Hollywood-balladen som ble homohymne:– En påminnelse om hvorfor vi trenger Pride

Da London Pride skulle lage årets kampanjevideo, ønsket de å illustrere at selv om vi er kommet langt på vei, har vi fremdeles et stykke igjen å gå før homokampen er i mål. Med den klassiske balladen «Over the Rainbow» som vokalt bakteppe, ser vi blant annet en mann som er mishandlet, en tenåringsjente som blir avvist av moren og en transperson som sjikaneres på gaten.

Børge Skråmestø har tidligere skrevet flere faktabøker, blant annet «Håndbok i homsing» som kom i 2004. Foto: Privat

Så, når det synges «Dreams really do come true», skifter tonen i filmen seg til å vise at det finnes håp selv når man står stilt overfor motgang.

Videoen er gått sin seiersgang i sosiale medier, og blant de mange som er blitt rørt av den, er tekstforfatter og rådgiver i Itera, Børge Skråmestø.

– Den går rett i fletta og er både sår og oppløftende. Midt i all den glade festingen, er den en fin påminnelse om hvorfor vi faktisk trenger arrangementer som Pride, og at alle mennesker er forskjellige og sårbare, sier han til ABC Nyheter.

– Også i Norge

Marna Eide er leder for internasjonal avdeling i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. I likhet med Skråmestø gir hun tommel opp for den britiske kampanjevideoen.

– London Pride har laget en rørende video som retter søkelys mot viktige tema verden over, også i Norge, sier hun til ABC Nyheter.

– Vi bærer vel alle i oss et håp om en bedre fremtid. Men det holder jo ikke å håpe, vi må gjøre noe med saken.

Selv har ikke Eide det store forholdet til den gamle Hollywood-svisken.

– For meg er sangen alt for passiv og drømmende. Hva homo-hymner angår, er jeg nok mer på «I Am What I Am».

Les også: – Jeg er den samme pappaen, sønnen og broren

Drømmen om noe bedre

Sammen med regnbuen er regnbueflagget det kanskje viktigste symbolet for homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede. Flagget, laget av Gilbert Baker, ble første gang tatt i bruk under homoparaden i San Francisco 25. juni 1978. Og det skal ha vært sangen «Over the Rainbow» som inspirerte Baker til å lage et flagg med regnbuens farger.

VIDEO: Judy Garland, i hovedrollen som Dorothy Gale i den amerikanske musikalfilmen «Trollmannen fra Oz» fra 1939, fremfører sangen «Over the Rainbow»

«Over the Rainbow» (ofte omtalt som «Somewhere Over the Rainbow») ble første gang fremført av Judy Garland i filmmusikalen «Trollmannen fra Oz» fra 1939. Filmen handler i korte trekk om Dorothy (Garland) som blir løftet vekk fra sin kjedelige hverdag i svart-hvitt av en tornado og lander med et brak i det fantastiske og fargerike landet Oz.

Men før hun kommer så langt, synger Dorothy om at hun ønsker seg mer enn det hun har, mens hun spør om hvorfor hun ikke kan fly bortenfor regnbuen på samme måte som fuglene.

– Hva var det ved sangteksten som traff en så sterkt ladet nerve hos skeive?

– Fordi den blant annet sier dette: «And the dreams that you dare to dream, really do come true», forklarer Skråmestø.

Stonewall Inn – opprøret som startet homokampen

LES SAKEN

Hemmelige koder og fraser

«Over the Rainbow» vant Oscar for beste filmlåt og er av det amerikanske filminstituttet kåret til største filmsang noensinne. Under andre verdenskrig ble den antatt av de amerikanske soldatene som et symbol på USA, og for Judy Garland selv skulle den bli hennes signatursang.

«Trollmannen fra Oz» er fremdeles kanskje USAs mest berømte barnefilm og et verk som ofte blir sitert i amerikansk populærkultur. Foto: MGM

Men det som opprinnelig ble ansett for å være en sang om en ung jente som drømmer om et bedre liv, skulle ifølge Bent Brantley i New York Times bli en hymne for et helt samfunn som var på leting etter noe som kunne lede dem ut av skyggene.

– «Over the Rainbow» ble en smertefull sang for homofile som følte de tilhørte en minoritet som var foraktet av samfunnet, skrev Brantley i en kommentar i 1994.

I minst fem tiår utgjorde Oz en hjørnestein i homofil mytologi, og både karakterer og sitater fra filmen ble en sentral del av subkulturen. «Er du en venn av Dorothy?» var en kodet frase mange amerikanske homofile benyttet for å finne ut av om den de ville bli kjent med også var homofil.

– Homoseksuelle i det amerikanske militæret identifiserte seg selv som «Dorothys venner», akkurat som frasen «Jeg har følelsen av at vi ikke er i Kansas lenger» var en tradisjonell åpningslinje for nyinnflyttede i de amerikanske storbyene på søken etter homsebarer, forteller Brantley.

Les også: – Bare det å ha sagt det til én person, bidrar til å halvere angsten og frykten

Garlands såre stemme og skjebne

I «Trollmannen fra Oz» har Dorothy ingen problemer med å akseptere de som bryter med A4-formatet, noe vi tydelig ser gjennom hennes vennskap med fugleskremslet uten hjerne, den motløse løven og blikkmannen uten hjerte. Den samme aksepten for andre fant man hos Garland selv, og på 1950- og 1960-tallet var hun det ultimate homseikon.

Judy Garland ble offer for alkohol, narkotika, elektrosjokk, mislykkede ekteskap og utnyttelse. I 1969 døde hun av en overdose sovetabletter, bare 47 år gammel. Her er hun fotografert backstage på Palace Theater i New York juli 1967. Foto: AP

Selv kan ikke Børge Skråmestø unngå å tenke på stjernen når han hører «Over the Rainbow».

– Jeg har et sterkt forhold til den sangen, kanskje først og fremst fordi den får meg til å tenke på den såre stemmen til Judy Garland, det livet hun levde som slett ikke alltid var så godt, og at hun døde så altfor tidlig og tragisk.

– I hvilken grad spiller homoikonet Judy Garland en rolle for sangens evigrønne status som homohymne?

– Jeg tror mange legger en dose biografi i den sangen, som om den virkelige Garland drømmer om sin egen framtid som hun ennå ikke har opplevd. Hun gjør det på en litt resignert måte, som om hun ikke helt kan tro at livet kan bli bra, også for en som henne.

Les også: Måtte velge mellom filmkarriere og drømmemannen

– Hva med respekt?

Reidar Engesbakk, redaktør og journalist for Blikk Nett, har et ironisk og «campy» forhold til låta, og til filmen i seg selv. I hans eget liv som skeiv har ikke «Over the Rainbow» hatt store betydningen. Samtidig sier han seg enig i at sangens budskap i seg selv er tidløst.

– En slags fordums «It Get’s Better», men relevant også i dag. For min del fant jeg mer trøst og håp i låter som for eksempel «Smalltown Boy» av Bronski Beat og «Lillegutt» av Alle Tiders Duster. De låtene var min tids «Over the Rainbow».

Engesbakk synes det er flott at London Pride-videoen treffer folk midt i hjertet. Samtidig sier han seg litt lei av sympati og aksept som han mener videoen vil føre til.

– Hva med respekt? En annen faktor, som garantert ikke passer inn i Pride-vinklingen, er: Finner alle skeive et miljø som er like imøtekommende og inkluderende som handlingen her viser? Nei. Det kan være beinhardt å komme seg inn i miljøet.

– Min oppfordring er i grunnen at vi snart begynner å sette søkelyset på eget miljø. Hvordan har vi det og hvordan er vi mot hverandre? Det hadde vært et spennende Pride-tema, mener Engesbakk.

Les også: Nova (26): – Skjegget mitt har vært en velsignelse

Andre helter, andre sanger

«Over the Rainbow» er opp gjennom tiårene blitt gjenstand for en lang rekke tolkninger. Blant artistene som har forsøkt å sette sitt preg på sangen, er Israel Kamakawiwo , Kylie Minogue , Danielle Hope , Eva Cassidy , Katharine McPhee og Patti LaBelle & The Bluebelles.

I Norge kom den første versjonen på norsk allerede i 1940 med tittelen «Over regnbuen», med Jens Book-Jenssen s smektende, dype vokal. Den er senere tolket av blant annet Wenche Myhre og Trekkspillkameratene.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Mange artister har tolket «Over the Rainbow» siden Judy Garland sang den for første gang i 1939. Mange mener Eva Cassidys versjon kommer nærmest originalen.

Skråmestø tviler på at så mange av dagens unge skeive har det samme forholdet til sangen som den eldre generasjon.

– De har andre helter og andre sanger som i sin tur vil bli kanoniserte. Men melodien og teksten er allikevel så sterk at den fremdeles sitter som et skudd, også blant unge. Man må ha et hjerte av stein for å ikke bli berørt av årets britiske Pride-video.
Les også: Krever unnskyldning etter at Pride-flagg ble heist i Tromsø 17. mai

– Kan forsvinne med et pennestrøk

– Har «Over the Rainbow» et budskap som fremdeles er relevant for skeive?

– Definitivt. Ingen ting er gitt i denne verden. Rettigheter som folk før meg har kjempet for, kan bli borte med et pennestrøk hvis mange nok av våre folkevalgte stiller seg bak. Av og til føler jeg at den toleransen mange av oss er så heldige å oppleve, er en tynn hinne som fort kan revne.

Skråmestø er selv meget bevisst på at han, som en hvit, middelaldrende, privilegert homse i hovedstaden i ett av verdens rikeste land, slett ikke er representativ for hvordan altfor mange har det.

– Er man ressurssterk, har man derfor et ekstra ansvar for å være solidarisk. «Over the Rainbow» er med på å knytte oss sammen i denne solidariteten og i viljen til et godt liv for alle.

Les også: Pavens homo-utsagn: radikalt brudd eller samme gamle?