Foran Holship-dom i Høyesterett:

Støre forutsetter at Høyesterett følger EU-lovverket i arbeidslivsspørsmål

Ap-leder Jonas Gahr Støre
Ap-leder Jonas Gahr Støre Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer mot oppløsning av normene i norsk arbeidsliv. Han aksepterer at Høyesterett kan overprøves av ESA i Holship-saken og andre dragkamper om disse normene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken som pågår mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, dreier seg om den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo, som EFTA-domstolen har slått fast er ulovlig etter EUs lovverk.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for havnearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, begynte å bruke sine egne arbeidere fra 2013. De har Norsk Arbeidsmandsforbunds tariffavtale for vaskere.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

EFTA-domstolen: Kom med sin uttalelse 19. april 2016. Den ga støtte til Holship mot bryggearbeiderne.

Hva så? Høyesterett skal nå på selvstendig grunnlag finne ut om den vil følge rådet eller ikke. Parten som taper, kan deretter anke saken til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom.

Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

Fredag avsier Høyesterett dom i Holship-saken, ett av de heteste spørsmålene i norsk arbeidsliv for tiden (se faktaboks).

Få dager før fortalte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre i sin halvårlige pressekonferanse tirsdag at kamp mot oppløsningstendenser i norsk arbeidsliv blir en av partiets viktigste valgkampsaker.

Overfor ABC Nyheter bekrefter Støre imidlertid at norske organer som følge av EØS-avtalen ikke har siste ord i viktige stridsspørsmål mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

LO mener derimot at norske avtaler skal gå foran hvis det oppstår motstrid mellom EØS og norske arbeidslivsregler.

Legger EU-lover til grunn

– Hvor avgjørende blir Høyesteretts dom i Holship-saken om havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lassearbeid i norske havner?

– Den blir viktig å følge. Domsavsigelser får betydning både for politisk praksis og rettspraksis, sier Jonas Gahr Støre til ABC Nyheter.

På forhånd har Høyesterett forespurt EFTA-domstolen i Luxembourg om hva den anser som riktig i henhold til EUs lover, som Norge i EØS-avtalen har forpliktet seg til å følge.

EFTA-domstolen mener arbeidsgiverne har rett.

– Ville det være rimelig at norsk Høyesterett skulle avvike fra en såpass autoritativ tolkning av EU-retten?

– Jeg legger til grunn at norsk Høyesterett er seg sitt ansvar bevisst. De legger selvfølgelig vekt på hva Norges EØS-forpliktelser er rettslig, svarer Støre.

LO derimot hevder at det ville være i strid med norsk Grunnlov om Høyesterett gir Holship rett.

Les også: Denne dansken kan kverke Høyesteretts innflytelse på norsk arbeidsliv

– Mulig å utfordre Høyesterett

En annen, allerede eksisterende høyesterettsdom om normer i norsk arbeidsliv, dreier seg om den såkalte verftssaken.

Der gikk Høyesterett på tvers av råd fra EFTA-domstolen, og slo fast at utenlandske arbeidere skal ha samme godtgjørelser som norske.

– Verftsdommen går på akkurat det du snakket om i dag, om oppløsning av normer i norsk arbeidsliv. Men den blir jo nå utfordret av en anke til ESA. Hva tenker du om at norsk Høyesterett i arbedslivsspørsmål faktisk er underlagt ESA og i siste instans EFTA-domstolen?

– Vi har forpliktelser etter EØS-regelverket som vi forventer at andre land følger, og som også vi må følge, sier Støre og konkluderer:

– Det er derfor mulig å utfordre om vi har rettspraksis som harmonerer med det som skal være det europeiske regelverket. Det ESA har innledet, er en prosedyre hvor det er mange kontakter før saken blir konkludert. Jeg legger til grunn at den prosedyren blir fulgt.

Følger Høyesterett EFTA-domstolens tolkning av EUs regler, skjer det motsatte av det LO-kongressen i 2013 forutsatte for å støtte EØS-avtalen:

At norske tariffavtaler, lover og ILO-konvensjoner skal gå foran EØS-avtalen hvis det oppstår motstrid i norsk arbeidsliv.

Les også: Europaministeren taus om Høyesterett har siste ord i norsk arbeidsliv

Hva med norsk IKT-sektor?

– Vi må ikke bruke krefter på å selge ut Norge, verken naturressurser eller lokomotiver i næringslivet, sa Støre også da han møtte pressen tirsdag formiddag.

Han understreket behovet for å utvikle folks kompetanse i arbeidslivet.

– Hva syns du da om at en rekke offentlige virksomheter fjerner norske kompetansearbeidsplasser ved å flagge ut slikt som IKT-tjenester. Bør dette være opp til bedriftsøkonomiske vurderinger i de enkelte foretakene, som sykehusene?

– Jeg mener mye teknologi kommer utenfra. Selskaper som skal ha de beste løsningene, ender med å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, innleder Støre på ABC Nyheters spørsmål.

– Men vi må ha folk med IKT-kompetansen til å utvikling og vedlikehold av systemer. Vi har for få som har IKT som bakgrunn. Derfor foreslår vi flere utdanningsplasser. Det må være en ambisjon at vår offentlige sektor også må kunne kjøpe de tjenestene fra norske tilbydere. Men å si bare norsk, blir galt, sier Støre.

Han kan ikke kommentere det konkrete eksempelet NSB, som har egen IKT-kompetanse, men nedlegger og lar et indisk selskap overta.

Les også: NSB-ansatte får tilbud om jobb i India og Polen i stedet

Personvernpolicy