Vindkraftsjefen tråkket i myra da hun tok selvkritikk

Tidligere Senterpartiet-leder og mangeårig statsråd Åslaug Haga har siden i februar i år vært administrerende direktør i norsk vindkraftforening, Norwea.
Tidligere Senterpartiet-leder og mangeårig statsråd Åslaug Haga har siden i februar i år vært administrerende direktør i norsk vindkraftforening, Norwea. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Åslaug Haga lovet slutt på vindkraftbygging i myr. Samme dag krevde ett av hennes medlemmer 300 millioner kroner i erstatning fra staten da de ikke fikk bygge i myrene på Andøya.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Stille før ny storm? All behandling av nye vindkraftprosjekter på land er satt på vent etter stormen som oppsto da NVE i mars 2019 la fram en nasjonal utbyggingsramme for vindkraft.

Det betyr ikke at presset for å bygge vindkraft er blitt borte. Så hva skjer? Olje- og energidepartementet jobber i disse dager fram et nytt forslag til regulering av vindkraftutbygging, som neste år skal legges fram for Stortinget. Da bryter vindkraft-diskusjonene løs igjen.

Men la oss begynne et annet sted:

Rødt har nå som politikk at det ikke finnes ett eneste hektar til lands eller havs i Norge der det er forsvarlig å bygge vindkraft.

Vi får være glade partiet Rødt ikke var stiftet på begynnelsen av 1900-tallet.

Også de store vannkraftverkene ødela mye natur. Så vi hadde neppe hatt bluss på lampa nå om de røde miljøvernerne hadde fått rå den gangen.

Så har vi det andre ytterpunktet, vindkraftbransjen, hvori opptatt store, internasjonale finansinteresser. De har rasert natur og trampet på lokalbefolkningen uten samme krav til styring og utbetalinger til fellesskapet som vannkraftindustrien har. Eller krav til norsk eierskap og tilbakefall til staten etter noen tiår.

Tvert imot, gjennom de såkalte grønne sertifikatene har investorene til og med fått sponset utbyggingen av vindkraft via en avgift på norske husholdningers strømregninger, riktignok avtakende med årene.

Les også: – NVE tok ikke hensyn til fylkenes vindkraftplaner

Er løpet kjørt?

Norsk energimiks er egnet for uregulerbar kraft, som vind og sol er, siden vi har oppdemmede vannkraftmagasiner som kan spe på med det som trengs når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Vi kaller sol og vind for uregulerbar fordi det ikke er opp til oss å styre hvor mye energi vi til enhver tid kan få fra vind og sol. Og elektronene, strømmen, de produserer lagres ikke noe sted, men må brukes opp idet de skapes.

Riktignok tapper norske vannkraftselskaper ned magasinene maksimalt for å eksportere kraft og importere utenlandske strømpriser til Norge, og svekker dermed sikringen av tilgang til rimelig norsk strøm til enhver tid.

Men la gå. Finnes det da kompromisser når spørsmålet på nyåret kommer opp om, og under hvilke betingelser, ny vindkraft kan bygges i Norge?

Eller er løpet kjørt for vindkraftindustrien etter ødeleggelsene og misnøyen den har skapt til nå?

«Noe har gått galt»

Den tidligere Senterparti-politikeren Åslaug Haga, som siden har hatt internasjonale toppverv, tok i år over som ny direktør i vindkraftbransjens interesseorganisasjon Norwea.

Haga tar nå et grundig og forstandig oppgjør med feilene som er gjort.

– Noe har gått galt. Hvilken lærdom kan vi trekke? spør Haga i en kronikk i Nationen 21. november, der hun kommer med en god oppsummering av det gale:

  • Natur- og miljøavtrykket var for stort og den lokale forankringen var for lav under det som ble en plutselig og relativt omfattende utbygging på land.
  • I mange tilfeller opererte man med gamle konsesjoner – de kunne være mer enn 10 år. Teknologien endret seg – turbinene var høyere og det visuelle inntrykket dermed endret. Slikt blir det strid av.
  • Som ved vannkraftutbygging sliter vindkraftutbyggingen med at man har ulemper lokalt, mens fordelene er nasjonale.
  • Den lokale forankringen har i noen tilfeller vært for dårlig. Vindkraftutbyggingen har i stor grad vært utbyggerdrevet. Det har vært mange og spredt prosjekter med tilsynelatende manglende kontroll over hvor mye som ble bygget.
  • Det finnes også utbygginger som kunne ha tatt naturverdier mer på alvor, og ikke tror jeg at noen igjen vil forsøke seg på å bygge i våtmark.


Internasjonalt fond krever 3 milliarder

Åslaug Haga tar altså for gitt at ingen heretter vil ønske å bygge vindkraft i våtmark.

Men bli med inn i sal 629 i Oslo tingrett klokka 9 samme dag kronikken hennes kom på trykk.

Der møtte representanter og advokater for ett av Norweas medlemsselskaper, det internasjonale fondsselskapet Prime, opp.

Investorfondet reiste søksmål mot den norske stat med krav om erstatning på 30 millioner euro, 300 kroner. Nettopp fordi de ikke fikk la sitt datterselskap Andøya Vind AS bygge ned myrene på Andøya på det tidspunktet de ønsket!

Summen demonstrerer hvor hardt internasjonale kapitalinteresser presser seg inn på norsk natur og tar sine økonomiske egeninteresser som en selvfølge.

Og hvilken risiko norske skattebetalere utsettes for når hæren av høytlønte forretningsadvokater settes inn med store erstatningskrav hvis staten ikke danser etter investorenes pipe.

Norweas medlemslister inneholder en rekke internasjonale investorer. Med vindkraft er det ikke som med vannet, sikret norsk eierskap. Blant Norwea-medlemmene er også advokatkontorer.

15 års venting er ikke nok

Andøya Vind AS hadde riktignok pyntet på fasaden ved å bytte navn fra det mer beskrivende Andmyran Vindpark AS, som fikk konsesjon av NVE til prosjektet tilbake i 2006.

Og da er vi ved et annet av Hagas selvkritiske punkter:

At det går for lang tid fra konsesjons gis til anleggsstart.

Fem år etter at Andmyran Vindpark fikk konsesjon, søkte de om tillatelse til å få bygge ned ytterligere 1,7 km2. Også det innvilget NVE i 2012. Myndighetene var velvillige og lot selskapet slippe konsekvensutredning av utvidelsen.

Selskapet fikk frist til 1. januar 2017 med å komme i gang.

Men i 2015 søkte de om utsatt frist, og fikk lov av NVE å drøye til 31. desember 2020.

Heller ikke det var nok. I mars 2019, mer enn 12 år etter at de fikk konsesjon, søkte Andøya Vind om enda en utsettelse. Og jammen fikk de ett år til.

Vindselskapet var fortsatt ikke fornøyd, men fikk nei til ny frist.

Saken ble klaget inn for Olje- og energidepartementet, som vendte tommelen ned.

«Etter departementets vurdering har det med den lange tiden som har gått siden konsesjon opprinnelig ble gitt, funnet sted en betydelig endring i vektleggingen av nedbygging av myr både i Norge og internasjonalt.», heter det blant annet i deres vedtak.

15 år var ikke nok for de internasjonale investorene som ville ha vindkraftanlegg på Andøymyran.

Vi risikerte altså at aggressive, utenlandske kapitalinteresser skulle flå statsbudsjettet for 3 milliarder kroner fordi de ikke fikk ødelegge myr når de ville i Norge.

I Oslo tingrett gikk imidlertid staten i en dom 9. desember seirende ut av rettssaken. Så får vi se om investorene anker.

Fra helter til skurker

Åslaug Hagas selvkritiske blikk på vegne av bransjen forhindrer ikke at hun er entusiastisk tilhenger av mer utbygging av vindkraft, men da på bedre rammevilkår sett fra samfunnets side. 7. desember fulgte hun opp med en grundig gjennomgang i Nationen av hvilke punkter næringa må levere på for å få bygge ut.

– Vindkraft er en helt fantastisk ressurs, som har blitt kontroversiell i Norge. Når stormen kom, stakk sentrale politikere halen mellom beina, sa hun på NVEs energidager i oktober og fortsatte:

– Folk har gått fra å være helter, til i 2020 å være skurker. Vi skal øke norsk kraftforbruk til 220 TWh i 2050. Det er ikke nok å ruste opp vannkraftverk og drive ENØK. Vi greier ikke å bli karbonnøytrale uten vindkraft. Vi har Europas beste vindressurser på land.

Det store spørsmålet i tillegg til vindkraftens forhold til naturødeleggelser og lokalsamfunn, er som vi har blitt smertelig klar over i disse dager:

Hvordan kan Norge sikre at en økt kraftproduksjon blir brukt i Norge, framfor å bli eksportert til utlandet, mens vi blir sittende igjen med skyhøye, utenlandske strømpriser her hjemme?

Europas grønne batteri

Åslaug Haga ble selv kjent for sitt mål om å gjøre Norge til «Europas grønne batteri» da hun i 2008 var olje- og energiminister. Denne måneden utfordret Frps Hans Andreas Limi Trygve Slagsvold Vedum på om Sp fortsatt har denne visjonen.

Tanken er å eksportere norsk vannkraft når det skorter på vind og sol i EU og Storbritannia, noe vi daglig opplever for tida. Så skal vi kjøpe billig strøm når det er stor vind- og solproduksjon i våre naboland.

Men som professor Jan Emblemsvåg ved NTNU skriver i Universitetsavisa:

«Det er også noen som hevder at Norge skal være Europas batteri, men skala ser ut til å være ignorert. Norge klarte å eksportere 20 TWh i toppåret 2020, men det utgjorde mindre enn 0,6% av den europeiske totalproduksjonen på 3.629 TWh i 2020!»

Hva nå?

Regjering, Storting, kraftbransjen og klimaforkjempere går inn for mer vindkraft i landet. Lærdommen Åslaug Haga trekker opp, vil føre til bedre prosesser.

Og myndighetene er allerede i gang med å utarbeide forslag til en ny avgift på vindkraft som skal sukre pillen for lokalsamfunn, nemlig en egen avgift til kommunen. En høringsrunde der ulike synspunkter kommer fram, er avsluttet.

Går det an å finne en akseptabel mellomvei mellom Rødts bastante «nei» på den ene siden, bransjens og klimafolkets visjoner om full rulle på den andre?

Støre-regjeringen står i en stormvind der pandemihåndtering, krisehjelp til næringsliv og strømpriser utløser angrep fra høyre og venstre.

Vi har nesten glemt vindkraftkrangelen. Men klima- og miljøminister Espen Barth Eide & co. har skjerpet Norges forpliktelser til klimakutt, og vil garantert stå på med mer vindkraft.

Da manøvrerer regjeringen seg inn i enda et stormkast. Forbered deg på luft i luka i året vi går inn i.

RETTELSE: Ved en feil skrev jeg at erstatningskravet var 300 millioner euro. Det riktige er 30 millioner.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy