFALT: PAUL SIMON

Er du ikke så godt kjent med musikkatalogen til Paul Simon? Her er musikkekspertenes tips til hvilke plater du bør sjekke ut først:

Martin Aasen Wright

– «Graceland». Den er lett å like, og har mye dybde i tekst og musikk. Simons blikk på verdenssamfunnet for mer enn 30 år siden er enda mer aktuelt i dag. En av de aller viktigste album noen gang utgitt.

Geir Rakvaag

– «Bookends» med Simon & Garfunkel, og «There Goes Rhymin’ Simon». Men det nye «In The Blue Light» er også veldig fint.

Øyvind Rønning

– Jeg må trekke fram fire album som står sterkt i min bevissthet: «Bridge over Troubled Water» (1970) med Simon & Garfunkel er en klassiker. Som soloartist: «There Goes Rhymin’ Simon» (1973) med «American Tune», «Still Crazy After All This Year» (1975) med «50 Ways To Leave Your Lover», og «Graceland» (1986) med «The Boy In The Bubble».