Unik dokumentering av bilens inntog:  Wilse var Norges første bilfotograf

PÅ GEIRANGERTUR: Anders Beer Wilses 1929 Citroen Six figurerer på et utall av naturbildene han tok rundt om i Norge, som her på Knuten ved Geiranger med Dalsniba i bakgrunnen.
PÅ GEIRANGERTUR: Anders Beer Wilses 1929 Citroen Six figurerer på et utall av naturbildene han tok rundt om i Norge, som her på Knuten ved Geiranger med Dalsniba i bakgrunnen. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket

Anders Beer Wilse var Norges største fotograf i første halvdel av forrige århundre. Han var også den som dokumenterte bilens inntog i Norge.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

Den lille, hvite signaturen var å se overalt på bilder for hundre år siden: «Eneret Wilse». Du fant den på postkort, plakater, i bøker og aviser. Det fantes knapt det sted i Norge der Anders Beer Wilse ikke hadde vært.

Han tok bilder av fjorder og fjell, av skoger, vidder og breer, av bønder, fiskere, industriarbeidere, kongelige og datidens kjendiser, som Nansen, Bjørnson, Hamsun og Munch.

Han tok også bilder av mange av de første bilene i Norge. Like over signaturen sto alltid et lite nummer. Som på bildet av Kong Haakon i sin første bil, en Minerva i 1913: 21451. Tallet var løpenummeret på Wilses fotografier i hans stadig økende arkiv.

Allerede da hadde Wilse fotografert godt over 20.000 bilder rundt om i Norge. Det skulle bli mange flere, mer enn 200.000 til.

Til USA og hjem igjen

FOTOGRAFEN: Anders Beer Wilse tok enorme mengder fotografier på begynnelsen av forrige århundre. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket
FOTOGRAFEN: Anders Beer Wilse tok enorme mengder fotografier på begynnelsen av forrige århundre. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket

Anders Beer Wilse ble født i Flekkefjord 12. juni 1865, dro til sjøs som 13-åring og tok eksamen ved Horten Tekniske Skole på Karljohansvern i 1882. 19 år gammel emigrerte han til USA, og i 1886 kjøpte han sitt første kamera. Han arbeidet både som jernbaneingeniør og karttegner, men i 1897 etablerte han en fotografiforretning i Seattle.

I 1901 flyttet han og familien tilbake til Norge for å starte fotografisk forretning i Kristiania. Det var kona som vil hjem til fedrelandet, og timingen skulle vise seg å være perfekt, selv om det fortsatt var flere år før aviser og blader for alvor begynner å trykke bilder. Wilse hadde allerede lært seg å se etter avsetningsmuligheter for sine bilder.

Særlig var postkort et voksende marked ute i verden. På sommeren 1902 reiste han først med båt fra by til by fra Flekkefjord til Horten, så tok han for seg byene i Østfold, Hedmark og Oppland til Lillehammer i nord. I hver by ble sentrale gater, parker og torg, særpregede bygninger og naturstemninger foreviget.

KONGELIG SJÅFØR: Wilse var ikke noen offisiell hoffotograf, men ble ofte brukt av kongehuset ved spesielle anledninger, som da Kong Haakon hadde fått levert sin nye Minerva. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
KONGELIG SJÅFØR: Wilse var ikke noen offisiell hoffotograf, men ble ofte brukt av kongehuset ved spesielle anledninger, som da Kong Haakon hadde fått levert sin nye Minerva. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket

Nasjonalfotografen

Så syklet han til Vestlandet med en trekasse på styret og en skinnveske på ramma som ga plass til det tunge fotoutstyret. Bilen hadde så vidt gjort sitt spede inntog i Norge, men det fantes knapt veier som var tilpasset motorisert ferdsel.

I årene som fulgte reiste Wilse på kryss og tvers over hele Norge og ble kjent som landets store landskaps- og naturfotograf med en enorm produksjon.

Han fotograferte særlig vakre «postkortmotiver», og etter hvert som bilen ble mer vanlig utover 1900-tallet ble en vei med en bil ofte en del av motivet. Sykkelen og hesten ble erstattet av bil som fremkomstmiddel fra motiv til motiv i et tempo Norge aldri hadde sett.

«Ingen annen fotograf har i like stor grad påvirket vår måte å ta bilder på eller betydd så mye for norsk identitet», skrev Norsk Folkemuseums konservator Trond Erik Bjorli i sin doktoravhandling om Wilses bildeproduksjon fra 1900 til 1910.

Fotografen utviklet også selv en tidlig forståelse av at han ikke var noen hvem-som-helst etter å ha fått innpass i alle lag i Norge etter Unionsoppløsningen, fra den minste bygdegård til kongefamilien. «Mine foto flyr verden rundt!» hadde han som budskap på sine brevark. Selvbildet var nesten like stort som produksjonen.

NERVA – «Norsk Engelsk Reparations og Vulkaniserings Anstalt» drev, som navnet sa, med dekk. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
NERVA – «Norsk Engelsk Reparations og Vulkaniserings Anstalt» drev, som navnet sa, med dekk. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket

Moderne transport

Wilse skulle dokumentere de enorme forandringene som skjedde utover det nye århundret ettersom moderne transportmidler som tog, bil og båt ble både flere og stadig mer utviklet. Wilse var til stede for å forevige alle de store nasjonale begivenhetene, som åpningen av Bergensbanen.

I Kristiania vokste det etter hvert frem flere bilforretninger, og Wilse ble ofte brukt til å ta bilder av deres biler i forbindelse med reklame eller leveringer til prominente kunder, som da Kong Haakon kjøpte sin første bil, en Minerva i 1913.

Bildene av kongen bak rattet i sin egen bil skulle bare bli de første av flere bilfotograferinger både på slottet og på Skaugum etter hvert som også Kronprins Olav fikk førerkort og bil på 1920-tallet.

For å komme seg nordover samarbeidet han med Det Nordenfjeldske og Det Bergenske Dampskibsselskap. Nytten var gjensidig. Selskapene trengte reklamebilder til sine cruise, og Wilse fikk nye motiver både fra sjøen og i land i Norges vakreste natur. Igjen viste Wilse sitt forretningstalent ved å innrede mørkerom ombord, slik at han kunne vise frem bildene og selge direkte til turistene.

Egen bil

Fra starten hadde han alliert seg med bileiere rundt om for å bli transportert, men etter hvert anskaffet han sin egen bil slik at han kunne øke aksjonsradiusen og jobbe effektivt med alt utstyr om bord i bilen.

Hva som var Wilses første bil vet vi ikke sikkert, men på slutten av 1920-tallet var en Buick fremkomstmiddelet som ble brukt på tur til Nord-Norge. Rundt 1930 hadde han tydeligvis enda en Buick, før en Citroën Six ble flittig brukt og foreviget i motiver fra hele Sør-Norge.

Med sine utallige reiser rundt i landet bygget han seg opp som fagmann på friluftsliv og turisme. Han deltok aktivt i organisasjoner som skulle fremme det, blant annet ved å holde hundrevis av lysbildeforedrag. Han promoterte ofte det han kalte «week-end-trips», hvor «de af ugens arbeide slidte bymennesker kunde søge rekreation og fornøielse søndagen over».

MEKTIG LINCOLN: Etter noen eksemplarer av belgiske Minerva, gikk Kong Haakon over til Lincoln i 1931, og ekvipasjen ble behørig fotografert av Wilse. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket
MEKTIG LINCOLN: Etter noen eksemplarer av belgiske Minerva, gikk Kong Haakon over til Lincoln i 1931, og ekvipasjen ble behørig fotografert av Wilse. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket

Nasjonal arv

Anders Beer Wilse døde i 1949 og etterlot seg et enormt fotografisk materiale med over 167.000 negativer og nesten 62.000 originalpositiver. Wilse-arkivet er fordelt på Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Oslo Museum, Norsk Teknisk Museum, Preus Museum og Norsk Maritimt Museum, og i 2014 ble det tatt opp i Norges dokumentarv.

Spesielt i Nasjonalbiblioteket kan en finne mang en skatt av bilder som er vårt felles eie som samfunn. Bildene på disse sider er bare en liten smak av Anders Beer Wilses bilder som dokumenterer bilens barndom i Norge.

Personvernpolicy