Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i et intervju med ABC Nyheter. Han tror Russlands president har tatt katastrofale valg og påført både andre land og sitt eget folk store lidelser.
– Jeg tenker at han har en veldig dårlig dag hver dag. Det å gå til en helt uakseptabel krig mot Ukraina er noe han må leve med resten av livet.
– Hvorfor er Putin villig til å la sine soldater blø så mye og utsette sitt eget folk for alt dette?
– Det er jo det som er det store spørsmålet. Krigen er et strategisk feilgrep av president Putin. Men russerne kommer til å kunne stå i det her over tid, hvis det ikke skjer noe helt uforutsett.
– Men er det ikke mulig for Putin å gjøre kloke valg hvis han innser å ha tatt feil?
– Jeg vet jo ikke hva president Putin tenker, men tiden er absolutt inne for å finne en løsning. Det er opp til president Putin, som har startet krigen, å prøve å finne en måte å komme seg ut av dette på, svarer Eirik Kristoffersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForsvarssjefen mener krigen allerede har hatt dramatiske følger, og han tviler på at krigen vil være over med det første. Tvert imot tror han det heller ikke i løpet av neste år vil bli fred.
– Akkurat nå er krigen i Ukraina i en slags stillestående fase hvor det er tydelige fronter, men hvor det fortsatt er massiv bruk av artilleri og våpen fra begge sider med mange skadde og mange drepte. Vi ser ikke noen snarlig endring på det. Det som eventuelt kan endre en sånn statisk situasjon nå er enten at de russiske styrkene får en kollaps i moralen, at de rett og slett gir opp fordi de ikke orker mer, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Eller at det faktisk blir noen forhandlinger. Men det blir opp til Zelenskyj og Putin. Krigen i Ukraina kommer nok til å prege oss gjennom 2023 også, uten at jeg ser en militær løsning på det.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvordan tror du krigen ser ut fra andre siden, sett med russiske øyne?
– Jeg tenker at det ser dårlig ut for Russland, men samtidig må vi ikke undervurdere Russland. De evner å mobilisere og lære av det de har vært igjennom, de evner å produsere mer, og de har også betydelige mengder militært utstyr og materiell igjen, selv om det er gammelt. Det er jo ingenting som har gått slik president Putin hadde en målsetting om. Han hadde et mål om å endre regimet i Kyiv, men nå er Zelenskyj og hans støttespillere sterkere enn noensinne i Ukraina. Han hadde ambisjon om å okkupere store deler av Øst-Ukraina, men han er jo ikke i nærheten. Tvert imot er han i tilbakegang, sier Eirik Kristoffersen, og fortsetter:
– Putin hadde ambisjon om at Nato ikke skulle utvides. Det motsatte skjer jo nå med Sverige og Finland, som begge søker om Nato-medlemskap. Vesten har vist et samhold som jeg tenker president Putin undervurderte da. Putin har ikke nådd noen av målene sine. I tillegg har han tapt store mengder materiell og soldater i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange trodde kanskje at russerne var bedre militært enn de var? Hvor svikter det for Russland?
– Det er sammensatt. For det første tror jeg vi skal huske på at dersom det russiske angrepet mot Kyiv med luftlandestyrker 24. februar hadde lykkes, så ville situasjonen vært en helt annen. Men heldigvis slo de ukrainske styrkene tilbake. Så er det noen ting som har vært mye svakere enn vi trodde i det russiske forsvaret. Det ene er at lederskapet er opplagt gammeldags. De driver ikke oppdragsbasert ledelse, men får ordre om hva de skal gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I tillegg har de møtt et ukrainsk folk som er veldig innbitt, og som er villig til å slåss på hjemmebane og gjøre alt for å forsvare landet sitt. Det tredje er at korrupsjonen i det russiske forsvaret har vært mye større enn det Putin også trodde. Statusen på styrkene var også dårligere enn det jeg tenker han trodde før krigen, og som vi også trodde før krigen. Det har vært mye større mangler på ammunisjon og kompetanse. I tillegg skulle det være et overraskelsesangrep. Jeg tror veldig mange av de folkene som reiste inn i første runde faktisk ikke helt visste helt hva som skulle skje før de fikk ordre om det.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men kunne de ha lykkes hvis de var mer forberedt og visste hva de gikk til, eller ville det fortsatt være vanskelig for soldatene å forstå hva de egentlig kjemper for?
– Det er alltid en fordel at de som skal løse oppdraget planlegger hvordan det skal løses, og ikke bare få ordre. Jeg sikker på at mange av de russiske mellomlederne og soldater lurer på hvorfor de slåss mot et ukrainsk folk. De brukte jo lite tid på å planlegge selve invasjonen. Det har de jo sagt sjøl også. De russiske styrkene som trodde de som var til stede på øvelse, fikk plutselig beskjed om å sette i mars. Over grensen møtte de et forberedt ukrainsk forsvar, som var et helt annet forsvar enn det de møtte i 2014. Ukraina har gjort en rekke reformer siden 2014 som gjør dem bedre rustet i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Tror du at Putin selv er overrasket over at det ikke gikk slik han planla?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tenker at det var en overraskelse for mange i Russland at de ikke skulle lykkes med det store antall styrker de hadde, og i hvert kunne ta store deler av Donbass innledningsvis. Det var en overraskelse.
– Hvor godt er Nato forberedt på en eventuell eskalering?
– Vi i Nato gjør jo alt vi kan så dette ikke skal eskalere utover Ukraina. Det er viktig at det ikke blir en 3. verdenskrig. Samtidig er jo Natos konvensjonelle styrker, både fly, fartøy og bakkestyrker, større enn Russland. Vi er overlegen Russland i en konvensjonell krig. Men Russland har atomvåpen, og avskrekking virker jo. Det er trusselen om atomvåpen som gjør at det ikke er aktuelt for Nato å involvere seg i denne krigen.
– Tror du det vil utvikle seg til en krig hvor Nato blir direkte involvert?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er ikke i Russlands interesse, og det er viktig at dette ikke gå ut av proporsjoner. Begge sider har ingen interesse av at denne krigen skal spre seg utenfor Ukraina. Og det er nettopp for å hindre at det skal bli brukt atomvåpen i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvilken trussel utgjør Russlands atomvåpen?
– Den relative betydningen av Russlands atomvåpen har jo økt for Russland når de er svekket etter en krig i Ukraina med konvensjonelle våpen. De har fortsatt beholdt mye av sjøforsvaret sitt, marinen er fortsatt veldig intakt, og de har heller ikke mistet så mange av flyene sine. Og de har beholdt de kjernefysiske kapasiteten sine. De er i hvert fall i stand til å beskytte havnene sine på Kola, på havet og i lufta. Men på land har de mer begrenset kapasitet. Vi ser at Russland har brukt veldig mange av missilene sine i Ukraina, de har en mindre kapasitet på missilsiden i dag enn de hadde før krigen startet. Dette vil ta tid å bygge opp igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hva med krigshisserne på russisk TV som oppfordrer til å bombe London og Berlin? Hva gjør Nato hvis det kommer raketter susende mot europeiske hovedsteder i et overraskelsesangrep?
Artikkelen fortsetter under annonsen– For det første tror jeg det er lite sannsynlig at Putin kommer til å gjøre noe sånt. Atomvåpen som avskrekking virker best hvis du ikke bruker det. Hvis du har brukt det er det vanskeligere å kontrollere en terskel du allerede har passert. For det andre tenker jeg at Putin fortsatt er rasjonell. Han tar ikke helt idiotiske avgjørelser, eller vil utfordre USA og vesten på den måten. Derfor tenker jeg at det er lite sannsynlig at det skjer, men det finnes folk rundt Putin som er villig til å gå enda lenger enn president Putin. Det er mange som tenker at hvis Putin er borte, så løser det seg. Det tror jeg ikke. Jeg tror vi kan få et større kaos hvis Putin ikke sitter ved makten. Det finnes folk rundt Putin som er villig til å enda lenger i fremtiden, så det er ikke sikkert at alternativet til Putin er så veldig bra for verden akkurat nå.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Før jul møtte Putin Lukasjenko i Minsk. Kan det komme en ny offensiv via Belarus, og hva hvis de prøver å ta Kyiv igjen, hva gjør Nato da?
– Jeg mener vi ikke kan la Russland vinne frem. Da har vi tillatt å la en stormakt bruke militærmakt for å flytte grenser i Europa. Det er en veldig farlig situasjon å leve med etter et sånt angrep. Så vi må fortsatt støtte Ukraina og hindre at noe sånt skjer. Det inkluderer fortsatt donasjoner, fordi Ukraina er helt avhengig av det, men også opplæring og trening av ukrainske styrker. Det var et voldsomt angrep på Ukraina i februar, både mot Kyiv, infrastruktur og med bakkestyrker, og Nato holdt seg unna da. Derfor er det så viktig å støtte Ukraina for å hindre at Russland får en sånn mulighet igjen.
– Har Putin grunn til å være redd?
– Jeg tenker at Putin ikke har noen grunn til å være redd. Men Putin har ingen grunn til ikke å stoppe krigen i Ukraina. Han er president i verdens største land. Så hva han skal med de få kvadratkilometerne som russiske soldater dør for, er veldig vanskelig å forstå. Derfor burde han stoppe krigen.
– Tror du krigen slutter i 2023?
– Nei, det tror jeg ikke. Dette blir en langvarig krig.
Video: Russisk Putin-kritiker lever i frykt: – Stans Putin, før han utløser tredje verdenskrig
