Coronapandemien kan bety starten på slutten for kull

Kull har lenge vært verdens viktigste energikilde. Det er i ferd med å snu.
Kull har lenge vært verdens viktigste energikilde. Det er i ferd med å snu.  Foto: REUTERS/Daniel Becerril/File Photo/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fornybar energi har vist seg å være så lønnsomt og konkurransedyktig under pandemien, at det akselererer utfasingen av kull verden over. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen former for energiproduksjon forurenser like mye som kull. Kull er en av de største kildene til menneskeskapte klimagassutslipp globalt. Samtidig har verden vært helt avhengig av kull, og i flere århundrer har det fossile brennstoffet vært verdens mest brukte energikilde.

Det globale forbruket toppet seg i 2013, da det ble brukt mer kull enn noen gang tidligere.

Nå kan mer enn 200 år med kull-dominans nærme seg slutten, og eksperter mener verden aldri vil nå en ny topp lik den i 2013.

– Covid-19 kutter utslipp fra kull så mye i år at industrien aldri vil komme tilbake, selv med fortsatt bygging av nye kullkraftverk i India og andre steder. Krasjet i prisen på naturgass, rekordbillig sol- og vindenergi, og hensyn til klima- og helsekonsekvenser har undergravd industrien permanent, sier Rob Jackson som leder the Global Carbon Project til den britiske avisen the Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kullfri-rekord i Storbritannia

Flere land opplever at energiforbruket og strømforbruket går ned på grunn av lavere aktivitet under coronaviruspandemien.

Når etterspørselen etter strøm og energi har gått ned, har mange strømleverandører kuttet ned på kull som en del av energimiksen først, fordi det er dyrere å produsere enn naturgass, vindenergi og solenergi.

Det har fått store konsekvenser for kullproduksjonen globalt:

  • I EU har kull-importen falt med to tredjedeler under pandemien, melder the Guardian.
  • USA vil i år produsere mer energi fra fornybare kilder enn fra kull for første gang, ifølge en fersk rapport fra USAs energibyrå US Energy Information Administration. For ti år siden sto kull for 50 prosent av energimiksen i USA. Rapporten anslår at andelen vil falle til 10 prosent i løpet av fem år.
  • Storbritannias strømnett har nå operert i rekordmange 38 dager uten at kull har vært en del av miksen. Den forrige rekorden på 18 dager ble satt i april 2019. Dette er en stor kontrast til 2012, da kull sto for 43 prosent av energimiksen. Storbritannia driver en aktiv utfasing av kull til fordel for fornybar energi.
    Les mer: Kullfri-rekord i Storbritannia
  • India er verdens neste største forbruker av kull. Under coronapandemien har etterspørselen etter energi falt drastisk, og indiske myndigheter har prioritert billig solenergi framfor kull i energimiksen. Det har bidratt til betydelige utslippskutt og renere luft i landet. Les mer: Kraftig fall i Indias klimautslipp
  • I Indonesia, Vietnam og Fillippinene er byggingen av flere store kullkraftverk satt på vent, blant annet på grunn av pandemien.
  • Sverige stengte sitt siste kullkraftverk i april, to år før tiden. Samme måned stengte også Østerrike sitt siste kullkraftverk.

Fornybar energi overgår kull

En rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at fornybare energikilder som vind- og solenergi ligger an til å utgjøre 40 prosent av den globale kraftproduksjonen i år, 6 prosent mer enn kull.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et historisk sjokk i hele energiverdenen. Fallet i etterspørsel er svimlende for alle typer brensel, særlig for kull, olje og gass, sier IEA-direktør Fatih Birol.

Totalt er kullbasert kraftproduksjon ventet å falle med mer enn 10 prosent i år. Kull og naturgass befinner seg i økende grad i en skvis mellom lav generell energietterspørsel og økende produksjon av fornybar energi, oppsummerer rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede før coronapandemien var det et sterkt press fra blant annet klima- og miljøorganisasjoner om å redusere verdens kullforbruk. Flere EU-land var i full gang med arbeidet om å utfase kull til fordel for fornybar energi. Det er hovedårsaken til at klimagassutslippene fra kraftproduksjon i EU falt med 15 prosent i fjor.

– Kull er definitivt på vei nedover, og denne pandemien akselererer det. Etterspørselen bør komme tilbake til et visst nivå neste år. Men det er er veldig gode argumenter for at den ikke kommer tilbake på tidligere nivå, sier Ted Nace, leder for Global Energy Monitor, til the Guardian.

Færre vil investere i kull

Et av argumentene er at færre finansielle aktører, som banker og investeringsfond, ønsker å finansiere nye kull-prosjekter.

Forrige uke ble det kjent at Norges oljefond ekskluderer fem selskaper fra sin portefølje på grunn av kullvirksomhet. Det skjer etter at regjeringen i fjor høst strammet inn reglene for fondets investeringer i kullselskaper av klimahensyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: Fem kullselskaper ekskludert fra oljefondet

Et lignende økonomisk press for å få fart på utfasing av kull kommer fra flere internasjonale banker og fond. Billigere fornybar energi kombinert med lavere etterspørsel etter fossil energi, gjør det mer attraktivt for investorer å fjerne seg fra fossil energi og kull.

Samtidig viser en fersk britisk studie at nesten halvparten av verdens kullkraftverk, 46 prosent, vil være ulønnsomme i år, ifølge Reuters.

Selv om kullforbruket i verden går ned og ikke vil komme opp på rekordhøye nivåer igjen, betyr ikke det den endelige slutten for kull.

Kina står for halvparten av verdens kullproduksjon- og forbrenning, og der få ting som tyder på at de vil redusere sitt kullforbruk med det første.

Det har gått én måned uten registrerte coronadødsfall i landet, og økonomien er på vei tilbake til normalen. Beregninger av Kinas kullforbruk og klimautslipp viser at de nærmer seg normale nivåer.

Les mer: Overraskende stor vekst for Kinas industri

Kinesiske banker og selskaper har også investert i minst 13 kullprosjekter i Afrika, ifølge tall fra Greenpeace.

Se video: Trumps kulldrøm smuldrer.