Meny

Utenlandske vogntog har høyere risiko for ulykker – yrkessjåfører ikke overrasket

Vogntoget fra Romania fikk trøbbel på glatta da sjåføren skulle laste varer på Skogn i Trøndelag. Foto: Kim Larssen

Med 40 års erfaring som yrkessjåfør i Nord-Norge vet Terje Olsen hva han snakker om. – Problemet ligger i utstyr og erfaring.

«Utenlandske tunge godsbiler har tre ganger høyere risiko for å bli involvert i eneulykker som norske tunge godsbiler, dobbelt så stor risiko for møteulykker, og nesten dobbelt så stor risiko for kollisjon med et kjøretøy som kjører i samme retning. Utenlandske sjåfører i Norge ser også ut til å ha høyere sannsynlighet for å utløse dødsulykker enn norske sjåfører», het det i forskningsrapporten.

I 2016 konkluderte Transportøkonomisk institutt (TØI) med at utenlandske tunge godsbiler har adskillig høyere risiko for å bli involvert i trafikkulykker enn norske tunge godsbiler.

Forskerne pekte på manglende erfaring og kompetanse med å kjøre på norske veier og norsk vinterføre som en viktig årsaksfaktor. Særlig i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge er risikoen høyere for at utenlandske vogntog blir involvert i ulykker.

ABC Nyheter har spurt norske yrkessjåfører om å dele sine erfaringer med utenlandske vogntog-sjåfører på norske veier.

Farlige vogntog på norske veier - dette er saken:

  • Mandag 7. januar var det en alvorlig trafikkulykke i Troms. Et utenlandsk vogntog med høy fart og manglende kjetting på dekkene fikk sleng på tilhengeren, som traff en personbil i motgående kjørefelt. Sjåføren var 22 år gammel mann, som ble livstruende skadd. Tirsdag 15. januar lå han fremdeles i koma ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
  • Etter ulykken gikk mannens mor, Ramona Lind, ut på Facebook og spurte hva som må til for å hindre uegnede vogntog å krysse grensen til Norge. Flere andre pårørende engasjerte seg i saken. Den fikk bred dekning i nordnorske medier. Etter hvert kom lokale politikere på banen. Det kom krav om tiltak for å hindre ulykker med utenlandske vogntog, og mer omfattende kontroll av kjøretøy ved grensa.
  • Politiet har tatt til ordet for at de ønsker egne kjøreforskrifter for Nord-Norge.
  • Parat og Yrkestrafikkforbundet ønsker seg døgnkontinuerlig kontroll av utenlandske vogntog ved grensa.
  • Kaffemestern Tromsø AS har gått ut i sosiale medier og kunngjort at de boikotter utenlandske vogntog.
  • Senterpartiet nasjonalt krevde strakstiltak for å hindre flere ulykker i Nord-Norge.
  • Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har iverksatt strakstiltak. Statens vegvesen har fått beskjed om å prioritere flere kontroller av kjøretøy i Nord-Norge, selv om det betyr at de må flytte på ressurser. Tollvesenet setter i gang kontroll av dekk og kjetting på tungtransport som krysser grensene i nord.
  • Tall fra SSB viser at 152 personer ble skadd og 14 personer omkom i ulykker som involverte vogntog i 2018.
  • En TØI-rapport fra 2016 viser at utenlandske vogntog har mye høyere risiko for å bli involvert i trafikkulykker en norske vogntog.
Kilder: SSB, iTromsø, Stortinget.

– Problemet starter med deg og meg

Terje Olsen har over 40 års erfaring med vogntog på nordnorske vinterveier.

– Når ikke utenlandske vogntog klarer å komme seg fram med kjettinger der vi kjører problemfritt uten, så er det ikke hokus pokus hvor problemet ligger. Det er utstyr og erfaring. Den type kjettinger og dekk mange av dem bruker egner seg ikke her nord, sier Olsen.

Yrkessjåfør Stig Aksnes mener problemene begynner med deg og med.

– Problemet starter med deg og meg, samt alle andre som ønsker gratis frakt av varer. Vi ønsker den diodelampa i taket fraktet gratis hjem til oss fra Kina. Ergo så bruker vi billige firmaer fra for eksempel Romania, sier Aksnes.

Han påpeker at billigfirmaer gjerne betyr at transportørene må bruke utstyr med lavere kvalitet. Dette utstyret blir kjørt med i lang tid før bytte av slitedeler som dekk og bremser blir gjort. Aksnes mener disse bilene øker sjansene for ulykker.

– Jo billigere vi handler og dess mindre vi forlanger av våre forhandlere, dess større sjanse er det for at den diodelampen er med på å forårsake en katastrofe.

Aktuelt: Charlie (22) kjemper for livet: – Det skjer ulykker med vogntog her hver dag

– Du hadde blitt både skremt og overrasket

Tidligere yrkessjåfør Christian Heggelund har kjørt varer i Nord-Norge i 16 år før han ga seg for to år siden.

– Du som journalist skulle vært i nord og sett ting. Du hadde blitt både skremt og overrasket i skjønn forening.

Han sier han ser mye rart på veiene vinterstid, også nå som han kun kjører personbil.

– Jeg ser mye dritt. Jeg kjørte fra Tromsø i går, og tok av ved Brandvoll. Jeg møtte 17 trailere. Kun fire av dem var norske. Det var flere toakslede trekkvogner som aldri skulle vært nord for Sinsenkrysset. På E10 inn til Harstad i går var det mange som sto fast, bare utlendinger, forteller Heggelund.

Han mener toakslede trekkvogner ikke egner seg for vinterføre fordi de ikke får nok trykk over drivakslingen, og det gjør det vanskelig å overføre kjøretøyets vekt fremover så drivakseltrykket blir optimalt. Bilene sliter også mer med å få godt nok feste på veiene.

I Norge velger de fleste lastebileierne treakslede løsninger nettopp for å takle norske forhold. Ifølge Norges Lastebileier-forbund (NLF) setter utenlandske vogntog seg mye oftere fast og skaper flere trafikkproblemer enn norske vogntog. Det skyldes ikke utelukkende dårlige dekk og manglende ferdigheter, men også flere toakslede kjøretøy, mener NLF.

Aktuelt: Forskere anbefaler lavere fartsgrenser - Dale vil ha dem opp

Fjernet kjetting – satte seg fast

Dårlige dekk for norsk vinterføre er imidlertid også et problem. Yrkessjåfør Kim Larssen møtte på et vogntog fra Romania som ikke hadde god nok vinterutrustning på Skogn i Trøndelag mandag. Det rumenske vogntoget var i ferd med å lastes opp på en godsterminal. Bakken var dekket med snø.

– Da han skulle kjøre til rampa sto han bare og spant på flatmark. Ansatte så at han var ekstremt dårlig skodd for vinterføre, så de ringte politiet. Politiet kom, sa han måtte legge på kjetting og sa god tur til ham. Han kjørte ut av bruket og tok av kjettingen. Han kom seg såvidt ut på E6. Derfra kom han seg til Soknedal, hvor han kjørte seg fast i en bakke der.

Vogntoget fra Romania fikk trøbbel på glatta da sjåføren skulle laste varer på Skogn i Trøndelag. Foto: Kim Larssen

– Hver gang jeg drar ut på veien kan bli den siste

Yrkessjåfør Kent-Ole Edvardsen har kjørt daglig tur-retur over Hamarøy fra Fauske til Narvik i seks år.

– Jeg har sagt til kjerringa at hver gang jeg drar ut på veien kan være den siste. Det er sjelden jeg har hatt ubehagelige opplevelser med norske biler og sjåfører. Utenlandske derimot. Jeg er redd for å møte dem, sier Edvardsen.

Han understreker at det selvfølgelig finnes norske sjåfører og firma som ikke har alt på stell også.

– Og jeg sier ikke at det ikke finnes flinke, utenlandske sjåfører og firma, for det gjør det.

Edvardsen har sendt flere bilder fra dashbordkameraet sitt som viser farlig kjøring.

Denne sjåføren holder seg ikke på sin side av veibanen. Foto: Kent-Ole Edvardsen

– Det her er bare litt av hverdagen, men det skjer sånne ting så og si hver dag. Det er ikke å vente at det skjer ulykker.

Selv om TØIs forskningsrapport viser at utenlandske vogntog har høyere risiko for å bli involvert i ulykker, advarer flere yrkessjåfører mot å tegne et ensidig bilde av situasjonen der utenlandske sjåfører får all skyld. Flere mener mange norske sjåfører også har forbedringspotensiale hva gjelder trygg kjøring.

Bredt engasjement

Ulykkesproblematikk med utenlandske vogntog på norske veier er blitt aktualisert av en trafikkulykke i Troms forrige mandag, der 22 år gamle Charlie Dan Lind ble livstruende skadd da et vogntog fikk sleng på tilhengeren og traff bilen til den unge mannen.

I etterkant har det blusset opp en debatt om tiltak for å hindre ulykker som involverer tungtransport, særlig i Nord-Norge.

Flere lokale og nasjonale medier har dekket Linds ulykke tett. Noe av grunnen til det er at den tragiske ulykken har ført til at flere krever politiske endringer for å hindre lignende ulykker i fremtiden.

Politikere på Stortinget har også engasjert seg. Blant annet har Senterpartiet har tatt til ordet for at kontrollen ved grensene styrkes, og at Nord-Norge får en egen kjøreforskrift på grunn av de utfordrende kjøreforholdene i regionen vinterstid.

Les alle våre artikler om saken:

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært