Det gjestfrie landet der Noah gikk i land:

Armenia – med hodet i vest og hjertet i øst

Tradisjonen med å dra til Armenia er eldgammel. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Av 24. november 2019

ARMENIA (ABC Nyheter): Armenia er neppe det første landet som tenkes på når ferien skal planlegges. Sannsynligvis er det ikke det andre eller tredje heller. I 2018 besøkte bare 1,6 millioner mennesker det vesle fjellandet i Kaukasus. Det er bare så vidt over antallet turister som årlig finner veien til bygda Flåm på Vestlandet.

Men tradisjonen med å dra til Armenia er eldgammel. Litt flåsete kan vi si at den aller første turist dro hit. Han tok båt. Noah het han.

Om du tenker på Armenia, er det meget mulig at Noah og arken hans er noe av det første som dukker opp. Kniper du øynene igjen og tenker enda hardere, tenker du kanskje også på fjellet Ararat, familien Kardashian, jordskjelv og folkemord også.

Men Armenia er mye mer. Så mye, mye mer.

Armenia er eldgamle steinkirker, UNESCO-registrerte brød, vakre fjelltopper, vin, aprikoser, internasjonale sjakkspillere og fløyten duduk. Det er relikvier, visesangeren Charles Aznavour, deilig mat og drikke, gamle skrifter, vakre solnedganger og et folk som sies å ha hodet i vest, men hjertet i øst.

Men aller mest er det gjestfritt. Veldig veldig gjestfritt.

«En gjest er en gave fra Gud»

– Det stemmer at gjestfrihet er en del av vår tradisjon, forklarer min guide Karina. Hun har tatt ABC Nyheter med på biltur til Armenia fra nabolandet Georgia og forklarer at ordtaket «en gjest er en gave fra Gud» er høyst gjeldende i hele Kaukasus-regionen.

– Det er en holdning nedarvet gjennom generasjonene. Den har overlevd uår, kriser og dårlige politikere. Jeg tror neppe tradisjonen kommer til å forsvinne med det første, sier Karina, før hun plutselig stopper bilen og hopper ut for å gi mat til noen løshunder hun har sett langs veien, noe hun kommer til å gjøre minst ti ganger til i løpet av turen.

Glad hund langs veien i Armenia. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Glad hund langs veien i Armenia. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Og apropos bilkjøring. Om du skulle finne på å leie bil i Armenia bør nok kjøringen foregå før mørkets frembrudd. Da får du både med deg det vakre landskapet – og du slipper å måtte forholde deg til bekmørke veier, der det meste blir overlatt til gjetning og flaks, og fartsgrensene først og fremst fremstår som veiledende.

Vi valgte å reise om ettermiddagen og hadde ikke kjørt mange milene fra grensen før de karakteristiske bølgende åsene uten trær smilte mot oss i den lave høstsola.

Her var det bare å hoppe ut av bilen og sikre motiv dersom man en gang skulle begå et musikkalbum og plutselig trenger coverfoto.

Blåner, solnedganger, gylne sletter og bølgende åser hvor enn vi ser. Motiver som kunne blitt et alldeles supert cover for en CD eller LP. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Blåner, solnedganger, gylne sletter og bølgende åser hvor enn vi ser. Motiver som kunne blitt et alldeles supert cover for en CD eller LP. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Verdens første kristne land

Hajastan, det er hva armenerne selv kaller landet sitt for. Det vakre fjellandet er så vidt større enn Hedmark fylke og ligger skviset mellom Georgia, Iran, Tyrkia og Aserbajdsjan helt i Europas sørøstlige ytterkant.

Til tross for den beskjedne størrelsen mangler det ikke på varierte attraksjoner og rik historie. Foruten en vinkultur som går over 6000 år tilbake i tid, og det romerske tempelet i Garni, som er et godt eksempel på hvor langt øst Romerrikets innflytelse strakte seg, er mye av historien knyttet opp mot kristendommen.

Det skyldes at Armenia har status som det første kristne landet i verden.

At kristendommen er en viktig del av landets identitet vises blant annet i det store antallet middelalderkirker, for eksempel Katedralen i Edzjmiatsin, som med sine 1700 år regnes som verdens eldste.

Folkemord

Dessverre er det umulig å komme utenom at Armenia også har en tragisk historie. Opp mot 1,5 millioner mennesker ble drept i folkemordet rettet mot etniske armenere i årene rundt 1915. Etter massakren ble den armenske befolkningen spredt over mange land, hvilket har ført til at det i dag bare bor tre millioner mennesker i Armenia, mens diasporabefolkningen er over tre ganger større.

Norske Fridtjof Nansen var blant dem som gjorde en stor innsats for å hjelpe de armenske flyktningene under folkemordet. Bli derfor ikke overrasket om du finner statuer og minnesmerker som hedrer ham rundt om i Armenia. Et besøk til Armenia bør uansett inkludere museet om folkemordet, Tsitsernakaberd-museet i Jerevan, en vond, men viktig del av armensk historie.

Jordskjelvet i 1988

En annen vond hendelse i Armenias historie skjedde 7. desember 1988, da et voldsomt jordskjelv kostet over 35.000 mennesker livet, fullstendig raserte landets nest største by Gyumri og la øde flerfoldige landsbyer.

Det første tegnet på tragedien ser vi ved hovedfartsåren inn til Gyumri. Der ligger det en enorm kirkegård som virker unaturlig mye større enn det byens 120.000 innbyggere skulle tilsi.

En gang var dette en vakker park med vann og store fontener. Etter det ødeleggende jordskjelvet i desember 1988 har naturen langsomt tatt over. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
En gang var dette en vakker park med vann og store fontener. Etter det ødeleggende jordskjelvet i desember 1988 har naturen langsomt tatt over. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Det neste tegnet, seks himmelfargede metallkonstruksjoner på en overgrodd betongflate i sentrum av byen. En eldre mann forklarer at dette en gang var en vakker park med fontener. Etter skjelvet har det bare forfalt og blitt tatt over av naturen.

Marina, den hyggelige hotellverten med perfekt engelsk, forteller med alvorlig mine om hvordan minnene fra skjelvet fortsatt lever og preger. Hun selv mistet søsteren sin, samt flere andre familiemedlemmer og venner. Hun går ikke inn i detaljene.

– Alle mistet noen, sier hun.

Hun har pusset opp det vesle hotellet hun driver, et 200 år gammelt bygg i sentrum av byen, til å se ut som en britisk korsfarerborg. Bygget kom uskadet fra skjelvet. Ifølge Marina var det veldig typisk for ødeleggelsene desemberdagen i 1988.

– Det var så dårlig kvalitet på så mange av de nyere byggene. De ramlet sammen som korthus, forteller hun.

Gyumri har imidlertid gjenoppstått fra asken og har langsomt begynt å markere seg som et kulturelt reisemål. Neste år starter Wizzair og Ryanair flyvninger hit fra flere steder i Europa, noe som kan bidra til at enda flere europeere vil få øynene opp for denne delen av Armenia.

Jerevan

Jerevan er hovedstad og største by og et selvsagt stopp. Byen er attpåtil en av verdens eldste bebodde byer, grunnlagt i år 782 før vår tidsregning. Den millionstore byen poserer riktignok ikke på bilder, som Georgias Tbilisi og Aserbajdsjans Baku. Til det er den sovjetiske byggestilen for dominerende og den tradisjonelle gamlebyen for, tja, ikke-eksisterende. Men det byen mangler i vakre fasader og historiske bygg, tar den igjen i innhold i rikt monn.

Jerevan er full av kafeer, liv og en livsstil som føles avslappet og behagelig, og kanskje langt mer kontinental enn det geografien skulle tilsi. Kulturlivet er også svært levende i Jerevan, med et utall kunstmuseer, hyggelige parker, konsertscener og utstillinger. Nylig listet reisenettstedet Booking.com byen på listen over ti steder du bør besøke i 2020.

Dette bildet går neppe inn i historien som tidenes beste selfie. I bakgrunnen skimtes litt av fjellet Ararat. I forgrunnen skimtes litt av ABC Nyheters journalist. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Dette bildet går neppe inn i historien som tidenes beste selfie. I bakgrunnen skimtes litt av fjellet Ararat. I forgrunnen skimtes litt av ABC Nyheters journalist. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Et besøk i Jerevan er ikke komplett uten et besøk til den såkalte Kaskaden, den enorme trappen i sentrum. Trappen har flere avsatser med fontener og skulpturer – og tilbyr en storslått utsikt over byen og det berømte fjellet Ararat, selv om konturene gjerne ikke er så sterke på grunn av dis, tåke og forurensning.

Fjellet der Noah ifølge myten strandet er i realiteten en vulkan på 5060 meter, med evig is og snø på toppen. Til tross for at Ararat er det nasjonale symbolet, ligger fjellet i dag på tyrkisk side av grensen. Det er noe mange armenere kjenner på.

– Hele tiden ser vi fjellet. Det er der, så nært og likevel så fjernt, forteller flere vi snakker med.

Berømte armenere

Under ABC Nyheters besøk i den armenske hovedstaden bor vi på Hostel Glide, drevet av den hyggelige familien Sarkisyan, med mor, sønn og datter. De tar i mot oss som om vi skulle være et familiemedlem, vi bodde jo der på vårt første besøk for åtte år siden må vite, noe som igjen er en bekreftelse på at gjestfriheten i landet knapt kjenner noen grenser.

Vi spør sønnen i huset, Armen, om han har noen anbefalninger å komme med. Svaret hans kommer resolutt:

– Steinformasjonene Symphony of Stones ved Garmi og ikke minst Tatev-klosteret!

Dessverre må vi innse at tiden ikke strekker til denne gang. Selv om Armenia er et lite land er veiene av en type som gjør at selv korte avstander tar lang tid. Men Tatev ser unektelig spektakulært ut, der det ligger på en klippe med stupbratte fjellsider - i enden av en 5,7 kilometer taubane. Neste gang, trøster vi oss med. Always leave them hungry, som de sier i showbiz.

Det vakre og gamle klosteret i Tatev. For å nå toppen velger mange å ta den mektige taubanen «Wings of Tatev» fra den lille byen Halidzor. Foto: Colourbox.com.
Det vakre og gamle klosteret i Tatev. For å nå toppen velger mange å ta den mektige taubanen «Wings of Tatev» fra den lille byen Halidzor. Foto: Colourbox.com.

Og apropos showbiz. Oppsøker du sentrum av Jerevan på kveldstid er det umulig ikke å få med seg de syngende fontenene på Republikkplassen. Her er det lys og vannshow og musikk på full guffe, gjerne fremført av den store nasjonalhelten Charles Asnavour.

Den armensk-franske sangeren døde i oktober 2018, men minnet om ham lever fortsatt.

– Han var slik en god person, slik en fantastisk ambassadør for Armenia. Så dyktig, men likevel så ydmyk og med så triste øyne. Jeg gråt da han døde, forteller den hyggelige moren i familien.

En annen kjent armener, dog kanskje av et litt annet kaliber, er TV-personligheten og influenseren Kim Kardashian.

Idet ABC Nyheter besøker den armenske hovedstaden er Kim Kardashian på besøk, og hele byen står på hodet. Foran hotellet hennes har både ungdommer og journalister samlet seg i håp om å få et glimt av den armensk-amerikanske superkjendisen.

Datteren på hostellet berømmer Kardashian for at hun ofte snakker om Armenia og sin armenske bakgrunn.

– Man kan si mye om Kardashian-familien, men de skal berømmes for at de er med på å sette Armenia på kartet, smiler hun.

Politisk håp

Armenia erklærte seg som uavhengig stat 21. november 1991 fra det oppløste Sovjetunionen. 28 år senere er det betimelig å si at veien mot demokrati har vært kronglete. Langs veiene ser vi påfallende mange tomme bygg og konstruksjoner som enten ser ut til å ha blitt forlatt da russiske eksperter og eiere trakk seg ut etter Sovjetunionens fall, eller som later til å ha blitt startet i all hast, men aldri fullført.

Vi ser en motorvei med et totalt vilkårlig og uregulert kryss der bilene nærmest blir sendt rett mot hverandre. Og strekk med motorvei med minst åtte broer som krysser over, uten at broene har noen vei forbundet.

Slike ting står som deprimerende vitnesbyrd om et land der økonomi og infrastruktur henger etter, og der planleggingen av og til virker spontan og helt tilfeldig.

Armenias statsminister Nikol Pashinyan kom til makten i en fredelig revolusjon i 2018. Nå håper mange at den tidligere journalisten skal få landet mer på stell. Foto: Reuters / NTB scanpix.
Armenias statsminister Nikol Pashinyan kom til makten i en fredelig revolusjon i 2018. Nå håper mange at den tidligere journalisten skal få landet mer på stell. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Mange armenere ABC Nyheter snakker med uttrykker imidlertid håp etter «fløyelsrevolusjonen» som fant sted i landet våren 2018. Særlig setter de sin lit til den nye statsministeren, den tidligere journalisten Nikol Pashinyan. Flere biler kjører rundt med foto av Pashinyan festet eller malt på.

– Vi håper han vil fjerne korrupsjon, bidra til å normalisere forholdet til Aserbajdsjan og gjøre livet bedre for den jevne armener ved for eksempel å få opp lønnen, forteller Karina.

I dag er mange armenere avhengig av små overføringer fra slekt og venner i utlandet. Men til tross for den åpenbare fattigdommen, eller kanskje nettopp fordi, har mange armenere behov for å vise fram rikdom gjennom statussymbol. Det kan være flotte, dyre biler - eller registreringsnummer der det betales ekstra for å få et så bra nummer som mulig. En tradisjon som fra jantelovens perspektiv virker både provoserende og uhyre unødvendig satt opp mot reelle utfordringer og problemer.

Selvironi og humor

Til tross for de åpenbare problemene mangler ikke armenerne selvironi. I løpet av dagene i Armenia hører vi lokale som villig vekk deler vitser på bekostning av seg selv. Som for eksempel i vitsen: Da Gud spurte hvilken nese forskjellige nasjoner ville ha, ba russerne om en så liten som mulig. Georgierne ønsket seg en skikkelig ørnenese. Og armenerne? Armenerne svarte bare: Give me all you got ... Gi meg alt du har!

Kanskje er det også litt av grunnen til at vi observerte flere jenter med bandasjert nese i løpet av våre dager i hovedstaden Jerevan. Rhinoplastikk er tydeligvis en greie her.

Og apropos nese. På den siste dag i landet besøker vi det populære utendørsmarkedet Hermitagen i sentrum av Jerevan hvor vi kjøper tre brillestativ laget og tilverket av tre, formet som karikerte armenske neser. Ganske sikkert årets julegave for den som har alt.

Det er vår gode guide Karina som kjører oss tilbake til Georgia. Vi velger ettermiddagen nok en gang, for mulighet for solnedgang og vakre blåner. Og for hyppige stopp for å mate gatehundene underveis. Det viser seg at hun tok ti kilo hundemat med seg på turen. Hun akter ikke forlate landet før hun har delt ut alt.

Det tar derfor ikke lang tid før tilbaketurens første stopp. Denne gang for å hjelpe en ung tispe med pattene fulle av melk. En mann forteller at hundemor har kommet vekk fra valpene sine, og at hun ikke tør å gå til dem, fordi en sint hannhund vokter territoriet og nekter å la henne passere.

Og hva gjør vår guide da? Jo, hun lokker hundemamma til seg, løfter henne opp, putter henne inn i baksetet og kjører til anvist sted - der en mann møter oss, varsomt tar hundemor i favnen og bærer henne de 200 metrene til der valpene ligger i skjul.

Skal du en gang gi ut album? Da er Armenia det perfekte sted for coverfoto. Dette albumet vil imidlertid aldri bli gitt ut. Foto: Sverre Bjørstad Graff. Fotofikling: Øystein Lunde Ingvaldsen.
Skal du en gang gi ut album? Da er Armenia det perfekte sted for coverfoto. Dette albumet vil imidlertid aldri bli gitt ut. Foto: Sverre Bjørstad Graff. Fotofikling: Øystein Lunde Ingvaldsen.

Vips er mor og barn igjen gjenforent.

Dette er også Armenia. Godhet, omsorg og vennlighet. Øyeblikk og holdninger som så alt for ofte redigeres vekk når journalister skriver sine reportasjer hjem.

– Jeg klarer ikke se dyr som lider, forteller Karina og smiler, mens undertegnede fester solnedgang og lag på lag med blåner til film for siste gang på turen.

Det kunne jo hende vi en gang skulle lage et oppfølgingsalbum.

Populært
Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Mer fra ABC Nyheter