LIVSNYTERE:Inger Marie Gulvik Holten og Lars Holten har reist verden rundt både på jobb og privat for å hente inspirasjon. Foto: Hilde Oreld / Finnsavisen
Hoppet av karrierekarusellen – ble vinbønder i Norge
De hadde begge lederjobber. Hun i DNB, han i Statkraft. Nå er de øl- og vinbønder på heltid og har kunder som Engø, Omakase, Harahorn, Værtshuset Bærums Verk, Farris Bad og Kleivstua.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.
STAVERN: Vi svinger inn på gårdsveien i Stavern, en liten Vestfoldsidyll som kan skilte med å være et av stedene i Norge med flest soltimer i løpet av et år. På tunet vinker Inger Marie Gulvik Holten. 60-åringen minner mer om en finansdame enn ei gardskjerring.
– Jeg har en lang og spennende fartstid fra norsk næringsliv, sier hun på Oslo vest-sosiolekt.
– Og nå er jeg tilbake til røttene. Denne gården kjøpte vi i 2010 for å legge til rette for neste fase i livet, som ga oss mulighet for å skape noe nytt. Lidenskap for god mat og godt drikke i godt lag ble drivkraften for å starte et nytt og spennende eventyr.
FOLDVIK: Gården til Holtens er nabogården til Foldvik Familiepark i Stavern. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
Imponerende CV-er
Gulvik Holten vokste opp i Stavern, er diplomøkonom fra BI, har en Bachelor of Management og grunnfag i jus fra Universitetet i Oslo. På CV-en hennes finner vi stillinger som salgsdirektør i ABB, administrerende direktør i Egmont Entertainment, senior visepresident i Norske Skog Europa og markedsdirektør i DNB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I DNB tror jeg vi hadde Norges største markedsføringsbudsjett, sier hun og nikker mot sin mann Lars Holten (66). Også han har bakgrunn fra norsk og svensk næringsliv. Sivilingeniøren fra NTNU har tidligere jobbet i Aker, NVE Statskraftverkene, ABB og sist i Statkraft hvor han har vært produksjonssjef og IT-direktør.
Vi rusler rundt på den 6,5 mål store tomten med hovedhus, drivhus og låver. Gresset blir trimmet av en robot. Planter og trær bærer preg av særdeles godt stell.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan havnet dere her?
– Vi jobbet i Oslo og solgte huset på Oslos vestkant for å kjøpe en 210 kvadratmeter stor leilighet på Frogner. Men det ble helt feil. Vi var aktive i marka, spilte tennis og hadde hytte på fjellet. Der var vi rundt 80 døgn i året. Vi fant oss aldri til rette i leilighet, og vi kjedet oss. Familien hadde sommerhytte i Stavern da barna vokste opp, og alle har en tilhørighet til «Norges smilehull».
Artikkelen fortsetter under annonsenKjøpte en forfallen gård på impuls
6,5 MÅL TOMT: Ekteparet dyrker hylleblomst, rabarbra og nyper. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
Ekteparet diskuterte hvordan de kunne rigge seg til i neste fase av livet samtidig som de kunne beholde lederjobbene. Å flytte til Stavern og pendle til Oslo var et av alternativene.
– Jeg var i 50-årsdagen til en nær venninne som hadde vokst opp på denne gården. Da fortalte faren hennes at gården lå ute for salg og lurte på om vi ville kjøpe den.
Holtens dro på visning til en forfallen gård og en gjengrodd tomt full av trær og utfordringer. De hadde ingen konkrete planer om hva de kunne bruke det til, men så at det kunne gi mange muligheter og la inn et bud på 4,5 millioner kroner. De overtok i november 2010, og har siden da brukt hundrevis av arbeidstimer og minst 10 millioner kroner for å ruste opp gårdsanlegget.
– Vi drømte om hva vi skulle få til samtidig som vi pendlet til Oslo, sier Lars.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik startet eventyret
Begge har reist mye rundt i verden, både på jobb og privat. Og de elsker god mat og godt drikke.
– Derfor kjøpte vi umiddelbart en liten fruktpresse og en liten øl-bryggekjele. Når folk kom til oss skulle de få noe godt i glassene.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg derfra begynte ballen å rulle: Vennene likte det. Ekteparet synes det var gøy å brygge øl og lage musserende med norske frukter og bær på champagnemetoden.
PÅ CHAMPAGNEMETODEN: Det tar minimum halvannet år å ferdigstille Holtens musserende viner. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
– Jeg har alltid hatt tro på at det må være mulig å lage god musserende av norske frukter og bær med det samme håndverket som benyttes i Champagne.
Resultatet ble så bra at Inger Marie sa opp jobben i DNB for å satse på dette på heltid:
– Jeg ville skape og bygge opp noe fra bunnen av, for det hadde jeg aldri gjort før. Vi fant en produsent i Cornwall som laget musserende på frukt, bær og druer. Vi tok kontakt, reiste på besøk og fikk lære mer av dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen
3.000 LITER ØL: I fjor brygget Holtens øl for fulle mugger og var i god stim da corona inntraff. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
Med sin kunnskap om merkevare og markedsføring, startet arbeidet med å bygge opp småskala- og nisjeprodusenten Holtens.
– Vi er håndverksarbeidere og ikke industriarbeidere. Vi bruker to til tre måneder på å brygge et øl, sier Lars.
Inger Marie legger til at det kun er naturlige prosesser uten filtrering og tilsetningsstoffer. Alt er flaskegjæret. De musserende vinene de produserer, tar minimum halvannet år.
Ikke druer, men frukt og bær
SKAL TJENE PENGER, MEN: – Vi skal nyte gården og være mye ute i naturen. Vi skal tjene penger på dette, men for oss er det også en livsstil, sier Inger Marie Gulvik Holten Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
Ølet og de musserende vinene selges på Vinmonopolet, og hos kunder som Engø Gård, Harahorn, Værtshuset Bærums verk, Farris Bad og Kleivstua.
– Våre sluttbrukere er voksne som er opptatt av god mat og godt drikke – og som er villige til å bruke penger på mat. Vi har valgt bort dagligvare, puber og barer, sier Gulvik Holten.
I Holtens portefølje finnes seks ulike håndverksøl, en hvit musserende laget på økologiske epler, hylleblomst og bær, en rosé laget på hylleblomst og bringebær og en annen rosé laget på økologiske epler, jordbær, rabarbra og nype.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Nå har vi innredet låven slik at vi kan ha smakinger av både øl og vin i grupper, sier Lars og legger til at Holtens også importerer Champagne Francis Orban, en fransk småskalaprodusent med egne druer som han ikke selger videre.
– Hvor mye selger dere i året?
– I fjor produserte vi rundt 4.000 liter med vin og 3.000 liter øl. Vi var i god stim og lå an til en vekst på 25 prosent da corona inntraff. Ambisjonene er å bygge oss videre opp på musserende og champagne. Vi går omtrent i null nå, og marginene kommer fra disse nivåene og oppover.
UTVALGET: En importert champagne fra Champagne og egenproduserte viner og øltyper. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
– Og livet skal jo nytes også. Vi skal nyte gården og være mye ute i naturen. Vi skal tjene penger på dette, men for oss er det også en livsstil. Veien blir litt til mens vi går, legger Inger Marie til.
Dyrt å være liten
– Hva er det vanskeligste med å være en så liten aktør som dere?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er distribusjonen av alkohol i Norge som er den mest krevende faktoren. Store grossister dominererer markedet, og en rekke hotellkjeder er knyttet opp i kick back-avtaler som ikke er egnet for en småskalaprodusent som oss. I tillegg har Vinmonopolet bestillingsrutiner som stort sett innebærer forsendelse av én og én kasse, og det er vi som betaler transporten. Da blir det heller ikke så interessant å være med på deres anbudsprosesser. Det blir lite kostnadseffektivt og lite resultatbidrag, sier Inger Marie.
FIKK KUNNSKAP I CORNWALL: Ekteparet reiste til Cornwall som lager musserende på frukt, bær og druer og lærte av dem. Foto: Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
– Men hele området er jo fulle av gårdsbutikker, kan dere ikke selge øl og vin her?
– Det er dessverre ikke lov fordi vi ikke har dyrket 100 prosent av råvarene selv. Vi dyrker hylleblomst, rabarbra og nyper. Epler og bær kjøper vi fra to nabogårder. I Europa er vi jo vant til at vi kan kjøpe med oss flasker fra produsenten, uavhengig av om alle druene dyrkes der. De sterke øltypene får vi heller ikke selge her selv om de kan smakes. Det eneste vi per nå kan selge fra en gårdsbutikk, er vår Pale Ale på 4,7 prosent, sier Inger Marie og legger til:
– Derfor har vi ikke prioritert å åpne opp for smaking tidligere, men vi har et konsept for dette på blokka.
