Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Regjeringen ventet og ventet.
Til slutt var misnøyen så stor i kraft-fortvilelsen at Støres team kom med signaler. Tappingen av slunkne kraftverkdammer skulle bremses. Og kanskje skulle man til og med regulere eksporten av norsk kraft.
Men midt i sommerferien fikk regjeringen fart på seg. Da var det ikke folkelig opprør, men nye lover fra EU som presset på.
15. juli sendte Olje- og energidepartementet et forslag fra EU-kommisjonen om å skjerpe fornybar-målene, ut på høring.
Fristen for å gi innspill til hva Norges holdning bør være, ble satt allerede til 1. september. Etter mange klager på hastverket ble fristen forlenget til 10. september.
Norsk offentlighet ble bedt om, i løpet av noen få sommeruker, å uttale seg om 469 sider uhyre komplisert lovtekst som påvirker Norges framtid. Teksten var på engelsk. Noen oversettelse ble det ikke tid til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEU-forslaget til fornybar-direktiv som Norge kan bli del av gjennom EØS-avtalen, kan rippe opp igjen gamle sår i vindkraft-striden. For nå skal det bli vei i vellinga igjen.
Onsdag kom NVE-sjefen Kjetil Lund uforvarende (eller ...?) til å trampe i EUs klaver, da han deltok på et seminar under Arendalsuka om elektrifisering av Norge, i regi av Fridtjof Nansens Institutt.
Først hva det hele dreier seg om:
Som ledd i klima- og energipolitikken vedtok EU i 2018 et fornybardirektiv som fastsatte at 32 prosent av all energi som ble forbrukt i 2030, skal stamme fra fornybare kilder. Status i 2020 var 20,1 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette direktivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men nå skjer altså en hastebehandling av neste skritt, EUs endring av dette direktivet.
Noen vil huske bruduljene da folk oppdaget at berørt og uberørt natur ble ødelagt av store vindkraft-utbygginger.
Det nye forslaget skjerper kravet til 40 prosent fornybart. Og da begynner det å haste. Derfor innfører EU krav til rask behandling av søknader om utbygging av ny, fornybar kraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik beskriver Teknisk Ukeblad nyvinningen, som gjennom EØS-avtalen kan bli norsk lov også:
Medlemsstatene skal ifølge paragraf 15b opprette spesielle områder (Go-to areas) til lands og til havs, der det er naturlige forutsetninger for fornybar energi. Det vil si for eksempel mye vind eller sol.
Der skal søknader avgjøres innen to år. I tillegg kan en få byggetillatelser innen ett år der det ikke vil være stor fare for konfrontasjon med miljøinteresser.
Ringer det en bjelle?
Noen vil huske bruduljene da folk oppdaget at berørt og uberørt natur ble ødelagt av store vindkraft-utbygginger. Kraftverkene blir gjerne solgt ut til ukjente kapitalinteresser gjemt i skatteparadiser. Naturen og lokalbefolkningen sitter igjen med skadene.
Solberg-regjeringen gikk i 2019 til et skritt som ligner det EU-kommisjonen nå foreslår. De fikk NVE til å lage en rammeplan for utbygging av vindkraft. 13 områder ble utpekt som best egnet til vindkraftutbygging.
Artikkelen fortsetter under annonsenMeningen var å dempe konfliktnivået. Rammeplanen virket stikk motsatt. Over 5000 høringssvar inneholdt massiv motstand mot planen. Den ble til slutt trukket tilbake, og all behandling av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg ble frosset.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå er vi på vei til å løsne dette igjen. Lærdommen, som også vindkraftkapitalens organisasjon Norwea har trukket, er at man må redusere konfliktnivået. Blant annet må lokalbefolkning og kommuner også få litt igjen av investorene.
«Vindkraftcowboyer reiser landet rundt for å opprette anlegg som subsidieres av husholdningene og selges til utenlandske investorer», het det den gangen.
I april i år åpnet regjeringen igjen for vindkraft på land. Men heretter skal kommunene få mer å si. Igjen skal vindkraftprosjekter bli behandlet etter plan og bygningsloven. Det skulle minske konfliktnivået. Endringen er foreløpig ikke gjennomført.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg da er vi tilbake til NVE-direktør Kjetil Lund, som mener det er viktig å dempe konfliktnivået.
«En større del av verdiskapingen må bli igjen lokalt eller nasjonalt. Verdier skapt av norske naturressurser skal bli igjen hos eierne, det norske folk. Det mangler helt på vindkraft», sa han i Arendal.
Lund spår at det også i Norge kan komme store, arealkrevende solcelleanlegg.
«Det kommer til å komme baluba også av den type arealbruk».
«Lærdommen er at det ikke bare er å ture på og ikke høre på hva folk sier. Grunnen til at det tar lang tid å behandle søknader om utbygging, er at det er menneskeskapte, ikke gudeskapte prosesser», framholdt Lund.
Det høres ikke akkurat ut som EUs nye plan for raske avgjørelser om utbygging.
I 2019 ble vindkraftutbyggernes våte drømmer stoppet av folkelig motstand.
Hvis EU vedtar regler om rask og velvillig saksbehandling av vind-, sol- og andre kraftanlegg og dette blir tatt inn i EØS, spiller det ingen rolle hva folk i Norge måtte mene om slike rammer for bruk av norsk natur.
Rammevilkår blir fastsatt av organer langt unna offentlig debatt i Norge.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
