Meny

NHO: – Et skremmende forslag om arbeidstid fra Arbeiderpartiet

Video: Under mandagens høring i Stortinget slo NHOs avdelingsdirektør kraftig ned på Aps forslag.
Et forslag fra Ap om mer kontroll med fleksible arbeidstider i virksomheter med mange utenlandske arbeidere, får alarmen til å gå hos arbeidsgiverorganisasjonene.

– Et skremmende forslag. Dette fører til at arbeidstakere fratas muligheten til selvvalgt arbeidstid.

Det sier Margrethe Meder, avdelingsdirektør for arbeidsrett i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Hun og samtlige andre arbeidsgiverorganisasjoner som mandag møtte i Stortingets høring om et nytt Ap-forslag om arbeidstid, vendte tommelen ettertrykkelig ned.

– Dette vil hindre arbeidstidsordninger som er viktig og som mange arbeidstakere ønsker. Det går utover virksomheter der det er sesongvariasjoner og produksjonstopper. Man benytter ordningene mange steder, ikke bare der det er tilreisende arbeidere, sa Meder til politikerne i Stortingets arbeids- og sosialkomité og fikk tilslutning fra Hovedorganisasjonen Virke, Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening, NHO Reiseliv og NHO Service og Handel.

Steile fronter om arbeidstid

Forslaget innebærer sterkere kontroll med bruken av lange arbeidsdager mot å gi lengre perioder med fri, og lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»

«Fagforening med innstillingsrett» innebærer de store sammenslutningene i fagbevegelsen, som senere i høringen gikk like klart inn for forslaget, som arbeidsgiverne var mot.

Bak disse tekniske begrepene ligger den voldsomme uroen om sosial dumping som følge av EØS-avtalen.

Ap gir varm støtte til EØS-avtalen og mener at det ikke er den, men den norske regjeringens manglende tiltak som skaper problemene.

Komiteen skal avgi sitt syn på saken 15. januar.

– Ikke vedta dette

Dette grepet var varslet av Aps arbeidslivspolitiske talsmann Arild Grande. Det kom som en reaksjon på NHOs bruk av EØS-avtalen til å overkjøre en allmengjort tariffavtale som gir også utenlandske, tilreisende arbeidere rett til reisegodtgjørelse hjemmefra til arbeidssted, kost og losji.

Allmengjøring er en ordning som skal hindre sosial dumping for utenlandske arbeidstakere.

NHO ba EFTAs overvåkingsorgan ESA overprøve norsk Høyesterett, som godkjente ordningen, og fikk det som de ville.

Det utløste sterke reaksjoner i fagbevegelsen og fikk Fellesforbundets største avdeling, Avdeling 5 på Vestlandet, til å snu fra å være ihuga tilhengere av EØS-avtalen, til å erklære seg imot.

– Ikke vedta dette. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er en av de de viktigste virkemidlene bedriftene har ved varierende behov, appellerte derimot Virkes rådgiver Anette Pollen til politikerne.

– At enkelte arbeidsgivere misbruker ordningen, er ikke et godt nok argument. De fleste bedrifter er seriøse. Forslaget innebærer mistillit til de enkelte parter på arbeidsplassen, sa hun.

Arild Grande (Ap) påpekte at forslaget innebærer at avgjørelser kan tas mellom partene lokalt.

– Gjennomsnittstid gir apartheid

LO og andre fagorganisasjoner ga komiteen stikk motsatt råd under høringen: Dette er en lovendring vi trenger, ikke minst etter EØS-inngrepet i reise-, kost- og losjibestemmelsene (RKL) i Norge. For her er det en sammenheng.

– Det er bare å ta dere en runde rundt Stortinget på byggeplassene, så skjønner dere hva dette dreier seg om, sa Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad.

– Gjennomsnittsberegningen åpner for apartheid light. Statsbygg og Nye Veier har lukket den muligheten, sa han som eksempel på at noen seriøse virksomheter frivillig tar grep.

Lokalt ansatte langt bortenfra

MISBRUK: Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad fortalte stortingskomiteen om arbeidsgiveres dobbeltspill med østeuropeiske arbeidere. Forbundets rådgiver Line Eldring og LOs rådgiver Jens Knapstad lytter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Her forklarer Krogstad for ABC Nyheter hva som skjer på mange byggeplasser, som for eksempel ved byggingen av Norges nye Nasjonalmuseum i Oslo:

Ett selskap fikk hele den store jobben med å støpe 45.000 kubikkmeter betong, og hadde utelukkende østeuropeiske arbeidstakere.

– Virksomheten etablerte seg i Oslo. Arbeiderne kom fra utlandet, men siden de var ansatt i et Oslo-firma kunne selskapet påberope seg at de var lokalt ansatte og dermed ikke hadde krav på RKL-godtgjørelse, sier Krogstad.

Ifølge ham er det snart ikke såkalt utstasjonerte arbeidstakere fra EØS-land å finne lenger. Nå figurerer nesten alle som «lokalt ansatte».

– Så sa de samtidig at de ville ha gjennomsnittsberegning av arbeidstida slik at de ansatte skulle jobbe lange dager, fordi de gjerne vil reise hjem til familien - mens de altså gikk for å være lokal arbeidskraft, fortsetter han.

– Basert på østeuropeiske ansatte er dette det helt vanlig i dag. De sier de er lokalt ansatt, og da har de ikke krav på RKL-godtgjørelse. Dette ønsker vi å lukke, konkluderer Steinar Krogstad.

Populært