Syklet ned Yungasveien i Bolivia: – Jeg telte på knappene for om jeg skulle gjøre det

I en guidet gruppe sitter turist Norbert Figueroa på sykkelsetet klar til å ta fatt på «Dødens vei». Se turistens tur ned veien i videoen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du er på utkikk etter sykkeltur der du kjører med hjertet i halsen og nervene i helspenn, så er Yungasveien mellom La Cumbre og Yolosa i Bolivia strekningen for deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjært barn har mange navn, og det samme ser ut til å gjelde en av verdens farligste veier: North Yungas Road, Grove's Road, Coroico Road, Camino de las Yungas, El Camino de la Muerte og Road of Death. På godt norsk ville den nok lyde det ubehagelige tilnavnet «Dødsveien» og forhåpentligvis vært avsperret for både bilister og syklister.

Men for Yungasveien i Bolivia er situasjonen en annen. Den er en av få veier som binder sammen regionen Yungas i det nordlige Bolivia med hovedstaden, og frem til 2006 var dette den eneste valgmuligheten dersom du ville komme deg fra byen Coroico til La Paz.

(Saken fortsetter under)

I 1995 ble veistrekningen kåret til å være verdens farligste vei av Inter American Development. Foto: Wikimedia
I 1995 ble veistrekningen kåret til å være verdens farligste vei av Inter American Development. Foto: Wikimedia

Tidligere var de fast gjenganger i toppsjiktet på lister over verdens farligste veier, og det var ikke ute grunn: årlig mistet nemlig mellom to og tre hundre mennesker livet her.

Veien ble bygget av paraguayanere som ble tatt til fange under Chaco-krigen som raste mellom Bolivia og Paraguay fra 1932 til 1935. Flere steder ble veien hugget direkte inn i de stupbratte klippeveggene og mange fanger døde under arbeidet da de falt ned i den dype avgrunnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land

Jordras, ingen gjerder og dårlig sikt

Veien forbinder Yungas med Bolivias hovedstad La Paz som med sin beliggenhet i 3.660 meter høyde meter over havet er verdens høyestliggende storby. Herfra går den videre opp til solide 4.650 høydemeter.

Veien i seg selv er svært smal, for det meste er den knapt tre til fem meter bred. På de skumleste partiene kjører du med bratt fjellvegg på den ene siden og fritt fall loddrett ned på den andre. Den er ikke asfaltert og det er så godt som ingen rekkverk til å holde igjen skulle du komme for langt ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Store deler av Yungasveien er uten rekkverk, så her skal du holde hodet kaldt dersom du kjører. Foto: ngaire hart/Flickr

Faren for å rase ned i døden blir ikke mindre av hyppig innslag av regn og tåke som reduserer sikten. Og hvis du allerede ber en bønn så kan det vært lurt å inkludere jordras som i de verste tilfellene har dratt med seg bilister og syklister ned til den sikre død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land

Ny motorvei redder liv

I Bolivia kjøres det på høyre side i trafikken, men Yungasveien er det berømmelige unntaket fra regelen. Her er det påbudt å kjøre på venstre side ettersom det gir sjåføren bedre mulighet til å se avstanden fra bilen til kanten. Passering underveis løses ved at det er bilen som er på vei opp som har suveren førsterett på veien.

På tross av, eller kanskje på grunn av, at den er så farlig, er Yungasveien i dag en turistattraksjon. Mange turister og backpackere kommer hit etter at ha sett den i programmer som «Top Gear»s Bolivia-spesial og BBC-programmet «World’s Most Dangerous Roads».

Landets myndigheter har i mer enn 20 år jobbet for å øke sikkerheten. Det ekstreme terrenget gjør arbeidet med å sikre den både kostbart og langtekkelig, men som et resultat er antallet døde blitt betraktelig minsket. Blant annet er den nordligste delen av den opprinnelige veien blitt erstattet med en alternativ rute i form av en moderne (og mye tryggere) tofelts motorvei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

VIDEO:Den skremmende fjellveien mellom Pangi Valley til Kishtwar, også kjent som Alwas-Killar, blir av mange omtalt som Indias mest beryktede: På sitt høyeste går grusveien 4.419 meter over havet og har et bratt stup ned mot en elv

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er det få bilister som kjører her, derimot er det store muligheter for å støte på sportssyklister med større kjærlighet for adrenalinrush og eventyr enn for fremtidig alderdom. I La Paz er det flere aktører som arrangerer turer ned veien der utallige små og store kors er satt opp underveis for å markere de skremmende tallrike ulykkesstedene.

Les også: Poveglia - de forviste sjelers øy

– Hørtes skummelt ut

Det er antatt at mer enn et dusin syklister har mistet livet her det siste tiåret. Likevel er det mange som setter seg på sykkelsetet og begir seg nedover. En av dem er journalist i ABC Nyheter, Thomas Vermes, som tilbakela turen i april 2019. Selv beskriver han det som et minne for livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg syntes det hørtes skummelt ut, og jeg telte på knappene for om jeg skulle gjøre det. Samtidig fikk jeg høre om den fantastiske naturen og utsikten underveis. Det trigget meg.

(Saken fortsetter under)

Thomas Vermes på kanten av stupet langs det som med rette kalles «Dødsveien». Foto: Privat
Thomas Vermes på kanten av stupet langs det som med rette kalles «Dødsveien». Foto: Privat

Vermes bestilte tur via Gravity Bolivia som har kontor i La Paz. De arrangerer turer med terrengsykler, guider og følgebil. Da dagen kom, ble han og resten av gruppen på ti syklister kjørt opp til forblåste La Cumbre som ligger i 4700 meters høyde over havet.

– Dette er en uasfaltert jordvei som er hugget rett inn i stupbratte jordmasser, og flere steder passerte vi områder der det hadde gått jordras. Men når det kom til stykket var jeg ikke redd - vi hadde solide terrengsykler og ble fulgt av dyktige guider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreker at det er viktig å alltid ha kontroll på veien siden den er jo ikke så bred mange steder, og det var loddrett stup hele veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er klart at blikket flakser rundt omkring på grunn av den fantastiske naturen og utsikten. Heldigvis hadde vi flere stopp underveis for å drikke og se oss om.

Slakteren fra Lyon

Hele turen tok omkring fem timer, og underveis måtte Vermes og de andre syklistene skifte klær siden man starter i iskaldt fjellandskap og ender opp i tropisk regnskog.

– Et sted stoppet vi ved en minnestøtte over opposisjonelle som under diktaturet skulle henrettes nettopp der. Regjeringssoldatene fikk beskjed om at de ikke skulle kaste bort kuler på disse ventreradikalerne, så det ble bestemt at de skulle dyttes utfor. Men i stedet for å bli dyttet, tok de hverandre i hendene og hoppet utfor mens de sang, forteller Vermes.

(Saken fortsetter under)

Minnestøtten for opposisjonelle som kastet seg utfor stupet fremfor bli dyttet. Foto: Privat
Minnestøtten for opposisjonelle som kastet seg utfor stupet fremfor bli dyttet. Foto: Privat

Senere ble det reist en minnestøtte til ære for dem, men den er nå litt maltraktert fordi den reddet livet til en bilist som kom kjørende og som holdt på å kjøre utfor stupet. Han smalt inn i minnestøtten slik at korset som sto på toppen raste over kanten, men bilisten overlevde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi syklet også forbi huset som en gang tilhørte Klaus Barbie, den tyske SS-lederen og nazisten som gikk under kallenavnet «Slakteren fra Lyon». Jeg husker jeg tenkte at «Dødsveien» var en passende adresse for en slik person.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Delvis gjemt bak busker og trær ligger huset som en gang skal ha tilhørt «Slakteren fra Lyon». Foto: Privat
Delvis gjemt bak busker og trær ligger huset som en gang skal ha tilhørt «Slakteren fra Lyon». Foto: Privat

På spørsmål om hvem han vil anbefale turen for, svarer Vermes at den ikke er for alle – men samtidig er den for flere enn man skulle tro.

– Operatøren som jeg selv brukte, hadde veldig solide sykler og de benytter dyktige guider som gikk nøye gjennom turen i forkant. Turen kan gjøres av mange, både gamle og unge. Den er jo heller ikke så fysisk krevende. Man blir kanskje litt sliten i armene etter hvert, men det er jo ellers bare snakk om nedoverbakke.

– Det er en opplevelse for livet som jeg sterkt vil anbefale, avslutter han

Kilder: NRK , Daily Mail , Stuff , Curiosity , Dagsavisen , Atlas Obscura , Wikipedia

VIDEO: Er du ute etter et adrenalinkick med beina på jorda, er dette veien å gå