Politikk
ESA mot Høyesterett:
– LO har bøyd nakken, godtar ESA som part i norsk arbeidsliv
LO kan være på vei til å utvide treparts-samarbeidet mellom staten, LO og NHO til å gjelde overvåkingsorganet ESA også, advarer EØS-ekspert og Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik.
– Synspunktene fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum innebærer en helt ny linje i LOs holdning til overvåkingsorganet ESA.
Det sier Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiets førstekandidat i Akershus, til ABC Nyheter.
Han er bekymret for forbundsleder Eggums uttalelser i en betent strid om utenlandske arbeideres godtgjørelser ved norske verft.
ESA, som påser at Norge på grunn av EØS-avtalen følger EUs lovverk, utfordrer nemlig for første gang en dom i norsk Høyesterett om norsk arbeidsliv.
Les også: NHO og verftene tapte i Høyesterett
Eggum fornøyd med ny vri
20. januar svarte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) på saken ESA reiste mot høyesterettsdommen i verftsstriden.
I brevet til ESA ser regjeringen ut til å bøye seg for at ESA har myndighet til å omstøte en norsk høyesterettsdom.
Fram til da hadde skiftende regjeringer, inkludert dagens Solberg-regjering, stått fast på den norske avgjørelsen.
I stedet ber regjeringen om at NHO og LO skal få lov å forhandle fram en ny avtale om utlendingers vilkår, en avtale som endrer ordningen til å bli akseptabel for ESA.
Forhandlingene må med andre ord nærme seg NHOs ønsker.
«Regjeringas svar gjør at vi nå er herre over egen situasjon.», sa likevel en tilsynelatende tilfreds forbundsleder Jørn Eggum til FriFagbevegelse 24. januar.
«Regjeringa sto opp for dommen i Høyesterett, og nå forventer de at vi i tariffoppgjøret neste år klarer å finne en løsning på reisebestemmelsene som ESA kan godta.», fortsatte Eggum.
Les også: EU med knusende seier over norske bryggesjauere i Høyesterett
– LO lar ESA diktere norsk arbeidsliv
– Du sier at vi endelig er vår egen herre i verftsstriden. Hvordan kan det ha seg, nå som ESA har utfordret norsk Høyesteretts avgjørelse i striden mellom NHO og LO?
– Det er et enkelt svar: ESA sendte brev til norske myndigheter om at de var usikre på om det var i tråd med regelverket. Så svarte regjeringen at partene vil forhandle. Så har ESA akseptert at vi gjør det på denne måten, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til ABC Nyheter.
Deretter blir telefonsamtalen brutt før vi får stilt flere spørsmål.
Men Sigbjørn Gjelsvik er klar i sin kritikk:
– LO går da bort fra krav om tydelig kamp mot ESA, til å bøye nakken og akseptere at ESA skal diktere spillereglene i norsk arbeidsliv. Det er stikk i strid med hva LO-kongressen vedtok i 2013, sier Gjelsvik, som også er forhenværende leder i Nei til EU og utredningsprosjektet Alternativer til EØS.
At ESA kan overprøve norsk Høyesterett, er i strid med dette kongressvedtaket, sa også LO-leder Gerd Kristiansen til ABC Nyheter så sent som 17. januar i år.
Les også: Støre forutsetter at Høyesterett følger EU-lovverket i arbeidslivsspørsmål
EØS-ekspert: – Norge må føye seg
– Hvis regjeringen bøyer av for ESA i denne saken, vil det føre til en undergraving av allmenngjøringsordningen i Norge. En konsekvens av dette er at vi får mer uro i norsk arbeidsliv og økt konfliktnivå, sa også Atle Sønsteli Johansen, leder av LOs juridiske avdeling, under tittelen «Regjeringen må stå opp mot ESA» på LOs hjemmesider 16. oktober 2016.
En av de fremste ekspertene på arbeidslivsrett i EØS-avtalen, høyesterettsadvokat Nicolay Skarning, er klar på at Norge er nødt til å føye seg i EØS:
– Nå erkjenner regjeringen langt på vei at man gir seg på jussen, og ber om løsning ved avtale mellom tariffpartene, sier han om verftssaken på et seminar Kvale advokatfirma nylig avholdt om EØS-juss i arbeidslivet.
Skarning vant nylig en annen mye omtalt strid i norsk arbeidsliv, om selskapet Holships rett til å omgå registrerte havnearbeidere i Drammen.
Der fikk han Høyesteretts flertall med på å fastslå at EUs lovverk gjør den 100-årige organiseringen av norske bryggesjauere, ulovlig.
– Høyesterett har anledning til å overprøve EFTA-domstolen, men hvis saken skulle komme til EFTA-domstolen, ville Norge måtte føye seg eller sette EØS ut av drift. Høyesterett kan stå på sitt, men staten må forholde seg til EØS, sier Skarning.
Les også: EU punkterte LO-kongressens EØS-vedtak