Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Selv om de russiske styrkene i nordområdene er kraftig redusert som følge av store russiske tap, undervurderer ikke den norske forsvarsledelsen Russlands militære kapasitet.
– Sånn som situasjonen er nå, er det veldig lite landstyrker igjen på Kolahalvøya. Der det før var brigader og bataljoner, er de nå nede på kompani og mindre enheter som beskytter de viktige basene til Russland på Kola. I tillegg utdannes folk til krigen i Ukraina. Styrkene i nord er betydelig tatt ned, og disse avdelingene har også tatt store tap i Ukraina. De har mistet mye materiell og folk, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til ABC Nyheter.
Han mener mye er endret etter den russiske invasjonen, og at det vil ta tid før Russland igjen vil klare å bygge opp den konvensjonelle kapasiteten. Spesielt bakkestyrkene er påført enorme tap, men presiden Vladimir Putin har gitt ordre om mobilisering av hundretusener av sivile russere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes alt om krigen i Ukraina her
– Vi så hvor tidlig styrkeoppbyggingen skjedde før angrepet på Ukraina, så en direkte militær trussel mot Norge er mindre nå enn den var for ett år siden. Samtidig kan vi risikere at et presset Russland finner på andre ting for å skape usikkerhet. De prøver å unngå at vi står sammen i Vesten, og ønsker å skape uro i befolkningen, advarer forsvarssjefen.
– Vil det norske forsvaret kunne stoppe en fiende i Finnmark, eller vil det satses på forsvarslinjer lenger sør?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det norske forsvarskonseptet har bestandig basert seg på at vi skal gjøre dette sammen med Nato. Da har tanken vært å nekte et angrep i nord, og samtidig sikre mottak av allierte i Ofotfjorden, Trondheimsfjorden og Oslofjorden, hvor vi har trent sammen med allierte for å få forsterkninger til Norge. Nå vil de samme områdene være relevante for Sverige og Finland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva tenker du om Forsvarets beredskap akkurat nå?
– Det norske forsvaret må fortsatt styrkes. Jeg vil aldri si at vi har nok soldater, så det å øke antall folk i Forsvaret er en viktig prioritet. Jeg har hele tiden påpekt at vi må ha mer og bedre luftvern. Vi må også satse på nye kapasiteter som langtrekkende presisjonsmissiler av typen HIMARS-systemet, som ukrainerne har fått. Vi trenger også flere folk for å ha større utholdenhet.
– Så må vi fortsette å bygge beredskap. I tillegg har vi en stor utfordring ved at vi ikke har maritime helikopter, hverken til fregattene eller Kystvakten. Det er de viktigste prioritetene mine fremover. Så er vi jo medlem av Nato. Når Sverige og Finland også blir medlem, så vil jo terskelen for å kunne angripe både Norge og et annet nordisk land, eller et annet Nato-land, øke for en motstander.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Står Norden sterkere etter det som har skjedd de siste ti månedene?
– Ja, det vil jeg absolutt si. Det har skjedd veldig mye den siste tiden, og spesielt etter at Sverige og Finland søkte om Nato-medlemskap. Vi jobber nå sammen for å se på felles forsvarsplanlegging, og hvordan vi kan integrere styrkene våre både til luft-, land- og sjøstyrkene enda bedre. I tillegg til samarbeid om totalforsvaret og totalberedskapen. Det blir bedre for Norges sikkerhet, og det blir bedre for hele Norden. Nordisk forsvarssamarbeid innenfor rammen av Nato vil bli enda sterkere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Var Nato-utvidelse en bieffekt som Putin ikke var klar over?
– En av Putins målsettinger med å angripe Ukraina var å hindre Nato-utvidelse, men nå skjer det en Nato-utvidelse i Norden. Samtidig vet Putin at de nordiske landene utgjør ingen trussel, og har ingen interesse av å gå til angrep på Russland. Det er dette som har vært Putins bløff ved å si at Nato utgjør en trussel, samtidig som han flytter store styrker og går til krig.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Marerittet i Izium: Volodymyr forsvant – så fant vennene dagboken hans
– Hvordan vurderer du sikkerhetssituasjonen i Europa akkurat nå?
– 2021 var spesielt med pandemien og uttrekningen fra Afghanistan, men 2022 har vært et veldig spesielt år. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er fundamentalt endret. Jeg følte det startet i desember i fjor med innføring av nye beredskapstiltak i Forsvaret. Så tok vi juleferie med en litt sånn følelse av at det kanskje ble en invasjon av Ukraina på nyåret. Så fikk du invasjonen 24. februar, svensk og finsk Nato-medlemskap, økt årvåkenhet for Norge i nord, og nå i høst også beskyttelse av kritisk infrastruktur i Nordsjøen. Så det har vært et år preget av mange hendelser der vi i Forsvaret har løst disse oppgavene slik vi egentlig skal, inkludert trening av ukrainske styrker. Alt dette skjer med et bakteppe der Russland faktisk har brukt militærmakt ved igjen å gå til angrep på Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvilke grep gjøres i Norge for å styrke beredskapen?
– Vi vurderer hele tiden den porteføljen som ligger på investering opp mot tilgjengelighet fra industrien, og hva som til enhver tid er riktig å prioritere. Dette er jo politisk bestemt. Jeg går tilbake til forsvarsministeren og gir råd om hvordan vi skal investere fremover. Det er på bakgrunn av sikkerhetssituasjonen som avgjør om det skal omprioriteres, også i forhold til finsk og svensk Nato-medlemskap, og at det faktisk er krig i Ukraina.
– Har du inntrykk av at norske politikere har våknet opp og gjør det som er nødvendig nå for at Norge er forberedt på krise og krig?
– Jeg opplever at det er stor oppmerksomhet rundt Forsvaret både i regjeringen og på Stortinget. Våre politikere er opptatt av hvordan vi får best mulig forsvar for pengene. Til våren skal jeg gi et fremskyndet fagmilitært råd. Samtidig kommer det en forsvarskommisjon og en totalberedskaps-kommisjon, så det blir tre råd som sier litt om videreutviklingen av Forsvaret.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er det lagt til rette for at de som ikke har vært i Forsvaret kan bidra i krig og kriser, eller er man avhengig av de få soldatene man har utdannet?
– Hvis du samler alle vi har innrullert i Forsvaret, så har vi et forsvar på ca 75.000 mennesker.
– Det er ikke så veldig mange?
– Det er det vi har. Det er det vi har våpen til, uniformer til. Det er det vi har planer for. Det skriver vi i årsrapporten vår. Så har krigen i Ukraina vist at frivilligheten er enorm. De ukrainske soldatene som vi utdanner i Storbritannia, Tyskland og Polen fremover, går jo rett fra det sivile og gjennom et fem-ukers kurs hvor de får soldatopplæring. Det tenker jeg kommer til å være et faktum i Norge også. Fordi bare en av seks gjennomfører førstegangstjenesten. Det er mange flere unge som ønsker å gjennomføre tjeneste enn det vi har kapasitet til.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da må du ha mer våpen og flere uniformer?
– Ja, da må vi ha ting på plass. Det er det mange som ser på nå, hvordan kan vi ta høyde for all denne frivilligheten, som også skjer i en krise og krig. Og der er jo svaret, at da må vi i hvert fall ha utstyr til dem. Nå er det viktigste å ha godt utstyr til de vi har, og se på om vi skal ha enda mer. Det er også lett å omsette mer penger til å kjøpe mer uniformer og flere håndvåpen, men også se dette i sammenheng med de styrkene vi faktisk har, svarer forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
– Hvordan reagerer du personlig når du leser om terrorbombing av sivile, og hvordan en stormakt er villig til å bruke tunge våpen mot kritisk infrastruktur?
– Det er jo noe vi også må tenke på. En ting er jo å forsvare oss militært. All kritisk infrastruktur er jo et samfunn helt avhengig av, også for å fungere i en krig. Så lærdommen i Ukraina har opplagt overføringsverdi til Nato og hvordan vi har tenkt å forsvare oss. Det at Russland er villig til å angripe så mye sivil infrastruktur, må vi også ta innover oss. Det viser også hvor langt Putin og hans lederskap er villig til å gå for å oppnå en seier. Det er soldater på begge sider som dør og lider, tapstallene er høye, men det er jo sivile det går verst utover. For meg er dette bare en bekreftelse på at det viktigste vi gjør, både med Forsvaret og Nato, er å hindre at det blir krig. Vi må sørge for at dette aldri skjer på norsk jord igjen, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Les også: Finland varsler rekordrask opprustning: – Vi har forsøkt å lære av krigen i Ukraina
