Studie: Krisetiltakene som er best for økonomien er de grønne tiltakene

En fersk studie anbefaler grønne tiltak i møte med den økonomiske delen av coronakrisen. En norsk økonomi-professor tror Norge har mye å hente økonomisk på å satse mer på storskala havvind. Bildet viser havvind-park utenfor Blackpool i Storbritannia.
En fersk studie anbefaler grønne tiltak i møte med den økonomiske delen av coronakrisen. En norsk økonomi-professor tror Norge har mye å hente økonomisk på å satse mer på storskala havvind. Bildet viser havvind-park utenfor Blackpool i Storbritannia. Foto: Phil Noble / Reuters

Økonomene bak studien har en klar oppfordring verdens politikere: Tenk på klimaet når dere lager krisepakker i de nærmeste månedene.

Myndigheter verden over kommer til å bruke tusenvis av milliarder i lån, investeringer og bevilgninger for å få fart på økonomien igjen i kjølvannet av coronakrisen.

De bør satse på «grønne» investeringstiltak, ifølge en fersk studie. Den konkluderer med at grønne tiltak ikke bare er det beste alternativet for klimaet. Det er også det beste alternativet for økonomien.

Studien er gjennomført av fem anerkjente økonomi-professorer ved universitetet i Oxford, som har skrevet om funnene sine på klimanettstedet Carbon Brief.

Forskerne sendte ut en spørreundersøkelse til 1.019 økonomiske eksperter fra hele verden. 230 eksperter fra 53 land svarte på undersøkelsen.

De ble bedt om å rangere 25 typiske motkonjunkturtiltak som det er sannsynlig at myndigheter vil vurdere i respons til coronakrisen. Økonomene skulle rangere tiltakene etter hvor stor effekt de mener de har på økonomien og etter hvor stor effekt de har på å redusere klimagassutslipp.

– All grunn til å ha klimastrategi i tankene

Fem tiltak skilte seg ut som særdeles gode for økonomien, i respondentenes vurdering. Disse var også gode klimatiltak:

  • Investering i grønn infrastruktur i form av fornybar energi, hydrogenanlegg, modernisering av strømnettet og satsing på karbonfangst- og lagring.
  • Energieffektivisering av bygningsmasse i form av forbedret isolering, oppvarming og lokale energilagringssystemer.
  • Investering i utdanning og opplæring for å addressere arbeidsledigheten som følge av coronakrisen kombinert med grønn omstilling.
  • Investering i natur og klimavennlig landbruk for å styrke eksisterende økosystemer og regenerere tapt natur som kan lagre karbon.
  • Økte midler til forskning og utvikling for å styrke grønn omstilling.

Ett tiltak kom betydelig dårligere ut enn de andre: Å redde flyselskaper uten å sette betingelser.

«Våre funn viser at det er all grunn for politikere å ha klimastrategi i tankene når de former krisepakker i de nærmeste månedene», skriver to av forskerne bak studien på Carbon Brief.

Norsk professor: – Ikke overrasket

Professor Gunnar S, Eskeland ved NHH. Foto: NHH
Professor Gunnar S, Eskeland ved NHH. Foto: NHH

Gunnar S. Eskeland er professor i klima- og miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han mener det ligger godt arbeid bak studien, og påpeker at det er gjort av gode økonomer.

– Men de overvurderer nok seg selv litt når det gjelder praktisk politikk. Og mange av de 230 respondentene som valgte å svare har til felles – også med meg – at de i utgangspunktet mener verdens økonomier bruker for lite penger på grønne tiltak, sier Eskeland til ABC Nyheter.

– Derfor er det heller ikke veldig overraskende at de mener en grønn plan for å får fart på økonomien er bedre bruk av penger enn mange andre planer. Det blir litt som å spørre en seksåring om vi skal kjøpe is eller refleksbrikker, fortsetter han.

Eskeland mener man ikke trenger å lete lenge for å finne støtte til klimapolitikk blant gode økonomer. Selv mener han også at en grønn omstart er den mest økonomisk fornuftige måten å komme tilbake fra coronakrisen på.

– Studien peker på én av vanskelighetene med en slik tilnærming, nemlig at grønne tiltak ikke nødvendigvis smeller så raskt med hensyn til sysselsetting. Det tar tid å bygge nye vindparker, hvis det er det vi vil. Grønn forskning og utvikling er bra og viktig, men det er ikke spesielt arbeidsintensivt, og det vil ikke sysselsette hotell- og kaféarbeidere.

Et tiltak som er arbeidsintensivt, og som kan sysselsette mange arbeidere på kort tid, er energieffektivisering av bygninger.

– Det kan gi mange jobb, arbeidstrening og opplæring, og gi fordeler langt fram i tid. Vi bruker penger nå og sparer litt i framtiden. Mye av den besparelsen er energi og utslipp, sier Eskeland.

Norge bør se på økonomisk gevinst av Klimakur

Torsdag varslet statsminister Erna Solberg (H) at det vil komme en egen tiltakspakke for grønn omstilling, som blir lagt fram i slutten av mai. Allerede nå er noen av hovedelementene i pakken kjent. Flere av dem er i tråd med de fem tiltakene Oxford-studien mener gir størst gevinst for økonomi og klima.

Regjeringen vil gi økte midler til forskning og utvikling over flere år, og de vil sette i gang en styrket satsing på grønn skipsfart. I tillegg har de varslet en strategi for sirkulærøkonomi og en hydrogenstrategi, samt vesentlig styrking av fondet Enova, som blant annet bevilger midler til energieffektivisering av bygg.

Aktuelt: Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet

Tidligere i år la Miljødirektoratet fram rapporten Klimakur 2030 som inneholder tiltak og virkemidler Norge kan ta i bruk for å redusere nasjonale utslipp med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå.

Professor Asgeir Tomasgard ved NTNU. Foto: Ole Martin Wold
Professor Asgeir Tomasgard ved NTNU. Foto: Ole Martin Wold

Professor i økonomi ved NTNU, Asgeir Tomasgard, anbefaler norske myndigheter å gjennomgå alle tiltakene i Klimakur 2030 for å vurdere hvilke av dem som kan hjelpe norsk økonomi i størst grad.

– Man bør benytte anledningen til å passe på at man stimulerer økonomien på områder som har en positiv effekt på sysselsetting, økonomisk vekst og klima samtidig, sier Tomasgard til ABC Nyheter.

Han har særlig tro på to, omfattende satsinger som kan ha effekt på både klima og verdiskaping.

– Investeringer i karbonfangst- og lagring og storskala havvind. Det er områder hvor økt innsats og hjelpetiltak på sikt vil få ned klimagassutslipp, gjøre industrien mer konkurransedyktig og samtidig vil kunne bidra til sysselsetting av mange i dag. Det vil også hjelpe leverandørindustrien, som sliter i dag.

SE VIDEO: En kort innføring i Klimakur 2030.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært