Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi har kommet veldig langt på kun kort tid, sier Paul Kristiansen, som er assisterende forskningssjef i den internasjonale vaksinealliansen Cepi, til NTB.
Alliansen støtter ni coronavaksineprosjekter. Seks blir testet klinisk, altså på mennesker, opplyser Kristiansen. De kliniske testene foregår vanligvis i tre faser, hvor fase tre innebærer testing på en stor gruppe mennesker.
– Storskala utprøving tror vi kommer til å starte i løpet av dette året, sannsynligvis for flere kandidater, sier han til NTB.
Den norskstøttede alliansen satser på flere løp samtidig: Ulike prosjekter basert på ulik teknologi.
– Vi ser etter de kandidatene som har størst sjanse for å komme raskt i mål, sier Kristiansen.
Cepi «booker» produksjonskapasitet, som kan tas i bruk så snart en av vaksinekandidatene er klar for storskala produksjon. Slik tar alliansen noe av den økonomiske risikoen for selskapene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi planlegger for storskala produksjon allerede nå, selv om vi ikke har klart for oss hvilke av vaksinekandidatene som vil nå så langt. Man vil ha flere millioner doser i løpet av dette året, men da til bruk i klinisk tester. Så vil man fortsette utprøvingene og få en godkjenning til bruk for produktene. Det vil skje neste år, sier Kristiansen.
Er massetestingen vellykket, er neste steg godkjenninger blant annet fra et lands legemiddelverk. Cepi, og samarbeidsprosjektet Covax, som alliansen også er del av, skal sørge for at vaksinene kan masseproduseres og gjøres tilgjengelig over hele verden – raskt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge har bidratt med to milliarder kroner i form av et obligasjonslån til Cepi, meldte Dagens Næringsliv onsdag. Til sammen har Cepi fått løfter om 1,4 milliarder dollar, over 13 milliarder kroner, til arbeidet med å utvikle en coronavaksine. Pengene kommer fra en rekke stater, private donasjoner og FN.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å få støtte, må selskapene og forskningsmiljøene forplikte seg til «rettferdig tilgang» til vaksinene. Det skal hindre at den som utvikler den første effektive vaksinene, selger den til høystbydende.
Les også: Eksperter kritiserer WHO for å ta for lett på luftbåren virussmitte
På spørsmål om hva «rettferdig tilgang» betyr, viser Kristiansen til WHO. Men målet er å hindre at det er den som kan legge mest penger på bordet, som får de første dosene.
160 vaksinekandidater var 7. juli meldt inn til Verdens helseorganisasjons (WHO) oversikt over arbeidet med å utvikle coronavaksiner.
21 av dem er kommet så langt at de testes på mennesker. WHO understreker at oversikten kun er til informasjon, og at det å stå på listen ikke i seg selv betyr at organisasjonen støtter eller går god for prosjektene.
Artikkelen fortsetter under annonsenKristiansen sier forskerne deler informasjon fortløpende og at WHO koordinerer mye av arbeidet. Kunnskapsdelingen er unik, mener han.
– I dette kappløpet har alle nytte av å dele forskningsresultater. Det er ikke slik at én vaksineprodusent noen gang vil klare å dekke behovet, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er tre hovedtyper av vaksineteknologi. En av disse, DNA- og RNA-teknologi, har ennå ikke vært brukt i noen vaksine som er godkjent av noe lands legemiddelverk. Grunnen er at disse vaksinene ofte ikke gir sterke nok immunresponser til at det kan dannes beskyttende immunitet.
Det er likevel denne varianten som immunolog Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo ser på som mest lovende, og påpeker at teknologien er blitt mer lovende de siste årene.
– Disse vaksinene inneholder DNA som koder for bestemte proteiner. De inneholder oppskriften på det vaksineproteinet du vil at kroppen skal produsere, sier Grødeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenTeknologien gir mindre fare for bivirkninger, og vaksinen er relativt enkel å produsere, sier hun.
Verken Grødeland eller Kristiansen mener vi trenger å frykte at hastverket med å finne fram til en effektiv vaksine, gjør at en utrygg variant slipper gjennom prosessen. I siste instans er det legemiddelverkenes ansvar å sikre dette.
– Bivirkninger er noe man følger med på gjennom hele den kliniske utviklingen, sier Kristiansen, som understreker at det er strengt regelverk vaksineprodusentene må følge.
Under svineinfluensaen i 2009 ble vaksinen Pandemrix gitt til millioner av mennesker. Et fåtall utviklet narkolepsi. Grødeland påpeker at en del mennesker også fikk narkolepsi av selve svineinfluensaviruset. Det pågår fortsatt forskning for å forstå akkurat hva som forårsaket narkolepsi.
Men sannsynligheten for denne typen bivirkninger kan reduseres med RNA og DNA vaksiner siden vi da kan kontrollere akkurat hva immunsystemet skal danne responser mot, ifølge Grødeland.
Hun erklærer full tillit til at det norske legemiddelverket vil gjøre en god vurdering når de første coronavaksinene sendes til godkjenning.
– Sier de det er godkjent, stoler jeg på det, sier hun.
