Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

Video: Klimagassene er jordas klær - nå har vi kledd på oss for mye

Verden er i endring som følge av global oppvarming og klimaendringer. Hvorfor skjer det, og hva betyr det for oss?

Hva er drivhuseffekten?

Atmosfæren rundt jorden er helt avgjørende for at det er mulig for mennesker å leve her. Den beskytter oss mot stråling og partikler fra verdensrommet, samtidig som den gir oss en levelig temperatur. Uten atmosfæren, intet liv.

Drivhuseffekten er den evnen atmosfæren har til å holde igjen litt av jordas varme. Atmosfæren slipper gjennom sollys og holder samtidig på noe varmen fra sola, på samme måte som glasstaket i et drivhus holder på varmen.

Noe av varmen fra sola forsvinner ut i verdensrommet igjen, men en rekke gasser i atmosfæren bidrar til å hindre all varmen fra å forsvinne. CO2, metan, lystgass og vanndamp er naturlige klimagasser, mens fluorholdige gasser er industrielt fremstilte klimagasser. Til sammen finnes det flere titalls klimagasser. Menneskelige utslipp av klimagassene forsterker drivhuseffekten, og gjør jorda varmere.

Se video øverst i saken.

Hva er problemet med menneskelige klimagassutslipp?

CO2 er en naturlig og nødvendig del av atmosfæren. For eksempel puster mennesker inn oksygen og ut CO2, mens plantene «puster» inn CO2 og «puster» ut oksygen når de driver fotosyntese.

Før den industrielle revolusjonen var det en balanse i hvor mye CO2 som slapp ut i atmosfæren fra mennesker, dyr, land og hav, og hvor mye som ble tatt ut igjen gjennom naturlige prosesser som plantenes fotosyntese.

Problemet er at menneskelige klimagassutslipp har endret hele balansen. Vi henter ut det vi kaller fossile brennstoffer – olje, kull og gass – fra bakken. Disse inneholder karbon som har vært lagret i hundretusenvis og millioner av år, fra dødt dyre- og plantemateriale. Når vi forbrenner olje, gass og kull, slipper vi ut CO2 som ikke ellers ville vært i atmosfæren.

Jorden fanger selv opp mye av de klimagassene vi slipper ut, for eksempel i havet og i planter. Men rundt 60 prosent av alle utslippene våre blir værende i atmosfæren.

Våre utslipp av CO2 bidrar mest til den globale oppvarmingen, og CO2 regnes derfor som den viktigste klimagassen å få ned utslippene fra. I tillegg til forbrenning av fossile brennstoff, bidrar også avskoging betydelig til å øke mengden CO2 i atmosfæren fordi det ikke lenger står trær og planter der som kan «puste» inn CO2 vi slipper ut.

Økningen i verdens CO2-utslipp skyldes i hovedsak befolkningsvekst, økonomisk vekst og velstandsvekst. Energibehovet har økt i takt med befolkningsveksten. Den økonomiske produksjonen, som i stor grad er avhengig av fossile brennstoff og legger press på jordens ressurser, har vokst seg tolv ganger så stor fra 1950 og fram til i dag.

Bildet under viser hvilke sektorer som har ført til høyest CO2-utslipp mellom 1960 og 2014.

Omfattende rapport om naturmangfold: – Vanvittig skremmende tall og meldinger

Artikkelen fortsetter under.

Elektrisitet og varmeproduksjon er sektoren som står for den desidert største andelen av menneskelige klimagassutslipp som følge av forbrenning av fossilt brennstoff globalt, etterfulgt av transport. Foto: Our World in Data
Elektrisitet og varmeproduksjon er sektoren som står for den desidert største andelen av menneskelige klimagassutslipp som følge av forbrenning av fossilt brennstoff globalt, etterfulgt av transport. Foto: Our World in Data

Her er noen store endringer som har skjedd de siste årene:

  • De siste 800.000 årene før den industrielle revolusjon, varierte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren med mellom 180 og 300 milliondeler (parts per million/ppm). Dette har forskere funnet ut ved å studere CO2-innholdet i luftbobler i is som har eksistert i hundretusenvis av år.
  • I 1750 var CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 278 ppm. Fra 1750 til i dag har konsentrasjonen økt med cirka 47 prosent.
  • I 2018 var den globale CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 407 ppm. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon er det 3-5 millioner år siden jordas atmosfære hadde like høye CO2-nivåer sist. Da var det 2-3 grader varmere på jorda og havnivået var 10-20 meter høyere enn i dag.

Så langt har menneskeskapte klimagassutslipp ført til at jorda i snitt er 1 grad varmere nå enn den var i førindustriell tid, ifølge FN. Men er det et problem?

Hvilke konsekvenser av klimaendringene ser vi allerede?

Verden opplever allerede nå, ved 1 grads temperaturøkning, flere konsekvenser av oppvarmingen. Temperaturøkningen er ikke jevnt fordelt. Jorda varmes fortere opp ved polene enn ved ekvator.

Oslo har i snitt blitt 2 grader varmere siden 1961. Smeltende snø og is har gjort vinteren i Norge kortere.

Permafrost har begynt å tine i flere nordlige områder.

Les mer: Permafrosten på Svalbard tiner – det er dårlig nytt

Måten det regner på har endret seg i flere regioner. I Norge har for eksempel styrtregn blitt mer vanlig. Andre steder i verden påvirkes både tilgangen til vann og kvaliteten på vannet.

Den indiske byen Chennai med åtte millioner innbyggere gikk tom for drikkevann i juni 2019, etter to år på rad med lite monsunregn. En rekke andre millionbyer står i fare for å oppleve det samme.

I starten av 2020 er 45 millioner mennesker i den sørlige delen av Afrika truet av hungersnød, etter at regionen har opplevd fem år på rad med betydelig mindre regn enn normalt. I dette området stiger temperaturen nå dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

Les mer: Fare for hungersnød etter ekstremtørke i Afrika

Havet har blitt varmere og havnivået har steget med cirka 22 centimeter. Verden har fått noe mer ekstremvær etter 1950 enn vi hadde før. For eksempel har det vært en økning i antall hetebølger i en rekke regioner, som igjen øker risikoen for tørke, skogbranner og svekket matproduksjon.

FNs klimapanel (IPCC) forsker ikke selv, men tar grundige gjennomganger av all eksisterende klimaforskning, og skriver jevnlig rapporter om hva vi vet om klimaendringene.

Fakta om FNs klimapanel

FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den nyeste klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.

Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.

I sin siste hovedrapport fra 2014 fastslår IPCC at mesteparten av temperaturøkningen på jorda siden 1950 med svært høy sannsynlighet er menneskeskapt.

Klimapanelets neste hovedrapport er ventet i 2022.

Mellom hovedrapportene lager panelet flere delrapporter. Blant de siste delrapportene er en som omhandler hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og en som viser hvordan havet påvirkes av klimaendringer.

(Kilder: NTB, IPCC, Klif)

Panelet anbefaler på det sterkeste at vi holder oss under 1,5 grader global oppvarming. Men i dag er vi bare 0,5 grader unna, og klimagassutslippene er på ingen måte på vei ned.

Vi slipper fortsatt ut mer hvert år enn vi gjorde året før, og CO2-nivået i atmosfæren stiger raskere enn noen gang.

  • I 1900 var de globale utslippene det året på 2 milliarder tonn CO2.
  • I 2018 var de globale CO2-utslippene det året på 37,5 milliarder tonn. Det totale menneskelige utslippet av klimagasser var på 55,3 milliarder tonn, ifølge FNs miljøprogram.
  • Det ser ut til at mengden utslipp ikke økte i 2019. Men de har fortsatt ikke begynt å gå ned globalt.
  • De siste fem årene har vi globalt sluppet ut cirka 4,5 ganger mer CO2 årlig enn vi gjorde årlig på 60-tallet.

Aktuelt: Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå

Bildet under viser hvor enormt vårt årlige CO2-utslipp har vokst siden år 1900.

Artikkelen fortsetter under.

Som grafen viser har den største andelen av menneskelige klimagassutslipp skjedd etter 1950. Det er noe av grunnen til at global oppvarming og klimaendringer skjer raskere nå enn noen gang. Foto: Our World in Data
Som grafen viser har den største andelen av menneskelige klimagassutslipp skjedd etter 1950. Det er noe av grunnen til at global oppvarming og klimaendringer skjer raskere nå enn noen gang. Foto: Our World in Data

Hva er forskjellen 1,5 og 2 graders oppvarming?

Den internasjonale Parisavtalen fra 2015 har som mål om holde den globale oppvarmingen på maks 2 grader, helst 1,5. Ifølge IPCCs 1,5 gradersrapport fra 2018 er det svært store forskjeller på konsekvensene av 1,5 og 2 graders oppvarming.

Ved 1,5 graders oppvarming vil mer enn 70 prosent av verdens korallrev dø, men ved 2 grader vil alle korallrev mest sannsynlig gå tapt uten mulighet til å gjenoppstå. Veldig mange arter i havet er avhengig av korallrev, og det er usikkert hva som vil skje med disse hvis økosystemet kollapser.

Les også: Når 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde, må Norge tilpasse seg

Pollinerende insekter som er avgjørende for matproduksjon vil sannsynligvis miste halvparten av sitt habitat ved 1,5 graders oppvarming. Sannsynligheten for at dette skjer dobles ved 2 graders oppvarming.

Hyppigere og lengre hetebølger, samt kortere regntidsperioder, kan føre til at avlingene blir så dårlige flere steder i verden at vi kan få langvarig hungersnød ved 2 graders oppvarming.

Ved 1,5 graders oppvarming vil Nordishavet vært fullstendig isfritt cirka én gang per århundre. Ved 2 graders oppvarming vil dette skje cirka én gang i tiåret.

Vi vil oftere få flom, tørke, stormer og annet ekstremvær jo mer temperaturen stiger.

Mange dyr og planter vil fortsette å miste sine leveområder i takt med at den globale temperaturen stiger. Noen vil kanskje klare å flykte nordover til et kaldere klima, men mange dyre- og plantearter vil gå tapt.

FN understreker at vi bør gjøre alt vi kan for å begrense den globale temperaturøkningen så mye som mulig, da hver eneste desimal med temperaturøkning vil gi mer alvorlige og omfattende konsekvenser.

Dessverre er verden per i dag ikke i rute til å begrense den globale oppvarmingen til hverken 1,5 eller 2 grader. En rapport fra FNs miljøprogram fra 2019 slår fast at vi er svært nær et punkt hvor 1,5 gradersmålet blir helt umulig å nå.

Aktuelt: 1,5-gradersmålet er urealistisk, men politikerne vil ikke slutte å snakke om det

SE VIDEO: Dramatiske forskjeller på 1,5 og 2 graders oppvarming.

Vi er på vei mot 3,2 grader – hva betyr det?

Selv om Parisavtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, har verdens land gjennom avtalen foreløpig forpliktet seg til å kutte utslipp som samlet gir cirka 3,2 grader oppvarming innen 2100.

Det er kun hvis alle landene klarer å kutte like mye som de sier at de skal. Klarer de ikke det, vil den globale temperaturen sannsynligvis stige enda mer.

Mange forskere har studert hva som skjer med jordkloden ved 1,5 og 2 graders oppvarming, og FNs klimapanel kan derfor gi et ganske sikkert bilde av hva dette kan bety for oss. Men det er færre som har forsket grundig på hva som skjer ved 3 graders oppvarming eller mer, og dette er derfor usikkert.

Forskerne er imidlertid sikre på at det er noe vi virkelig bør unngå.

Havet vil stige enda mer, og sende millioner av mennesker på flukt. Store havområder kan bli tømt for all fisk på grunn av varmere og surere hav. Verdensøkonomien kan bryte sammen, faren for matmangel er stor. Det kan bli kaos og konflikter, mer utbredt fattigdom og nød.

FNs klimapanel skriver at verden nærmest vil være ugjenkjennelig sammenlignet med i dag hvis den blir over 3 grader varmere i 2100.

Hva er vippepunkter – og hvorfor er de viktige?

Flere aspekter ved klimaforskning er mer usikre enn andre. Klimaforskere har vært og er fremdeles uenige om såkalte vippepunkter, når de vil slå inn og betydningen av dem.

Et vippepunkt er når noe i naturen endrer seg brått uten mulighet for å vende tilbake til sånn som det var før. Om korallrevene forsvinner helt, vil det være et vippepunkt fordi det sannsynligvis ikke er mulig å få dem tilbake.

Forskere mener regnskogen i Amazonas vil nå et vippepunkt ved 40 prosent avskoging. Kommer vi dit, vil det bare være et spørsmål om tid før hele skogen blir borte fordi regnskogen er avhengig av sin egen regnproduksjon for å eksistere. Om Amazonas forsvinner, kan det forsterke global oppvarming blant annet ved at det ikke lenger finnes en stor skog som kan ta opp CO2 der.

Klimaforskere har studert en rekke slike, ulike vippepunkter knyttet til issmelting, tining av permafrost, tap av skog, økosystemer, og lignende. Det EU-finansierte nettstedet for klimanyheter, Carbon Brief, har identifisert ni viktige vippepunkter som kan bli trigget av klimaendringer og global oppvarming.

FNs klimapanel understreker at det er stor usikkerhet rundt vippepunkter. Men i 1,5 graders-rapporten slår de fast at finnes en liten mulighet for at enkelte vippepunkter vil slå inn mellom 1,5 og 2 graders oppvarming.

Syv ledende klimaforskere gikk sammen om å skrive en oppsummering av hva vi vet om vippepunkter i det anerkjente tidsskriftet Nature i november.

De argumenterer for at issmeltingen i Vest-Antarktis allerede kan ha nådd et vippepunkt hvor det er umulig å stanse smeltingen. Nyere data viser at Øst-Antarktis kanskje er like ustabil. Videre skriver de smeltingen at Grønlandsisen kan nå et vippepunkt ved 1,5 graders oppvarming, hvor også den blir umulig å stanse.

Samlet sett kan issmeltingen i de tre områdene alene føre til 10 meter stigning i havnivå. Dette vil skje over lang tid, kanskje tusenvis av år. Akkurat hvor raskt det skjer, er avhengig av hvor mye og hvor raskt den globale temperaturen stiger.

FNs miljøpanel slår fast at verdenssamfunnet ikke gjør i nærheten av nok for å kutte klimagassutslipp og begrense utslipp. De oppfordrer individer, byer, land, regioner og bedrifter å handle nå.

«Vi har rett og slett ikke råd til å la være å handle. For vår egen del, for våre land, for vår fremtid».

Referanser:

SE VIDEO: Syv norske forskere deler sine klimabekymringer:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært