Funn av kirke kaster nytt lys på når kristendommen kom til Afrika
LES SAKEN
Den mest kjente og rikeste i detaljer av steinkirkene i Lalibela er Bet Giyorgis – Sankt Georgs hus. Sankt Georg er for øvrig Etiopias skytshelgen. Foto: Bjørn Moholdt
Tre millioner år etter at apemennesket første gang sto på sine to ben, bygde etterkommerne noen av menneskehetens mest fascinerende kirkebygg her. Bli med til Etiopia – et av verdens mest fascinerende reisemål.
LALIBELA, ETIOPIA (ABC Nyheter): Under den ubarmhjertige solen i fjellene rundt den støvete landsbyen Lalibela, nådde den menneskelige utvikling et foreløpig høydepunkt. Da var det gått mer enn 3,2 millioner år siden Lucy reiste seg på bakbeina, og tok de første skrittene mot det moderne menneske.
De forbløffende steinkirkene i Lalibela 35 mil nord for hovedstaden Addis Ababa er likevel noe mer enn en oppvisning i evolusjonsteorien.
De er mest av alt en manifestasjon av troens makt.
Guddommelig inngripen
Det var trolig meningen at de 11 klippekirkene skulle være umulig å oppdage på avstand. Du ser dem nemlig ikke før de ligger der rett foran deg, hogd rett ned i fjellet som de er.
I seg selv ganske underlig, særlig fordi mannen bak ville uttrykke sin ubegrensede makt gjennom de gedigne byggverkene. Den viktigste hensikten var likevel å skape en helligdom det ville gå gjetord om helt til Jerusalem, selve forbildet for stormannsgalskapen.
(Saken fortsetter under)
Den største av kirkene i Lalibela er Bet Medhane Alem – verdens frelsers kirke, som er formet som et gresk tempel. Foto: Bjørn Moholdt
– Det finnes to teorier om kirkenes tilblivelse, forklarer Thomas, som guider meg gjennom Lalibelas bibelske landskap.
Solen står midt på himmelen, men den tørre luften og høyden over havet gjør det levelig i det knusktørre klimaet. Parallelt langs veien som fører til kirkene renner Jordan-elven, oppkalt etter det samme elvefaret i det hellige land.
– Den ene teorien går ut på at lokale arbeidere alene hogget kirkene rett ut av steinen. Det virker som en umulighet, når du ser omfanget av arbeidet, sier Thomas.
Den andre teorien har i seg det guddommelige elementet at Vår Herre grep inn i arbeidet, og at englene bisto.
– Den siste er teorien er eneste mulighet, ja den mest troverdige, mener Thomas, og konkluderer som de fleste andre dypt troende mennesker i dette mangslungne landet at for den som er sterk i troen er alt mulig.
Englenes makt er med andre ord ikke bare noe kretsen rundt prinsesse Märtha Louise setter sin lit til.
Les også: Der spriten skaper nytt liv
Ritualer i 900 år
Det guddommelige aspektet skal ikke undervurderes. For en ung mann som Thomas (28), lærer av yrke og med oppvekst i millionbyen Addis Ababa, er religionen sømløst integrert i dagliglivet.
Som en av den ortodokse kirkes viktigste steder, finner tusenvis av etiopiere veien til denne avkroken hvert eneste år. Pilegrimene vandrer ofte i ukesvis i til tider ugjestmilde områder for å komme hit. Mange er barføtt, noen av dem er blinde eller har andre funksjonshemminger. Alle lever i troen på frelse.
(Saken fortsetter under)
Det er alltid minst én prest inne i kirkene, som enten forretter eller passer på at besøkende ikke beveger seg inn i rom de ikke har adgang til. Foto: Bjørn Moholdt
– Pilegrimene som kommer hit deler de samme håpene som dem som reiser til Jerusalem. Dette er et hellig sted, mener Thomas.
Lalibela er derfor ikke noe museum, eller en relikvie over en svunnen tid. Kirkene her er i høyeste grad aktive, med gudstjenester i samtlige kirkebygg hver eneste dag. Det forsterker opplevelsen, og ikke minst forbindelsen til kirkebyggenes fascinerende fortid.
Les også: 9 flotte byer bortenfor turisttråkket
Kirker for evigheten
Bortenfor kirkene minner Lalibela om hvilken som helst annen landsby i denne ellers noe fjerne avkroken av Afrika. Langs veiene dras vognene fortsatt for det meste av esler eller okser. De fleste bærer imidlertid sine bører – om det er digre bunter med fyringsved eller bøtter med vann – på smale rygger.
– Livet er fremdeles tøft her, selv om den voksende turismen gir landsbyen et sterkere livsgrunnlag, forklarer Thomas.
Var det ikke for de forbløffende steinkirkene, ville Lalibela fortsatt sin søvnige tilværelse på eksistensnivå i Etiopias indre. Det var på slutten av 1100-tallet at kong Lalibela, som tilhørte Zagwe-dynastiet og regjerte datidens Etiopia, ville styrke sin maktbase. Det gjorde han ved å innynde seg hos den mektige etiopiske ortodokse kirken, blant annet ved å bygge de eiendommelige kirkene.
Hvorfor det var akkurat her finnes det ingen annen forklaring enn at det var i disse fjellene han fant det perfekte bygningsmaterialet – den røde granittsteinen som var så hard at den ville bevare byggverkene til evig tid.
(Saken fortsetter under)
Butikkene i Lalibela er enkle, med et begrenset vareutvalg, men fargerike er de. Foto: Bjørn Moholdt
I et syn skal kong Lalibela ha fått det for seg at han ville gjenskape de himmelske kirker i sitt kongerike. Slik skulle han også skape et nytt Jerusalem for dem som ikke var i stand til å foreta den lange pilegrimsturen til Det hellige land.
Like viktig for Lalibela var etableringen av en hellig by som sitt kongesete. Det skulle måle seg med Axum i nord, angivelig hjemstedet for Paktens ark fra Det gamle testamentet, og hans største utfordrer til tronen.
Les også: Solhov – slottet i nord som skulle forsterke det norske
Vindu til fortiden
I den klare høylandsluften rundt Lalibela dyrkes det durra på samme måte som for 2000 år siden, da den hardføre gressplanten for første gang ble sådd i den skrinne jorda. Jordbruket gjorde de tidligere nomadiske folkeslagene mer stedbundne, og innledet den moderne tid for mange av Etiopias innbyggere.
Samtidig var det andre folkeslag som lot utviklingen passere, og fortsatte sin nomadiske tilværelse på de endeløse slettene i landets indre. Disse kan besøkende fremdeles oppleve, selv om verden trenger seg stadig tettere på de nærmest uberørte stammesamfunnene.
Den enorme Gilgel Gibe III-dammen, som demner opp Omo-elven i sør og gir hardt tiltrengt energi til landet, påvirker utviklingen betydelig. Frem til åpningen av dammen i 2016 hadde bare rundt en-tredel av landets befolkning tilgang til strøm, men den nye dammen skal ikke bare innebære et enormt tilskudd til Etiopias svært begrensete strømforsyning. Den gir eksportinntekter fra naboland som Kenya og Sudan.
(Saken fortsetter under)
Du bør beregne godt med tid om du vil gjennomføre en hel kaffeseremoni. Som regel varer den i minst to timer. Foto: Bjørn Moholdt
I skyggen av denne utviklingen lever fortsatt Mursi-folket som de har gjort i uminnelige tider. Her bærer de unge kvinnene de runde leppeplatene i keramikk med stolthet, som symbol på skjønnhet, mens mennene hos nabofolket Suriene, surret inn i rustning laget av geiteskinn, fortsatt hamrer løs på hverandre med lange trestenger.
Hos Hamarene ber kvinnene den dag i dag om bli pisket til blods, mens innbyggerne i Lalibela går til andakt i steinkirkene som de har gjort i mer enn 900 år.
Årsaken til at ritualene - hedenske som kristne – fortsatt holdes i hevd er at Etiopia som det eneste landet i Afrika aldri ble kolonisert av europeerne. Dermed har alle de ulike folkeslagene – det er mer enn 80 ulike etniske grupper i landet – fått leve mer eller mindre uforstyrret helt frem til vår tid.
Det indre av Etiopia er med andre ord et enestående vindu til en fortid som snart er borte.
Opplev det før det er for sent.
REISE: Etiopa
Interessante fakta
Den enorme Gilgel Gibe III-demningen i Etiopia er med sine 1870 Megawatt Afrikas største hydroelektriske kraftanlegg.
Tilnavnet «Lucy», som ble gitt til et av de mest kjente og komplette fossile eksemplene på apemenneskeslekten Australopithecus afarensis, er oppkalt etter Beatles-sangen «Lucy in the Sky with Diamonds». Det skal skyldes at arkeologene som fant henne under utgravingen, spilte låten til det kjedsommelige.
Paktens Ark i Axum voktes på livstid av en munk, og at det er han som på sitt dødsleie velger ut en etterfølger. Ingen får for øvrig se den, noe som har reist berettiget tvil om dens eksistens.
Turistinformasjon
Litt om Etiopia
Grunnen til at Etiopia aldri har vært kolonisert av europeere, skyldes i stor grad at landet ligger isolert til i kupert fjellterreng på Afrikas horn. Landet er ellers verdens nest eldste kristne land (etter Armenia).
I tillegg til å være en av verdens eldste nasjoner, er Etiopia også Afrikas nest mest folkerike land (cirka 102 millioner), lenge kjent under navnet Abyssinia. Og sultkatastrofer og brutale diktatorer til tross har landet fordoblet folketallet på 20 år og har derfor en av verdens i gjennomsnitt yngste befolkninger.
Etiopias legendariske keiser Haile Selassie er svært avholdt, hans mange eksentrisiteter til tross. Han bidro til å samle folket og var sentral i dannelsen av det som senere skulle bli Den afrikanske union som fortsatt har sitt hovedkvarter i hovedstaden Addis Ababa.
Landets økonomi er først og fremst knyttet til landbruket, ikke minst kaffebønner – en vare som har sin opprinnelse i landet, og som regnes i den absolutt verdensklasse.
Dagens president, Abyi Ahmed Ali, mottok nylig Nobels fredspris og regnes som en demokratisk reformator. Ikke minst takket være fredsavtalen han har fått i stand med nabolandet Eritrea.
Slik kommer du dit
Ethiopian Airlines flyr direkte til Addis Ababa fra Oslo (via Stockholm).
Albatros , Hvitserk/Eventyrreiser og Plussreiser er blant selskapene som arrangerer turer til Etiopia. I Addis Ababa arrangerer selskapet Trek in Ethiopia turer rundt i landet.
Å spise
Det etiopiske kjøkken handler mye om kjøtt, gjerne rått, blandet med ulike krydder, i tillegg til ost. Den mest vanlige retten er wat som er en slags kjøttstuing eller curry laget på ulike kjøttyper. I stedet for poteter bruker etiopierne surdeigsbrødet injera, som brukes som et slags pølsebrød eller dipp. Wat serveres gjerne på et stort brett som alle forsyner seg fra med fingrene.
Tej er et slags mjød (fra seks til 11 prosent) brygget på honning, som i farge minner om appelsinjuice.
En fin introduksjon til det etiopiske kjøkken finer du på kulturrestauranten Yod Abyssinia i Addis Ababa, der det både serveres diverse klassiske matretter og ulike kulturinnslag.
Sov godt
Skylight Hotel ikke langt flyplassen i Addis Ababa er et fint og sentralt alternativ i hovedstadens forretningsdistrikt, med kort vei til den internasjonale flyplassen. Lal Hotel and Spa har et greit resortanlegg i hjertet av Lalibela.
Kaffens hjemland
Kaffens historie har sine røtter i Etiopia og legenden knytter seg til den unge gjetergutten Kald i det 9. århundre. Han oppdaget at dyrene hans oppførte seg merkelig etter at de spiste fruktene på kaffeplanten.
Trolig var det arabere fra Yemen som først begynte å drikke kaffe slik vi gjør det i dag. Det var langt senere. Likevel er det etiopierne som har hevd på opprinnelsen og her er også kaffe alvorlige greier. Det drikkes over alt og kvaliteten er ofte høy. Kaffe er også et viktig eksportprodukt.
Kaffeseremonier er obligatorisk for førstegangsbesøkende. De kan vare i flere timer og inkluderer gjerne risting av bønnene over en enkel grue.
