Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Aldri har vi sluppet ut så store mengder klimagasser i verden som vi gjorde i 2019. Aldri har vi beveget oss lenger unna de nødvendige utslippskuttene som må til for å begrense global oppvarming til under 1,5 og 2 grader, i tråd med Parisavalen.
Da 2019 ble til 2020 var det ingenting som tydet på at den voksende utslippskurven var i ferd med å snu. At 2020 skulle bli året hvor utslippene gikk ned.
Så ble hele verden lammet av et virus.
Coronaviruspandemien og strenge bevegelsesrestriksjoner førte til et dramatisk fall i klimagassutslipp i årets første måneder. Størst var fallet i begynnelsen i april, da utslippene falt med 17 prosent globalt, sammenlignet med 2019.
En studie publisert i tidsskriftet Nature viser at utslippene globalt kan falle med med mellom 2 og 13 prosent i år på grunn av coronarestriksjonene. Mest sannsynlig vil de falle med mellom 4 og 7 prosent, avhengig av hvor strenge restriksjoner det blir resten av året.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor å klare å unngå 1,5 graders oppvarming, må utslippene reduseres med 7,6 prosent hvert eneste år fra og med 2020, ifølge FNs miljøpanel.
Selv med dramatiske utslippsfall på grunn av et virus, er det ikke sikkert utslippene reduseres med nødvendige 7,6 prosentene i år.
Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene
Å stenge ned hele samfunn, er ikke veien å gå for å kutte klimagassutslipp. Men coronaviruspandemien etterlater seg et mulighetsrom. Når store krisepakker lanseres for å redde selskaper og få fart på økonomien igjen, finnes det muligheter til omstilling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet internasjonale energibyrået (IEA) mener de neste seks månedene kan være den aller beste muligheten verden kommer til å få til å lykkes med å unngå klimakatastrofe.
– Styresmakter har en unik mulighet til få fart på økonomien, skape en bølge med nye arbeidsplasser og samtidig akselerere omstillingen til en mer motstandsdyktig og renere energiframtid, sier lederen av IEA, Fatih Birol, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm verden lykkes, kan 2019 bli stående igjen i historien som toppåret for globale utslipp.
– Dette året er den siste tiden vi har igjen, om vi skal unngå at karbonutslippene skyter til værs igjen. De neste tre årene vil avgjøre retningen for de neste 30 årene og enda lenger inn i fremtiden, sier Birol til den britiske avisen The Guardian.
For å hjelpe styresmakter å utforme gode, grønne og utslippsreduserende krisepakker, lanserte IEA torsdag en omfattende plan for bærekraftig omstart i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF).
Planen skisserer grønne krisepakke-løsninger innen transport, industri, teknologi, drivstoff, elektrisitet, utslippseffektivisering og bygningsmasse.
Løsningene inkluderer blant annet omfattende energieffektivisering av bygninger, reform av subsidier til olje-, gass- og kullprodusenter, og satsing på fornybar energi. Klimanettstedet Carbon Brief har gjort en grundig gjennomgang av løsningene i planen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm alle løsningene implementeres, vil det koste totalt 3000 milliarder dollar globalt over tre år, men kan til gjengjeld redde både verdensøkonomien og planeten, ifølge Birol.
– Politikere må ta enormt betydningsfulle avgjørelser i løpet av veldig kort tid når de utformer krisepakker. Vår bærekraftige omstillingsplan gir dem en analyse og klare råd om hvordan de kan takle dagens økonomi-, energi- og klimautfordringer på én gang. Planen skal ikke fortelle myndighetene hva de må gjøre, men hva de kan gjøre, sier lederen for Det internasjonale energibyrået.
Artikkelen fortsetter under.
Se video: Enorm forskjell på konsekvensene av 1,5 og 2 graders oppvarming.
Flere land har kommet langt i arbeidet med sine krisepakker. Foreløpig har fossile industrier og andre industrier med høyt karbonavtrykk, som flybransjen og bilbransjen, fått tildelt langt mer krisepenger enn grønne industrier, som fornybar energi-bransjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn analyse fra Bloomberg viser at industrier med høyt karbonavtrykk får 42 ganger mer krisepenger enn grønne industrier med lavt karbonavtrykk.
509 milliarder dollar i krisepenger er øremerket industrier med høyt karbonavtrykk. Disse pengene kommer helt uten betingelser om at selskapene som mottar dem må redusere egne klimagassutslipp.
Ytterliger 18,5 milliarder dollar til industrier med høyt karbonavtrykk, kommer med klimabetingelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammenligning er bare 12,3 milliarder dollar øremerket industrier med lavt karbonavtrykk, som kan bidra til karbonutslipp og grønn omstilling.
Skjevfordelingen mellom krisepenger til forurensende og fornybare industrier illustrerer hvordan sterke lobbygrupper som representerer for eksempel fossile energiinteresser ofte når fram med sine krav.
Behandlingen av oljepakken i Norge er et godt eksempel på det. Forslaget om midlertidige endringer i oljebransjens skattesystem i møte med coronakrisen, kom fra interesseorganisasjoner i oljebransjen selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet ble enighet om et forlik om oljepakken på Stortinget 12. juni. Resultatet er at det frigjøres cirka 115 milliarder kroner til nye oljeinvesteringer i 2020 og 2021.
Les mer: Oljepakke vil utløse 115 milliarder til nye investeringer
Til sammenligning har regjeringen varslet at de vil bruke 3,6 milliarder kroner på en grønn omstillingspakke. Det betyr at olje- og gassindustrien får 31 ganger mer i krisepenger enn grønne industrier.
Greenpeace-leder Frode Pleym er blant dem som reagerer på misforholdet mellom støtte til den utslippstunge oljenæringen sammenlignet med støtten til grønn omstilling.
– I løpet av coronakrisen har regjeringens krisepakker gjort det enda mer skattevennlig å produsere olje, i tillegg til å gi milliardlån til klimaskadelige flyreiser. Den grønne omstillingspakken som ble lagt fram, vil ikke balansere ut dette, har Pleym tidligere sagt til NTB.
