Putins historietime: Vesten har ikke lært den virkelige leksen etter andre verdenskrig

Russlands president Vladimir Putin har skrevet et lengre essay der han blant annet forsvarer ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Hitler og sier mange europeiske ledere ikke kjenner krigshistorien godt nok.
Russlands president Vladimir Putin har skrevet et lengre essay der han blant annet forsvarer ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Hitler og sier mange europeiske ledere ikke kjenner krigshistorien godt nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands president har publisert et lengre essay om andre verdenskrig der han forsvarer ikke-angrepspakten mellom Stalin og Hitler, og mener europeiske ledere burde feie for egen dør når de gjenforteller historien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske presidenten Vladimir Putin har publisert et lengre essay på engelsk i det amerikanske magasinet The National Interest, der han stiller spørsmål ved det europeiske narrativet rundt andre verdenskrig.

Essayet kommer ut like før Russlands forsinkede storstilte 75-årsmarkering av slutten for andre verdenskrig. Der tar han til orde for at europeiske ledere ikke har lært de virkelige leksene etter andre verdenskrig og at vestmaktene hadde seg selv å takke for Hitlers aggresjon, da de signerte Münchenavtalen i 1938.

Storbritannias statsminister Neville Chamberlain (t.v), i samtaler med Adolf Hitler, under forhandlingene som skulle ende i Münchenavtalen i 1938. Til høyre for Hitler sitter utenriksminister Joachim von Ribbentrop som senere skulle signere ikke-angrepspakten med Sovjetunionen. Fjerdemann rundt boret er Storbritannias ambassadør i Berlin, Sir Neville Henderson. Foto: AP
Storbritannias statsminister Neville Chamberlain (t.v), i samtaler med Adolf Hitler, under forhandlingene som skulle ende i Münchenavtalen i 1938. Til høyre for Hitler sitter utenriksminister Joachim von Ribbentrop som senere skulle signere ikke-angrepspakten med Sovjetunionen. Fjerdemann rundt boret er Storbritannias ambassadør i Berlin, Sir Neville Henderson. Foto: AP

Avtalen var et forlik mellom Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland signert 30. september 1938 der de sudettyske områdene i Tsjekkoslovakia ble avstått til Tyskland mot lovnader fra Hitler om å stanse videre ekspansjon.

– Vesten svek Tsjekkoslovakia

Putin påpeker at Josef Stalins Sovjetunionen var de eneste som forsvarte Tsjekkoslovakias selvstendighet og grenser. Han omtaler Münchenavtalen som «münchensviket».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stalin nedverdiget ikke seg selv med å møte Hitler, som var kjent blant vestlige nasjoner som en anerkjent politiker og var en velkommen gjest i mange europeiske hovedsteder, skriver Putin.

Putin mener at på dette tidspunktet var det tett kontakt mellom nazistene og Polen, der sistnevnte brukte anledningen til å selv annektere den tsjekkoslovakiske byen Těšín like over grensen.

– I dag ønsker europeiske ledere, og polske ledere spesielt, å feie Münchensviket under teppet. Hvorfor? Det faktum at landene deres brøt deres forpliktelser og støttet Münchensviket, der noen av dem til og med deltok i å dele opp landet, er ikke den eneste sviket. Det andre at at det er pinlig å huske at under de dramatiske dagene i 1938 var det kun Sovjetunionen som sto opp for Tsjekkoslovakia, skriver Putin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han omtaler oppdelingen som «brutal og kynisk» og at Münchenavtalen fungerte som triggeren som gjorde en storkrig i Europa uunngåelig. Han peker på at både Storbritannia og Frankrike på det tidspunktet var Tsjekkoslovakias allierte, og at de sviktet og dermed flyttet nazistenes oppmerksomhet østover, noe som var til deres fordel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Den glemte utryddelsen av nordmenn i Sovjetunionen

Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten i august 1939. Stalin i lys jakke, ved siden av den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop, Molotov sittende med penn. Pakten hadde et hemmelig tillegg om deling av Øst-Europa samt Baltikum og Finland mellom de to stormaktene. Avtalen åpnet for tysk invasjon av Polen noe som innledet den andre verdenskrig i Europa. Foto: AP
Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten i august 1939. Stalin i lys jakke, ved siden av den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop, Molotov sittende med penn. Pakten hadde et hemmelig tillegg om deling av Øst-Europa samt Baltikum og Finland mellom de to stormaktene. Avtalen åpnet for tysk invasjon av Polen noe som innledet den andre verdenskrig i Europa. Foto: AP

Forsvarer ikke-angrepspakten med Hitler

Mars 1939 besatte tyske tropper resten av Tsjekkoslovakia. 1. september samme år angrep Tyskland Polen etter å ha signert en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen. I pakten var det også et hemmelig punkt om at landene delte Polens områder seg imellom og andre områder i Øst-Europa i tillegg til Finland.

Storbritannia og Frankrike erklærte så krig mot Tyskland og andre verdenskrig var et faktum.

Les også: Russiske søstre fant sammen igjen etter at andre verdenskrig rev dem fra hverandre

Putin hevder at Polen ikke ønsket å inngå i noen militær allianse med Sovjetunionen i forkant av Tysklands angrep på landet, til tross for at polakkenes allierte oppfordret dem på det sterkeste å søke hjelp derfra. Ifølge Putin ønsket Polen ingenting med Sovjet å gjøre og ingen forpliktelser overfor naboen i øst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var under disse omstendighetene at Sovjetunionen signerte ikke-angrepspakten med Tyskland. De var praktisk talt det siste europeiske landet som gjorde det. Det ble gjort med en overhengende trussel om tofrontskrig med Japan i øst, der det allerede var intense kamphandlinger ved Khalkhin Gol, skriver den russiske presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skylden for tragedien Polen led, ligger fullt og helt på de polske lederne, som hadde hindret en dannelse av en militær allianse mellom Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. De stolte på å få hjelp fra sine vestlige partnere og kastet sitt eget folk under «damprullen av Hitlers ødeleggelsesmaskin», skriver Putin.

Han mener også at Frankrike og Storbritannia svek deres forpliktelser overfor Polen da de motvillig og bevisst trenerte å gå militært til motangrep for å støtte landet etter nazistenes angrep 1. september 1939.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rammer Vladimir Putin på verst tenkelige tidspunkt

Kritiserer også Stalin

Putin avviser i essayet at han forsøker å hvitevaske arven etter Stalin og innrømmer at han har mye å stå til ansvar for.

– Vi husker forbrytelsene regimet utførte mot sitt eget folk og skrekken de påførte med masseundertrykkelse, skriver han før han fortsetter å forsvare pakten som ble innført med nazistene:

– Med andre ord; det er mange ting sovjetiske ledere kan bebreides for, men dårlig forståelse for de eksterne truslene er ikke en av dem. De så hvor mange forsøk som ble gjort for å la Sovjetunionen alene kjempe mot Tyskland og deres allierte. Med den reelle trusselen ferskt i minnet, søkte de å kjøpe seg nødvendig tid til å styrke landets forsvar.

22. juni 1941 brøt Tyskland pakten og invaderte Sovjetunionen.

I november 1943 møttes Stalin, Roosevelt og Churchill i Tehran, den første felleskonferansen for de allierte i kampen mot Nazi-Tyskland og dets forbundsfeller. Foto: NTB scanpix
I november 1943 møttes Stalin, Roosevelt og Churchill i Tehran, den første felleskonferansen for de allierte i kampen mot Nazi-Tyskland og dets forbundsfeller. Foto: NTB scanpix

Hyller FNs sikkerhetsråd

Putin mener den viktigste lærdommen fra krigen var viktigheten av tett dialog mellom verdens stormakter og viser til at FN og da spesielt FNs sikkerhetsråd med vetorett har spilt en viktig rolle i hvorfor vi 75 år etter andre verdenskrig fortsatt ikke har hatt en ny verdensomspennende krig. Det var aldri en slik vetorett i Folkeforbundet og Putin mener det er en viktig grunn til at organisasjonen aldri klarte å hindre krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han avslutter den med å fortelle at han har invitert de andre faste medlemmene i sikkerhetsrådet til en felles samling en gang i nær fremtid. The Moscow Times omtaler samlingen som et motalternativ til G7-møtene der Russland ikke lenger er ønsket etter annekteringen av Krim.

Russlands president Vladimir Putin legger ned blomster ved Den ukjente soldats grav utenfor Kreml under markeringen av Seiersdagen tidligere i vår. Foto: Alexei Druzhinin / AP
Russlands president Vladimir Putin legger ned blomster ved Den ukjente soldats grav utenfor Kreml under markeringen av Seiersdagen tidligere i vår. Foto: Alexei Druzhinin / AP

Kronikken ble publisert på engelsk torsdag kveld og har allerede fått reaksjoner.

Les også: Russland markerte Seiersdagen i skyggen av coronakrisen

– Forsøker å omskrive historien

CNNs byråsjef for Moskvakontoret, Nathan Hodge har analysert essayet og konkluderer med at selv om Putin har noen poenger om vestens fokus på D-dagen som det store vendepunktet i krigen og at Sovjetunionens rolle vitterlig har blitt underkommunisert, så forsøker Putin å omskrive historien.

Han påpeker at over 25 millioner sivile og militære sovjetere ble drept under krigen, langt mer enn noen andre land som deltok i krigshandlingene.

– Men Putins essay opphøyer Sovjets krig i Europa til noe langt høyere: Et korstog for å redde verden. Og med å gjøre det, så insinuerer han at de mørkere kapitlene i krigen er hevet over kritikk – og i fortsettelsen av det; Putins Russland i dag, konkluderer Hodge.