Doodletown er død, men kirkegårdene vokser fremdeles

I 1964 ga delstaten New York innbyggerne i lille Doodletown og andre, nærliggende fjellbyer i Rockland County valget mellom to alternativer: Enten aksepterte de tilbudet om oppkjøp, eller så ville de bli tvangsflyttet uten å få en krone for tapt eiendom. Her skulle det nemlig bygges et stort skianlegg, uavhengig av om de lokale beboerne likte det eller ei.

Som sagt så gjort. Doodletown ble lagt øde, bulldosere ble sendt inn for å rive hus, kirke og skole med jorden og veier ble stengt. Visjonen om skianlegget skulle derimot aldri bli realisert. I stedet ble hele området absorbert inn i Bear Mountain State Park.

I dag er dette området et populært reisemål for turgåere, fuglekikkere, botanikere og lokale historieinteresserte. Men minnene etter Doodletown finnes fremdeles, og fra tid til annen kommer nye «beboere» til de forlatte kirkegårdene.

Inviterer inn på kirkegården

Dersom du skulle befinne deg ute på tur i denne skogkledde delen av delstaten New York og får lyst til å oppleve minnene etter det som en gang var Doodletown, er den enkleste og mest direkte tilgangen via et lite parkeringsområde på Route 9W nær Iona Island. Herfra følger du Cornell Mine Trail til 1777 East Trail, da vil du komme rett til hjertet av det som en gang var Doodletown.

Du kan også komme deg til Doodletown ved å dra til sørenden av parkeringsplassen ved Bear Mountain Inn via en undergang under Seven Lake Drive.

(Saken fortsetter under)

Fremdeles kan du se rester av bygninger og grunnmurer som skyter opp fra skogbunnen eller titter frem mellom trær og tett buskas. På kirkegårdene er det graver som daterer seg flere århundrer tilbake i tid og faktisk helt frem til våre dager. Tidligere innbyggere og deres etterkommere har nemlig lov til å bli gravlagt her.

De fleste kremeres slik at man sikrer plass til fremtidige generasjoner som vil ligge sammen med sine forfedre.

Jevnlig reiser etterlatte hit for å se til sine kjære. De klipper gresset, steller gravene og fjerner trær som har falt med egen motorsag. Noen har til og med sørget for en liten benk der du kan sette seg ned og hvile mens du tar inn over deg stillheten i skogen, kun avbrutt av fuglesang fra trærne som vokser på alle kanter.

(Saken fortsetter under)

Overfor inngangen til hver av kirkegårdene henger det et stort skilt som sier «Adgang forbudt – kun for autorisert personell». Mange turgåere blir stående utenfor mens de lurer på om de skal våge å gå inn. Dersom de avdødes familie og etterlatte er til stede, inviterer de gjerne turgåerne og fuglekikkerne til å komme inn slik at de samtidig kan videreformidle historien om Doodletown.

Les også: Englenes makt i Lalibela

Edisons eksperiment

De første hvite som kom til å slå seg ned i det som med tiden skulle bli Doodletown, var hollendere som kom hit i det 18 århundret. Da hadde munseeindianerne allerede levd her i dalen i flere hundre år. Navnet skal etter sigende stamme fra det nederlandske ordet dooddel, eller «død dal», med ordet «town» lagt til senere av engelskspråklige nybyggere.

I begynnelsen livnærte innbyggerne seg på tømmerhogst og gruvearbeid, i tillegg til spredt gårdsdrift og noe næringsvirksomhet. På 1890-tallet kjøpte Thomas Edison en av de nedlagte jerngruvene for å kunne forske på metode for raffinering av malm, dessverre uten hell.

(Saken fortsetter under)

Spoler vi oss frem til 1920-tallet, rommet den lille grenda omkring 70 hjem. I tillegg hadde Doodletown en skole, en kirke, en rekke bedrifter og to kirkegårder. Pensjonister fra New York begynte å flytte hit for å nyte rolige omgivelser på sine eldre dager og på det meste bodde det rundt 350 mennesker her.

Les også: Liechtenstein fikk tilbud om å kjøpe Alaska - takket nei

Spøkelsesbarn, troll og piratskatter

De som vokste opp i Doodletown, husker det som et svært stille og idyllisk sted. Den tette skogen og høye beliggenheten så ut til å blokkere all lyd fra omverdenen. Barna utforsket de mange hulene, klatret i trærne og lekte gjemsel til det var på tide å legge seg. Om høsten lå det alltid en tykk, slangeliknende tåke over den buktende Hudson River, mens sommernettene ble opplyst av tallrike ildfluer.

Det var på denne tiden at Bear Mountain State Park begynte å øke i omfang. Særlig skyldtes det oppkjøp av eiendom fra stadig flere av grunneierne i Doodletown. Innen 1950-tallet hadde de fleste innbyggerne flyttet fra grenda, men fremdeles var det noen som valgte å klore seg fast.

(Saken fortsetter under)

Etter at de siste beboerne var blitt tvangsflyttet i 1965, ble bygninger revet og ruinene raskt overtatt av naturen etter hvert som skogen vokste til. Den eneste bygningen som sto tilbake, var den gamle steinskolen som lenge tjente som ly for turgåere. Men hærverk gjorde at den til slutt ble revet i 1980.

I dag har parkvesenet flere steder satt opp plaketter som viste hvilke familier som en gang eide de enkelte eiendommene, ofte sammen med et bilde av hvordan det en gang så ut her.

Og selv om grenden for lengst er borte, lever mange av de lokale mytene videre. Det sies at sjeler etter bortkomne barn leker hvileløst mellom trærne, og inne i skogen holder det mystiske Dunder-trollet til. Og et eller annet sted i en av de mange forlatte gruvene under fjellet, skal det finnes en fantastisk sjørøverskatt.

Kilder: Atlas Obscura , Outdoors.org , Only In Your State , Wikipedia

Armenia – med hodet i vest og hjertet i øst

LES SAKEN

Norske fyr: – Forferdelig at Norge ikke tar bedre vare på kulturarv

LES SAKEN

På reise i de tusen fjorders historierike land

LES SAKEN

Kongelig møte på savannen

LES SAKEN