Meny

EØS-ekspert til Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg:

– EØS-avgjørelser kan fattes i strid med norsk Høyesterett og Grunnlov

EØS-LOV: Forhenværende ESA-direktør og nå høyesterettsadvokat Per Andreas Bjørgan med tøff melding til Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, som skal finne ut handlingsrommet i EØS. LO-rådgiver Jonas Bals lytter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Grepet Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-kongressen i fjor ønsket å ta for å sikre norske tariffavtaler mot inngrep fra EØS, er ikke mye verdt, skal man tro signaler fra EØS-eksperten Per Andreas Bjørgan.

– EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen står fritt til å tolke EØS-avtalen i strid med hva norsk Høyesterett og Grunnloven sier.

Det slår høyesterettsadvokat og forhenværende avdelingsdirektør nettopp i ESA, Per Andreas Bjørgan, fast overfor ABC Nyheter.

Mandag hadde Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Grande invitert til møte i partiets arbeidslivsutvalg.

Temaet var å utforske handlingsrommet i EØS-avtalen for å bekjempe sosial dumping og forsvare norske tariffavtaler og arbeidslivsregler mot EU-regelverk, som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge.

Der var Bjørgan en av ekspertene som fikk uttale seg. Også ABC Nyheter var invitert til å følge diskusjonen.

EØS foran konvensjoner og Grunnlov

Å få sentrale konvensjoner fra FNs arbeidslivsorganisasjon ILO inn i norsk Grunnlov, var resepten Ap-leder Jonas Gahr Støre foreskrev for LO-kongressen i fjor for å berge EØS-avtalen fra delegatene som ønsker EØS - og dermed EU-lovgivningen - ut av norsk arbeidsliv.

Argumentasjonen var at grunnlovsbestemmelser trumfer annen lovgivning.

Men mandag helte Bjørgan kaldt vann i blodet på dem som tror på denne løsningen:

– Det er ikke sånn at man kan grunnlovsfeste noe som er i strid med EØS-avtalen, sa han til Arbeiderparti-utvalget.

Les også:  Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

Grunnloven kan føre til brudd på traktaten

– Hvilken betydning ville det fått i en konflikt mellom Norge og ESA om ILO-konvensjonene var tatt inn i Grunnloven?

– Det ville ganske kjapt bli en sak om norsk traktatsbrudd fra ESA. ESA kan ikke være bundet av den norske Grunnloven. Det ville blitt en dom om brudd på en folkerettslig forpliktelse, svarer Bjørgan.

Fra før har norsk Høyesterett for øvrig i den såkalte Holship-saken allerede punktert betydningen av en ILO-konvensjon i det brutale møtet med EØS-retten.

– Handlingsrommet er stort

Senest søndag utfordret Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen ved å hevde at EØS-avtalen ødelegger den norske arbeidslivsmodellen.

– Fremfor å låse debatten til å handle om kun for eller mot EØS, jobber vi nå med å utforske handlingsrommet. Vi mener det er stort, og har hentet inn eksperter til å gi oss anbefalinger, kommenterte Grande.

Noen av rådene kom altså mandag.

Les også:   – Jeg er skremt over at LO-ledelsen stikker hodet i sanden

Falske EØS-signaler?

Bjørgan påpeker blant annet at man ikke skal ta for god fisk når skiftende regjeringer valfarter til ESA for uformelle samtaler.

– Vi kan ikke overlate definisjonen av handlingsrommet til departementene og regjeringen. For det kan godt være regjeringens politikk å påberope seg ESA. Dessuten er prosessene opp mot ESA veldig lukkede, sa Bjørgan og fortsatte:

– Vi får sterkere og sterkere tradisjon med skytteltrafikk til Brussel der departementene forhandler fram løsninger med ESA i veldig lukkede prosesser.

Det er ikke gitt at ESAs synspunkt i de uformelle samtalene er det ESA står for. Det kan være saksbehandlerens syn. Og saksbehandlerne kan ofte være halvveis forberedt. Så kommer departementet tilbake og framstiller dette som ESAs sannhet.

Hans råd er å kommunisere best mulig direkte med ESA.

7. februar uttalte også NUPI-direktør Ulf Sverdrup i en høring i det britiske Underhuset om EØS, at avtalen gir regjeringer mye lukket makt.

– For det første er det vanskelig å instruere regjeringen i hva den skal si eller stemme i Brussel når den ikke har stemmerett. Det er også vanskelig å holde regjeringen ansvarlig for hva den i virkeligheten har sagt i EU, sa Sverdrup der og fortsatte:

– For det foreligger jo ikke noen protokoll fra et lobby-møte.

Les også:   Vedum: – Det mest alvorlige er jo å gi fra seg suverenitet

Blomster fra Nei til EU?

I bakgrunnen spøker en av de aller kinkigste sakene for EØS-tilhengere i LO og Arbeiderpartiet, den såkalte verftssaken (se faktaboks).

I den saken, som dreier seg om lik reise-, kost- og losjitillegg for utenlandske som norske arbeidere ved norske verft, tapte verftene, NHO og Norsk Industri i både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.

Høyesterett valgte i 2013 å tolke EØS-avtalen på en annen måte enn EFTA-domstolen i Luxembourg, som ga arbeidsgiversiden mer medhold i en rådgivende uttalelse før Høyesteretts behandling.

For første gang skjedde så det at en norsk høyesterettsdom ble anket inn for ESA. Arbeidsgiversiden er klar over at ESA og EFTA-domstolen til syvende og sist avgjør rett og galt i norsk praktisering av EUs regelverk.

– Arbeidsgiverne eskalerer denne situasjonen som potensielt sett kan være ganske skadelig for hele EØS-avtalen, sier Bjørgan om at NHO har anket en norsk høyesterettsavgjørelse inn for EØS-organene Norge er underlagt.

– Jeg har spurt NHO om de har fått blomster fra Nei til EU for å fyre opp EØS-debatten med denne strategien, bemerket Fellesforbundets rådgiver, tidligere Fafo-forsker Line Eldring.

ESA har gitt Fellesforbundet og NHO en sjanse til å forandre de omstridte bestemmelsene i vårens tariffoppgjør, så de blir spiselige for overvåkingsorganet.

Styrkeforholdet i den dragkampen kan dermed bli påvirket av at partene vet at ESA heller mest mot arbeidsgiversiden.

Gro Harlem Brundtland: – Løgn!

I 1994 beskyldte daværende Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland Senterpartiets leder Anne Egner Lahnstein for å lyve, da sistnevnte sa at et EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidsliv negativt.

Se NRK-klippet med en aggressiv Brundtland her.

Nå viser det seg altså at selv et EØS-medlemskap dikterer viktige betingelser for arbeidslivet i Norge.

Problemene skal Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg nå finne en vei ut av.

Les om den betente verftsstriden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeideres rettigheter til blant annet godtgjøring for reise, kost og losji når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo Tingrett, med påstand om at allmenngjøringen av disse vilkårene for utenlandske verftsarbeidere, strider med EUs regler. De ser allmenngjøringen som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller Tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

Men NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken, som Høyesterett har besluttet er lovlig, for å være traktatbrudd.

2017:  I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skal Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

Populært