Ap ville endre arbeidstidsordning for å hindre sosial dumping - ble stemt ned

– Det blir dårligere vilkår for arbeidstakerne og fører i tillegg til at norske bedrifter som ønsker å operere seriøst, ønsker å ha faste ansatte på norske lønns- og arbeidsvilkår, blir fullstendig utkonkurrert.

Det sa Arbeiderpartiets arbeidslivspolitiske talsmann Arild Grande da Stortinget tirsdag behandlet et Ap-forslag om å innskrenke bruken av fleksibel arbeidstid.

Det dreier om Arbeidsmiljølovens åpning for å jobbe ekstra lange dager mot å ta lenger fri en periode, via det som heter gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Arild Grande varslet dette forslaget i ABC Nyheter 28. oktober 2018.

Det skjedde etter at Norge ga etter for EØS-avtalens overvåkingsorgan i Brussel, ESA, i striden om reise-, kost- og losjigodtgjørelse (RKL) til utenlandske arbeidere (se faktaboks).

Les om den betente RKL-striden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji (RKL) når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig,

2017: I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.

12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

– God ordning som misbrukes

Grande vedgikk at dagens lovverk fungerer godt for mesteparten av norsk arbeidsliv. Pendlere kan jobbe lange arbeidsdager mot å få lenger fri hjemme.

Men det er ifølge Grande et omseggripende misbruk av ordningen for å skaffe visse arbeidsgivere enda billigere utenlandsk arbeidskraft.

– Én årsak til at det presser seg fram større ulikhet, er at det er enkelt for arbeidsgivere kan ta inn billig, utenlandsk arbeidskraft i stedet for å bruke norsk arbeidskraft ansatt på normale vilkår, sa Grande i Stortinget.

(I innlegget sa Grande feilaktig arbeidstakere i stedet for arbeidsgivere).

Det som skjer, er at useriøse aktører oppretter mer eller mindre fiktive kontorer der et oppdrag utføres, og ansetter tilreisende arbeidskraft som lokal arbeidskraft.

Disse har selvsagt behov for å stå på med lange dager mot å kunne reise hjem i perioder til Polen og andre land, altså benytte seg av fleksibiliteten som ligger i gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Men i og med at de er «lokalt» ansatt behøver ikke arbeidsgiveren å betale noe som helst for reise, kost eller losji.

Regjeringen + Sp = sant

Forslaget går ut på at avtale om slike fleksible arbeidstidsordninger kun skal skje der det foreligger en tariffavtale med en landsomfattende fagforening med innstillingsrett.

Men Ap får bare med seg SV og Rødt.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har lenge engasjert seg mot det han ser som uheldig bruk av bemanningsbyråer.

Han begrunnet sin manglende støtte med at Sp ikke ønsker at innstrammingen skal gjelde hele arbeidslivet.

Partiet har tidligere gått inn for å innføre en slik ordning isolert til bemanningsbransjen.

KrFs representant Geir S. Toskedal forklarer at partiet ikke har vært med i regjeringens forarbeid, akkurat har kommet med i Stortingets arbeids- og sosialkomité og i denne saken stemmer med regjeringspartiene og Sp.

Frp: Vil ikke ha A-lag og B-lag

Frps talsmann Erlend Wiborg slaktet forslaget:

– Det vil dele norsk arbeidsliv i to - ett for de organiserte, ett for de uorganiserte. Ved å begrense muligheten for gjennomsnittsberegning til fagforeninger med innstillingsrett, fratar man et gode for de mange, framholdt Wiborg.

Han viste til at 1,4 millioner arbeidstakere i Norge ikke er organisert.

– Mange opplever også at fagforeninger har for tette koblinger til noen politiske partier, la Wiborg til, med tydelig adresse til det faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Ap.

– Vi vil ikke ha A og B-lag. Enhver arbeidstaker skal kunne avtale en fleksibel arbeidstid, sa Wiborg.

– Her var det mye retorikk, har Wiborg tidligere sagt om Arbeiderpartiets arbeidslivspolitikk.

Også arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie argumenterte mot forslaget, slik du kan se i diskusjonen hennes med Arild Grande i videoen øverst i saken.

Sånn ordner bemanningsselskapene seg:

Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad forklarte for ABC Nyheter under høringen om saken, hva som skjer på mange byggeplasser, som for eksempel ved byggingen av Norges nye Nasjonalmuseum i Oslo:

Ett selskap fikk hele den store jobben med å støpe 45.000 kubikkmeter betong, og hadde utelukkende østeuropeiske arbeidstakere.

– Virksomheten etablerte seg i Oslo. Arbeiderne kom fra utlandet, men siden de var ansatt i et Oslo-firma kunne selskapet påberope seg at de var lokalt ansatte og dermed ikke hadde krav på RKL-godtgjørelse, sier Krogstad.

Ifølge ham er det snart ikke såkalt utstasjonerte arbeidstakere fra EØS-land å finne lenger. Nå figurerer nesten alle som «lokalt ansatte».

– Så sa de samtidig at de ville ha gjennomsnittsberegning av arbeidstida slik at de ansatte skulle jobbe lange dager, fordi de gjerne vil reise hjem til familien - mens de altså gikk for å være lokal arbeidskraft, fortsetter han.

– Basert på østeuropeiske ansatte er dette det helt vanlig i dag. De sier de er lokalt ansatt, og da har de ikke krav på RKL-godtgjørelse. Dette ønsker vi å lukke, konkluderer Steinar Krogstad.