Putin holdt onsdag en tale i det russiske forsvarsdepartementet. Foto: Mikhail Kuravlov/Pool Photo via AP/NTB
Vladimir Putin lover ubegrensede midler til militæret
President Vladimir Putin sier beredskapen til landets atomstyrker skal skjerpes. Antall russiske soldater skal angivelig økes fra 1 million til 1,5 millioner.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Kampevnen til våre væpnede styrker øker dag for dag, hevdet Putin i et TV-sendt møte med den russiske forsvarsledelsen onsdag.
Han sa at kampberedskapen til de kjernefysiske styrkene skal skjerpes.
Samtidig varslet forsvarsminister Sergej Sjojgu at antallet russiske soldater skal økes kraftig, fra 1 million til 1,5 millioner. Tallet skal angivelig omfatte 695.000 frivillige soldater ansatt på kontrakt.
Flere soldater nær Norden
Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu . (Russian Defense Ministry Press Service via AP)
Sjojgu sier videre at Russland skal opprette en ny forsvarsenhet i nordvest, som følge av Natos foreslåtte innlemmelse av Sverige og Finland.
– Gitt Natos ønske om å bygge opp militær kapasitet nær den russiske grensen, samt utvide den nordatlantiske alliansen mot Finland og Sverige, er det nødvendig å opprette en passende enhet soldater i det nordvestlige Russland, sier forsvarsministeren.
Det russiske sjøforsvaret skal ha en ny hypersonisk rakett klar tidlig i januar 2023, ifølge Putin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRaketten det dreier seg om, er av typen Zircon, som Russland har jobbet med å utvikle i mange år.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
– Repetisjon
Også den interkontinentale raketten Sarmat, som Nato kaller «Satan II», er snart klar til å utplasseres, ifølge Putin. Den kan utstyres med atomstridshoder og nå mål over hele kloden.
Missilet skulle egentlig vært utplassert i høst, men utviklingen av våpenet har vært preget av forsinkelser.
Putin holdt sitt møte med forsvarsledelsen samtidig som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var på vei til USA. Den norske oberstløytnanten Geir Hågen Karlsen, som er hovedlærer på Stabsskolen, mener ikke det kom fram mye nytt på det TV-sendte møtet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis du ser på summen av alle sakene som Putin og forsvarsministeren var innom i dag, så er alt sammen bare repetisjon fra tidligere, sier han til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NTB at han ikke er overrasket over de russiske uttalelsene om en ny forsvarsenhet i nærheten av Norden.
Han legger til at Nato ikke utgjør noen trussel mot Russland, og at Russland vet dette godt.
– Mål vil bli nådd
Det russiske regimet hevder på sin side at de i realiteten kjemper mot vestlige land i Ukraina.
Sjojgu sa onsdag at kampen der forgår mot «Vestens samlede styrker».
Ifølge Putin kommer han til å nå målene for de ukrainske områdene som han forsøker å innlemme i Russland.
– I alle territorier, også de nye, vil soldatene sikre livet til våre borgere, sa presidenten onsdag.
Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Interfax sa Putin også at det ikke er restriksjoner på finansieringen av forsvaret og at landet vil gi militæret alt de ber om.
Innrømmer svakheter
Samtidig innrømmet Putin i talen at det finnes svakheter i forsvaret, blant annet innen kommunikasjon mellom styrkene. I tillegg sa han at det er behov for å modernisere mobiliseringssystemet.
Artikkelen fortsetter under annonsenI forbindelse med møtet kunngjorde forsvarsminister Sjojgu at det skal etableres marinebaser i de okkuperte havnebyene Mariupol og Berdjansk i Ukraina.
Vesti , nyhetsredaksjonen til den statlige kringkasteren Russland-1, siterer Sjojgu på at 250.000 russiske soldater har fått kamperfaring i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarsministeren foreslår også å øke vernepliktsalderen gradvis fra 18 til 21 år.
Legger all skyld på Ukraina
Russlands president Vladimir Putin kaller Ukraina-krigen for en «felles tragedie», men legger all skyld for krigen på Ukraina og landets allierte.
– Det som skjer er selvfølgelig en tragedie, vår felles tragedie. Men det er ikke et resultat av vår politikk. Det er resultatet av politikken til tredjeland, hevdet han.
Russland invaderte Ukraina 24. februar og har siden da okkupert deler av det østlige Ukraina. De siste månedene har russiske styrker bombet store deler av Ukrainas energiinfrastruktur, noe som har rammet sivilbefolkningen hardt.
