Natur og Ungdom anmelder oljeselskaper for utslipp av giftig smøreolje

Equinor har fått tillatelse av Miljødirektoratet til å slippe ut 940 kilo giftig smørolje av såkalt svart kategori i 2019 fra sjøvannpumpene på nye Johan Sverdrup-feltet. Equinor har imidlertid ikke alltid hatt utslippstillatelsene sine i orden. Natur og Ungdom har anmeldt Equinor og tre andre selskaper for brudd på forurensningsloven for utslipp av giftig smøreolje uten tillatelse.
Equinor har fått tillatelse av Miljødirektoratet til å slippe ut 940 kilo giftig smørolje av såkalt svart kategori i 2019 fra sjøvannpumpene på nye Johan Sverdrup-feltet. Equinor har imidlertid ikke alltid hatt utslippstillatelsene sine i orden. Natur og Ungdom har anmeldt Equinor og tre andre selskaper for brudd på forurensningsloven for utslipp av giftig smøreolje uten tillatelse. Foto: Ints Kalnins / Reuters

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom (NU) anmelder Equinor, Aker BP, Wintershall Dea og Vår Energi for å slippe ut giftig smøreolje ved en rekke oljefelt. Selskapene sier de har utslippstillatelsene i orden. – Irrelevant, mener NU.

H315 Irriterer huden.

H318 Gir alvorlig øyeskade.

H332 Farlig ved innånding.

H400 Meget giftig for liv i vann.

H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

H412 Farlig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

Slik klassifiseres stoffene Statoil Mereta 32 og Statoil Mereta 46, to typer smøreoljer som norske oljeselskaper bruker for å få sjøvannspumpene ved oljeplattformer til å fungere.

Oljeplattformer pumper opp sjøvann for å kjøle ned og vaske plattformen, slukke branner eller framstille drikkevann. Noen av sjøvannpumpene som brukes står på utsiden av selve plattformen, og kalles neddykkede sjøvannspumper.

Disse pumpene har en stor miljømessig bakside fordi de lekker, og slipper kontinuerlig ut små mengder giftig smøreolje – rett i havet.

Forbudt å slippe ut

Kjemikalier som brukes i olje- og gassvirksomhet deles inn i fire fargekategorier: grønn, gul, rød og svart. Kjemikalier i svart kategori er lite nedbrytbare, samler seg opp over tid og kan være akutt giftige.

Store deler av stoffene Statoil Mereta 32/46 er kategorisert som svarte kjemikalier.

Det er forbudt å slippe ut kjemikalier av svart kategori. De kan bare brukes og slippes ut unntaksvis, og utelukkende med tillatelse fra Miljødirektoratet.

Natur og Ungdom leverte mandag en politianmeldelse av oljeselskapene Equinor, Aker BP, Vår Energi og Wintershall Dea for brudd på forurensningsloven. I anmeldelsen vises det til at selskapene skal ha sluppet ut smøreoljene Statoil Mereta 32/46 og andre typer giftig smøreolje uten tillatelse, og i større mengder enn gitte tillatelser.

I anmeldelsen anslår Natur og Ungdom at det kan være snakk om utslipp på cirka 30.600 liter giftig smøreolje på norsk sokkel hvert år, basert på tilgjengelig informasjon. De har ikke fått bekreftet om anslaget stemmer fra Miljødirektoratet.

– Dette viser nok en gang at norsk oljeproduksjon ikke er så ren som bransjen selv skal ha det til. Dette burde selskapene og myndighetene ha ryddet opp i for lengst. Isteden har vi unge måttet anmelde for å rydde opp i miljøkriminalitet, sier Thor Due, som sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom.

Due er en del av organisasjonens oljegruppe. Han har de siste årene søkt innsyn i hundrevis av dokumenter for å forsøke å kartlegge bruken av giftig smøreolje blant norske oljeselskaper.

Pågikk ulovlig utslipp i 2017

I 2014 anmeldte Miljødirektoratet A/S Norske Shell for ulovlig utslipp av over 900 kilo smøreolje på Draugen-plattformen i Nordsjøen.

Siden har Miljødirektoratet forsøkt å få oversikt over hvor utbredt ulovlig utslipp av smøreolje ved norske oljeplattformer er. 20. februar 2017 sendte direktoratet brev til alle operatører, og ba om informasjon om utslipp av smøreoljer fra neddykkede sjøvannspumper.

I et dokument datert 28. august 2017 slår Miljødirektoratet fast at mengden svart smørolje som slippes ut i sjø hvert år, ble grovt underestimert av oljeselskapene på det tidspunktet.

I de fleste tilfellene oppga ikke oljeselskapene totalt volum for utslipp, eller årlig forbruk av smøreoljene.

Av svarene de fikk fra oljeselskapene, kom det fram at Statoil Mereta 32 ble brukt på totalt 49 sjøvannspumper, og Statoil Mereta 46 ble brukt på 16 pumper. Kun tre installasjoner hadde riktig tillatelse til å slippe ut den giftige smøreoljen.

I 2017 foregikk det med andre ord ulovlig utslipp av Statoil Mereta 32/46 i utstrakt grad. Miljødirektoratet valgte å la være å anmelde forholdene, men gikk isteden i dialog med de ulike oljeselskapene.

Siden har søknadene om å få lov til å slippe ut giftige svarte og røde smøreoljer i havet rent inn fra oljeselskapene. De aller fleste har blitt innvilget.

ABC Nyheter har vært i kontakt med Miljødirektoratet for å få kommentarer i denne saken. De har foreløpig ikke besvart henvendelsen.

Dagbladet skriver at Miljødirektoratet har vært klar over problemet med lekkasjer fra sjøvannpumper siden 2016.

Natur og Ungdom: – Forventer at dette blir tatt til følge

Natur og Ungdom mener det er irrelevant at oljeselskapene nå har tillatelsene i orden, all den tid de har operert uten gyldige tillatelser over lengre tid.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor lenge denne aktiviteten har pågått, men vi vet at det har pågått i flere år. Det å gjøre en straffbar handling i mange år, det endrer seg ikke ved at du plutselig får lov til å gjøre handlingen, sier sentralstyremedlem Thor Due til ABC Nyheter.

Han mener det er et solid arbeid som ligger til grunn for anmeldelsen.

– Vi har vist ganske tydelig i anmeldelsen at det har foregått straffbare forhold. Vi vil gjerne at det at det etterforskes om det har skjedd straffbare handlinger utover det vi har klart å dokumentere. Miljøkriminalitet skal ha høy prioritet, og vi forventer at dette blir tatt til følge.

Thor Due er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Foto: Arnfinn Storsveen/Natur og Ungdom
Thor Due er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Foto: Arnfinn Storsveen/Natur og Ungdom

Due mener det er problematisk at oljeselskapene nå får lov til å slippe ut giftig smøreolje i havet.

– For den fisken du skal spise som kanskje inneholder miljøgifter, har det ingenting å si om det er tillatt eller ikke. Det som skjer her er at oljeselskaper setter premisser for hva som er lov. De begynner med noe, så søker de om lov til å gjøre det i etterkant. Det virker som om Miljødirektoratet sier det er greit fordi de allerede har installert utstyr og begynt med en aktivitet. Oljeselskapene mener tydeligvis det er lettere med tilgivelse enn tillatelse.

Bekrefter manglende tillatelser

En oversikt fra Miljødirektoratet fra 20. mars 2020 viser at Equinor bruker smøreoljen Statoil Mereta 32 på til sammen 10 oljefelt, og smøreoljen Statoil Mereta 46 på to oljefelt.

Equinor bekrefter at selskapet tidligere manglet utslippstillatelse for stoffene fra Miljødirektoratet.

– Vi har fått en påpakning av Miljødirektoratet tidligere, og vi har fulgt opp dette i dialog med Miljødirektoratet. Vi har fått fått på plass alle de nødvendige utslippstillatelsene siden i fjor, og opplever at vi har fått avklart situasjonen med myndighetene, sier kommunikasjonsdirektør Morten Eek i Equinor til ABC Nyheter.

Selskapet mener derfor de har ryddet opp i saken.

– Det er en realitet at disse sjøvannspumpene avgir noe lekkasje. Det er en utfordring vi tar på alvor. Dermed har det vært behov for å se på hvordan lekkasjen kan minimeres i størst mulig grad, og hva som må på plass for å drive i tråd med utslippstillatelsene vi har, sier Eek.

Equinor har blant annet fått tillatelse til å slippe ut 940 kilo svart stoff fra Statoil Mereta 32 i 2019 og 477 kilo i 2020 fra sjøvannspumpene ved det nye Johan Sverdrup-feltet.

Under høringsrunden advarte Fiskeridirektoratet mot å tillate utslipp av miljøskadelige stoffer av svart og rød kategori da foregår fiske i område. Miljødirektoratet godkjente likevel søknaden fordi Equinor sa det ikke var mulig å endre sjøvannspumpeteknologi på det tidspunktet.

Selskapet jobber nå med å erstatte kjemikaliene med stoff i gul kategori.

Equinor ønsker ikke å kommentere anmeldelsen fra Natur og Ungdom på nåværende tidspunkt.

– Vi opererer innenfor regelverket

Oversikten fra Miljødirektoratet fra 20. mars viser at Aker BP benytter smøreoljen Statoil Mereta 32 på et oljefelt, Ivar Aasen. I tillegg bruker de smøreoljen Shell Turbo T-32 på oljefeltet Alvheim.

Aker BP skriver i en e-post til ABC Nyheter at de opererer innenfor de kravene myndighetene setter.

– Sjøvannspumpene er i utgangspunktet lukkede systemer. Det er likevel usikkerhet rundt faktiske utslipp. Derfor rapporterer vi nå utslipp basert på en standard utslippsfaktor som er satt av myndighetene, skriver pressetalsmann Ole-Johan Faret.

Selskapet har søkt om og fått innvilget tillatelse av Miljødirektoratet til å slippe ut smøreolje fra sjøvannspumpene ved Alvheim og Ivar Aasen.

Vår Energi bruker smøreoljen Statoil Mereta 32 på oljefeltet Goliat. Selskapet opplyser i en e-post at de har fått utslippstillatelse fra Miljødirektoratet.

– Smøreoljen benyttes i tilknytning til brannvern-pumpene. Pumpene er ikke i kontinuerlig drift, men ved testing av utstyret vil det forekomme noe «svetting» av små mengder kjemikalier. Dette er omfattet av utslippstillatelsen, som setter en ramme på totalt bruk og utslipp på åtte kilo per år, skriver kommunikasjonsdirektør i Vår Energi Andreas Wullf.

Han skriver videre at selskapet jobber med å minimere utslipp av stoffer som påvirker miljø og klima.

Wintershall Dea bruker Statoil Mereta 46 på sitt oljefelt Brage, men ifølge selskapet skjer dette i et lukket system som ikke fører til utslipp i havet.

– Etter samtaler med Miljødirektoratet ble det likevel bestemt å sende inn en søknad for utslippstillatelse. Vi opererer innenfor regelverket, og søker myndighetene etter relevante utslippstillatelser. Vi går også gjennom kjemikaliebruken vår for å se om det er mulig til å skifte til mer miljøvennlige kjemikalier når det kommer nye produkter og ny teknologi på markedet, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært