Ny forskning: Streng familieinnvandring hindrer god integreringVenstre-Raja: – På tide at Ap og Frp avslutter sin usmakelige konkurranse

– En streng politikk splitter familier, og det å leve adskilt fra familien har dokumenterte negative konsekvenser for integrering. Både for flyktninger, barn og andre, sier Helga Eggebø, seniorforsker ved Nordlandsforskning, til NRK.

Sammen med migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har hun gjennomgått flere større analyser av sammenhengen mellom familiegjenforening og integrering fra blant annet Nederland, Belgia, Storbritannia, samt USA og Australia.

Les også: Rapport: Innvandring kan true oppslutningen om velferdsstaten

– Begrunner å stramme inn med hensynet til integrering

Et av funnene er at begrunnelsene for å stramme inn politikken når det gjelder familiegjenforening, ofte ligner på hverandre.

Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme inn på regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene.

Men det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering, konkluderer de norske forskerne.

Eggebø er tidligere rådgiver for Sosialistisk Venstreparti.

Les også: Lysbakken: Frp og Listhaugs politikk gjør innvandring utfordrende

Venstre-Raja: – Viser at strenghet ikke fungerer

Selv om Venstre i regjeringsforhandlingene har gitt etter på å stramme inn reglene for familiegjenforening, mener partiet primært at terskelen må senkes.

I regjeringsplattformen står det følgende om familiegjenforening:

«Regjeringen vil legge til grunn at ved familieinnvandring til Norge må man kunne forsørge seg selv, eller bli forsørget av den man gjenforenes med.»

Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Vi strammer inn på familiegjenforening, skrøt Siv Jensen (Frp) da regjeringsforhandlingene var i boks.

Abid Raja er glad for funnene i rapporten.

– Den viser at strenghet ikke fungerer, sier Venstre-toppen til ABC Nyheter.

Les hele rapporten her.

– Listhaug ønsket motsatt svar

– Hvis den er bestilt av Sylvi Listhaug, er det opplagt at intensjonen ikke var god. Hun ønsket nok det motsatte svaret for å stramme ytterligere inn, men nå bør regjeringen lytte til rapporten istedenfor å legge den i skuffen, sier Raja.

Han mener det er på tide at politikerne ser at det ikke «er vits å være strengest mulig».

– Jeg mener Norge ikke skal være naive i møtet med det ukjente som har et annet verdigrunnlag. Men det å ikke være naiv, er ikke det samme som å være strengest mulig. Jeg ser faktisk ikke hvilket formål det tjener, sier Raja og trekker følgende parallell:

– Autoritær stil

– Opp gjennom historien i Norge har oppdragelsen av barn endret seg betydelig. Før hadde man en autoritær stil og man brukte også vold. Gjennom kunnskap lærte vi at barn ikke burde oppdras strengest mulig. Det ikke sånn at vi skal inkludere innvandrere som barn, men vi sosialiserer innvandrerne inn i samfunnet. Det å være streng med et voksent menneske tjener ikke noen. Tilrettelegging og raushet er bedre, sier Venstre-toppen.

– Hvis du viser et menneske raushet, kan du tenke deg hvilke reaksjoner det fremkaller sammenliknet med hvis du bare skal være streng. Det er ekstremt få som kommer i den hensikt å utnytte systemet for å få opphold. Når det kommer reelle flyktninger eller kvoteflyktninger og de får opphold, så har de et sterkt ønske om å bli integrert. I dag skaper mange politikere det motsatte bildet.

– Vi kan ikke tvinge noen til å la seg integrere gjennom å være streng, det er bedre å vise raushet.

– Strenghetskonkurranse

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre s Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Han reagerer sterkt på den han mener er en «strenghetskonkurranse mellom Frp og Arbeiderpartiet».

– Den konkurransen Frp og Ap har om å være strengest på familiegjenforening og familieetablering er helt usmakelig. Den konkurransen var det Arbeiderpartiet som startet i Stortinget. Den konkurransen er helt i strid med de sosialdemokratiske grunntankene. Folk i Arbeiderpartiet og AUF bør våkne og ta et oppgjør med strenghetskonkurransen, sier Raja.

– Arbeiderpartiet vil ikke konkurrere med anstendige Høyre, men går til kamp mot det de selv omtaler som ytre-høyre. Det er nesten ikke forskjell lenger på Ap og Frp. Solidaritetslinjen er borte. Støres parti har tatt på seg kappen til Frp. Det virker som de to partiene har gått bort fra den faktabaserte linjen og bort fra ønsket om å integrere flyktninger.

– Frp sier de kan spille på lag med Ap

– Etter Jeløya-plattformen jublet Frp for innstramningen på familiegjenforening. Svir det nå?

Partene i regjeringsforhandlinger på Jeløya diskuterte innvandringspolitikken. Foto: Venstre / Mona Lindseth / NTB scanpix

– Jeløyaplattformen er en vanskelig balanse. Venstre hadde fire prosent av stemmene ved valget, og det er klart at Jeløya-plattformen ikke er vårt parti sitt program. Særlig på innvandringsfeltet er det klart vi måtte gi og ta, sier Raja og mener at Arbeiderpartiet også her må ta sin del av skylden.

– Frp har sagt at de bare kan spille på lag med Arbeiderpartiet og få flertall i Stortinget. Det gjør det vanskelig å trekke politikken inn mot sentrum.

Aktuelt: Siv Jensen om Venstre-omfavnelsen: – Mer Frp-politikk

Fremskrittspartiet har lenge arbeidet for å stramme ennå mer inn på familieinnvandring.

– Vi trenger nye innstramninger i innvandringspolitikken, spesielt på familiegjenforening som i dag har et altfor slapt regelverk, sa Sylvi Listhaug til ABC Nyheter i fjor.

Solberg-regjeringen har ved flere anledninger strammet inn, blant annet i 2017 da de strammet inn forsørgelseskravet for familieinnvandring.

– Den største innvandrergruppen kommer på grunn av familieinnvandring, og det må begrenses for at det skal være mulig å integrere så mange som kommer. Det kommer rett og slett flere enn det vi klarer å integrere, sier Frps Jon Helgheim om rapporten i en kommentar til NRK.

Les også: Forventer kraftig økning i antallet som søker om familiegjenforening

Gharahkhani: – Bra at det forskes

– Jeg har personlig gitt uttrykk for at jeg ønsker en strengere politikk. Spesielt med tanke på familieetablering, sa Masud Gharahkhani (Ap) til ABC Nyheter i forrige uke.

VIL STRAMME INN: Masud Gharahkhani (Ap). Foto: Mads Fremstad/ABC Nyheter

Gharahkhani sier til ABC Nyheter at det er bra at det forskes på området.

– Det er bra at det forskes på, vi skal ha politikk som virker. Samtidig vet vi at det finnes norsk forskning som viser nettopp at et inntektskrav har ført til at flere kom i arbeid, sier Ap-profilen.

– I denne debatten mener jeg det går et skille mellom familieetablering og familiegjenforening. Når det gjelder familieetablering så er det naturlig å stille krav i større grad. Derfor kommer vi til å se på dette med krav om selvforsørgelse og integreringshensyn, legger han til.

Familiegjenforening gjelder dem som allerede har familie i Norge og ønsker å bli forent i Norge, mens familieetablering gjelder dem som ønsker å bli en familie i Norge.

I august skal Arbeiderpartiet legge frem sin nye asyl- og innvandringspolitikk.

ABC Nyheter var i forrige uke med Gharahkhani på reise til grasrota i partiet.

Les saken: På rundreise for å samle Ap - fikk Frp-kjeft fra veteraner

Les kommentaren: Norsk - for faen!

AP-REISE: Masud Gharahkhani skal heve kompetansen på asylpolitikk i Arbeiderpartiet, og til slutt skal partiet samles rundt en ny asyl- og innvandringspolitikk. Foto: Mads Fremstad/ABC Nyheter