Ukrainske soldater ved frontlinjen nær Soledar i Donetsk-regionen, Ukraina, onsdag 11. januar 2023. Foto: Libkos / AP
Sjefsforsker om storoffensiv: – Sjansen for å vinne øker jo lenger Ukraina venter
Sjefsforsker Tor Bukkvoll er klar på hva Ukraina vil gjøre om de oppnår full seier.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Dersom Ukraina skulle oppnå full seier, vil de ikke bare lene seg tilbake. Da vil de forberede seg på neste gang russerne kommer.
Det sier sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll. Han tror krigen kan strekke seg utover til 2024 dersom ingen av partene nærmer seg seier.
– Per i dag tenker nok begge parter at seier mulig. For at viljen til fred skal være reell må en av partene tenke at seier ikke lenger er innenfor rekkevidde. Det er mulig at krigen er over i 2023, men jeg vil ikke si at jeg tror det. Krigen vil uansett ikke fortsette med samme intensitet, men det vil likevel kunne dra ut i tid. Dersom Ukraina skulle oppnå full seier, vil de ikke bare lene seg tilbake. Da vil de forberede seg på neste gang russerne kommer, sier Bukkvoll.
Han viser til at Ukraina har sett hvordan russerne har gått fram i områder hvor de egentlig skulle forsvare sivilbefolkningen og etterlatt seg død, lidelse og fordervelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Derfor vet den enkelte ukrainske soldat hva som står på spill. Tanken er at «vinner vi ikke dette, så blir det også sånn for min familie». Blant annet derfor er kampmoralen så høy.
– Da kan de stenge landkorridoren til Krim
– Hvor er det mest sannsynlig at Ukraina vil sette inn en ny storoffensiv?
– Det er spesielt to steder Ukraina har gått ut med antydninger om nye offensiver. Det ene er ved Kreminna i Luhansk. Hvis de klarer å ta betydelige deler av Luhansk, så kutter de samtidig de russiske forsyningslinjer nordfra. Det de fleste om, er Zaporizjzja, Melitopol og ned til Azov-havet. Der er det ikke så himla langt å rykke fram. Hvis ukrainske styrker skulle de klare det vil de også haomringet de russiske styrkene øst for Kherson. Men klarer de å gå ned dit, kan de stenge landkorridoren til Krim, påpeker Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Å sette inn alt de har i en stor offensiv vil være en risikabel strategi
Russlands president Vladimir Putin under ortodoks messe i Moskva 6. januar 2023. (Photo by Mikhail KLIMENTYEV / SPUTNIK / AFP)
Han tror likevel det vil bli vanskelig å gjenta overraskelsesmomentet Ukraina hadde da de utmanøvrerte store russiske styrker utenfor Kharkiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De hadde et voldsomt utbytte av dette da de klarte å lurte russerne, så det ut som. Det vil nok ikke være like enkelt å gjenta suksessen ved Kharkiv. Jeg tror i stedet den militære fremgangen vil blir mer som i Kherson, at de gradvis prøver å sliter ned de russiske linjene. Å sette inn alt de har i en stor offensiv vil være en risikabel strategi. Men det er likevel en betydelig sjanse for at Ukraina kommer med en eller annen form for større offensiv i løpet av vinteren, eller tidlig vår.
– Jo lenger de venter, jo mer våpenhjelp får de jo
– Hvor lenge kan de vente uten å miste momentum i krigen, og før russerne har reorganisert og fått nye styrker på plass?
– Jo lenger de venter, jo mer våpenhjelp får de. Og sjansen for å vinne øker jo lenger de venter. Da har også Ukraina flere nylig opptrente folk i rekkene. Men de kan ikke vente så lenge at styrkene ikke kan bevege seg fritt på bakken, eller til en ny russisk mobilisering gir tydelige effekter, svarer Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oryx: Russland har mistet 1.600 stridsvogner
Han peker på at Russland har måttet ta enorme tap, både militært og sivilt.
– Krigen er en ekstrem kostnad for det russiske samfunnet. Ikke minst gjelder det tap av personell og militært utstyr. Fra flere frontavsnitt meldes det om at ammunisjonslagrene blir mindre, noe som vises i at antall artilleriangrep har gått betydelig ned den siste tiden. Dessuten blir utstyret russerne bruker eldre og eldre. Ifølge den uavhengige militærbloggen Oryx, som samler opplysninger om kampene i Ukraina ut fra bilder og andre åpne kilder, kan det dokumenteres at Russland har mistet 1.600 stridsvogner under invasjonen. Det er et veldig høyt tall.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Putin langer ut mot USA: – Hegemoniet vil ikke vare
– Nå har de mulighet til å sjekke ut om det funker
– Bruker Nato, og USA spesielt, krigen til å lære, teste ut strategier og våpen med tanke på fremtidige konflikter?
– Ja, det tror jeg. Det kan være våpen som ikke tidligere er brukt i strid, eller ulike operasjonskonsept som kun finnes på teoriplan. Nå har de mulighet til å sjekke ut om det funker i praksis. Samtidig eksperimenterer ikke Nato eller USA med det ukrainske forsvaret. Nato har ikke kommandomyndighet, selv om Ukraina til en viss grad er avhengige av militær rådgivning fra vestlig side. Alle kriger er jo forskjellig. Det som fungerer i Ukraina vil ikke uten videre fungere like godt i en annen krig. Derfor er det ikke alt som kan overføres, forklarer Bukkvoll.
– Det er en form for elitesplittelse i Kreml nå
– Hva skal til for at Putin avslutter krigen, er det sannsynlig at han vil ta initiativ til en fredsløsning?
– Jeg vil ikke si at det er umulig for Putin, men det er samtidig veldig lite sannsynlig. Jeg tror Putin vurderer kostnader og nytte, men det sitter langt inne å prøve på noe sånt. Det er en form for elitesplittelse i Kreml nå, men ikke mellom tilhengere og motstandere av krigen. Konflikten går mellom de som mener det er verdt å ofre alt for å vinne krigen, og de som ikke er villig til å ofre alt. I den siste gruppen, hvis de skulle få mer innflytelse, kan de tenke seg et fredsutspill for å få slutt på krigen, sier Bukkvoll, og viser til uttalelser fra den uavhengige russiske analytikeren Tatjana Stanovaja.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– En glidning mot stadig tyngre og mer avanserte våpen
Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-rusten / NTB
– Russland har flere ganger truet med alvorlige konsekvenser dersom Ukraina får mer avanserte våpen. Nå får Ukraina det, blant annet Patriot-raketter og stormpanservogner. Hvorfor reagerer ikke Russland kraftigere?
– Hele Vesten var i en revolusjonerende ny situasjon i fjor, og hadde ikke tenkt på hva man skulle gjøre. Derfor lå ikke en policy klar, men det måtte skje litt ad hoc. Det vi har sett er en glidning mot stadig tyngre og mer avanserte våpen. Vesten har sett at det fungerer, at Ukraina klarer å ta våpnene i bruk på en effektiv måte. Hadde det motsatte vært tilfelle, så ville det ikke vært noen vits med våpenleveransene, understreker sjefsforskeren.
– En ekstra moralsk dimensjon på våpenhjelpen
Han tror Russland har spilt kortene dårlig og feilberegnet Vestens reaksjoner.
– Etter at Putin begynte å bombe sivil infrastruktur, og lidelsene som er dokumentert i blant annet Bochia, Izium og andre ukrainske byer, har all den russiske brutaliteten lagt en ekstra moralsk dimensjon på våpenhjelpen. Dersom Russland hadde oppført seg helt etter krigens folkerett, ville det vært færre incentiver til å gi så mye våpenhjelp, mener Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sier det er tydelig at krigen i Ukraina igjen har fått USA til å vende blikket mot Europa, og at bekymringen for Russland nå deles jevnt over i alle Nato-land, noe som ikke var tilfelle før krigen. Spesielt var Tyskland blant landene som tonet ned trusselen fra øst, og importerte olje og gass i stor skala. I dag innser de fleste EU-land at handel med og avhengigheten til Russland har vært en naiv politikk.
Russiske militæruniformer ligger strødd nær en ødelagt bygning som hevdes å være en yrkesskole brukt som midlertidig innkvartering for russiske soldater i Makiivka. Dusinvis av soldatene skal ha blitt drept i et ukrainsk missilangrep. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters
