Brigade Nord på øvelse Stridsvogner fra Panserbataljonen i Brigade Nord manøvrerer under brigadens skarpskytingsøvelse. Foto: Forsvaret
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ber om mer droner og langtrekkende våpen
Er det norske forsvaret riktig dimensjonert i forhold til truslene Norge står overfor, og evnen til å bite fra seg i en krig? Nei, mener Diesen. Tja, sier militærforsker.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, går hardt ut i Aftenposten hvor han i klare ordelag argumenterer for hvorfor han mener dagens forsvar er feildimensjonert.
Frykter katastrofalt militært nederlag
Sverre Diesen var forsvarssjef fra 2005 til 2009. I dag er han sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med ansvar for operasjonsanalyse og langtidsplanlegging. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Diesens hovedpoeng er at ambisjonene og det militæret utstyret ikke samsvarer med dagens bemanning, og evnen til å ta våpnene effektivt i bruk for å kunne stanse en fiende på norsk jord.
– Det må ofte et militært nederlag til for vi i militæret skal forstå at utviklingen har endret hva som er et godt forsvar. Og Norge er intet unntak. Det krever at lederne i Forsvaret hele tiden spør seg: Har vi det riktige utstyret, trener vi godt nok, har vi det riktige lederskapet?, poengterer Diesen, som frykter et katastrofalt militært nederlag dersom Norge skulle bli angrepet.
Overkjørte forsvarssjefens anbefaling
I stedet for å kjøpe nye stridsvogner, slik regjeringen har prioritert, tar Diesen til orde for å satse på droner og langtrekkende rakettvåpen, som krigen i Ukraina har illustrert betydningen av. Han stiller seg også kritisk til at regjeringen overprøvde forsvarssjefens klare militære råd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenProfessor og forskningsleder Tormod Heier ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, har lest Diesens argumentasjon, som også er utdypet i den nye boken «Krig, konflikt og militærmakt - forsvar i en endret verden».
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Flotex 22: Sjøforsvaret skyter missil på norsk sokkel
– Diesen hopper bukk over et tidløst dilemma
Diesen var forsvarssjef fra 2005 til 2009. I dag er han sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med ansvar for operasjonsanalyse og langtidsplanlegging.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg mener Diesen har et poeng. Men han går for fort fram fordi han hopper bukk over et tidløst dilemma. Og det er følgende: Dersom Forsvaret satser på styrker som ikke har stridsvogner, kan det bli vanskelig å gjenvinne territoriell kontroll i områder der russiske panserstyrker har bitt seg fast. Dette er fordi ildkraften og panserbeskyttelsen, som kommer fra stridsvognene, kan bli utslagsgivende for at norske soldater skal kunne frigjøre områder som russerne har bitt seg fast i med blant annet artilleri og panserstyrker, forklarer Heier til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Gjør stridsvogner mer utsatt for angrep
Norske Nato-soldater er stasjonert i Rukla leiren i Litauen i beredskap i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Bilder er tatt 10. juli 2023. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: Javad Parsa / NTB
Men han ser også svakheter ved å bruke store, og begrensede budsjettmidler, på tanks fremfor andre våpen.
– Dersom Forsvaret bruker mye penger på unødig mange stridsvogner, vil også signaturen på avdelingene, samt det logistiske fotavtrykket, øke. Dermed blir det vanskeligere å overleve. Dels fordi signaturen gjør det lettere å bli oppdaget av russiske missiler. Dels fordi veiaksene frem mot målet blir færre, og dermed mer forutsigbare sett med russiske øyne. Og fordi den logistiske halen blir enda lenger, noe som gjør den mer utsatt for angrep samtidig som den spiser opp enda mer av et knapt forsvarsbudsjett, påpeker Heier.
Advarer mot å knekke ryggen i et første, avgjørende slag mot russerne
Han legger vekt på Norges rolle med å oppholde og forsinke en fiende i tilstrekkelig lang tid slik at allierte styrker kan komme oss til unnsetning.
– I dette dilemmaet er det viktig å huske på én ting. En av Forsvarets viktigste oppgaver er å etablere en stridssituasjon med Russland som er såpass kraftig at den slår ut på radaren i USA og Nato. Her har kanskje slagkraften fra stridsvognavdelingene en viktig rolle, under forutsetning av at stridsvognene kommer seg tidsnok på plass. Det er tross alt 1.500 kilometer fra basene i Troms til Grense Jakobselv. Men på den annen side: Dersom stridsvognene, og dermed også Hæren, knekker ryggen i et første avgjørende slag med russiske motparter i Finnmark, så er det ikke sikkert at allierte har like lyst å komme, understreker Tormod Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Lokk de russiske styrkene langt inn på vidda
Professor og forskningsleder ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Han viser til at det for et lite allianseavhengig land er viktigere å ha styrker på plass når krigen er over, snarere enn å risikere et «alt eller intet» før krigen i det hele tatt har startet.
– Strategien er derfor, slik jeg ser det, slik: Se på Finnmark som et strategisk dybdeområde. Lokk de russiske styrkene så langt inn på vidda som over hodet mulig. Da vil logistikk- og forsyningsaksene strekkes ut. Hvis det finnes stridsvogner som kan bite de russiske kampstyrkene i fronten, samtidig som lettere og mer mobile avdelinger med lav signatur kan slå ut logistikk- og støttefunksjonene til russerne med missiler, så vil vi kanskje ha et fortrinn, mener forskningsleder Tormod Heier ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole.
