Meny

– Bare det å ha sagt det til én person, bidrar til å halvere angsten og frykten

Helseutvalget arrangerer i samarbeid med frivillige «Late bloomers»-grupper for alle menn som kommer ut som noe annet enn heterofil «sent» i livet. Foto: Colourbox.com
Helseutvalget arrangerer i samarbeid med frivillige «Late bloomers»-grupper for alle menn som kommer ut som noe annet enn heterofil «sent» i livet. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes flere sosiale samtalegrupper for menn og kvinner som «kommer ut av skapet» i voksen alder. Men kvinner er flinkere til å benytte seg av tilbudet enn menn.

Årets Pride-parade under Skeive dager i Oslo slo alle tidligere rekorder: 104 påmeldte bidrag, 30.000 mennesker i paraden og 150.000 heiende tilskuere. Sola skinte på det som fremsto som en festdag av de store, og det var tett mellom regnbueflaggene.

Norge er et svært liberalt land å være åpent homofil i, likevel føles det tøft for mange å skulle komme ut i voksen alder. Prosessen kan være vanskelig både for en selv og for familien rundt. Mange føler seg alene i den situasjonen de befinner seg i.

Rune kom ut av skapet i voksen alder: – Jeg er den samme pappaen, sønnen og broren

Sliter med oppmøte

«Late Bloomer» er kjælenavnet som benyttes om kvinner og menn som har «kommet ut av skapet» i gjerne godt voksen alder. Mange har levd et heterofilt voksenliv før de så har erkjent at de tiltrekkes av en av samme kjønn.

Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder i Helseutvalget. Foto: Helseutvalget
Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder i Helseutvalget. Foto: Helseutvalget

Rolf Martin Angeltvedt er faglig og administrativ leder i Helseutvalget, som i samarbeid med frivillige arrangerer «late bloomers»-grupper for alle menn som kommer ut som noe annet enn heterofil «sent» i livet.

– Vi har hatt slike grupper i over ti år. De driftes av frivillige skolerte der opplegget er at vi annonserer at vi har et tilbud og så melder folk seg på. Hver gruppe består av åtte personer. De frivillige har selv erfaring med å komme ut «sent» og deler gjerne med deg. Dessverre er ikke pågangen så voldsom og det har vært stabilt vanskelig å rekruttere folk til å melde seg på, forteller Angeltvedt til ABC Nyheter.

Å kunne speile seg i andre

Rammene på disse møtene er som en selvhjelpsgruppe som har totalt åtte møter, ett i uken. Gruppene velger selv hvilke tema de vil ta opp, men Helseutvalget ønsker at deltagerne blant annet diskuterer seksualitet, familie, barn, sikrere sex, homomiljø og nettverk.

– Medlemmene av de ulike gruppene deltar med sin egen historie. Det er frivillig hvor mye man ønsker å dele med andre, men det er viktig å understreke at gruppene har taushetsplikt.

Selv om de ikke driver med terapi, ser Angeltvedt at Late Bloomers-gruppene har en terapeutisk effekt på deltakerne. Særlig når det kommer til å kunne speile seg i andre.

– Mange tror at de er de eneste som har det akkurat slik, gjerne med familie og unger som gjør at ting føles trøblete. Vi ser at noen har god bruk av denne typen tilbud, mens andre blir stående på stedet hvil.

Les også:   – Flere amerikanere har hatt «homofile erfaringer»

Høy terskel for mange

Rune Lundby kom selv ut av skapet for fire år siden. Da hadde han vært i et heterofilt ekteskap i 14 år, og sammen hadde de en liten sønn. I et tidligere publisert intervju med ABC Nyheter, mener han det er et stort behov for et miljø som kan hjelpe folk. Samtidig tror han det kan føles som et langt steg å gå til Helseutvalget for mange av de som fremdeles er gift.

(Saken fortsetter under)

– Jeg gruet meg til å fortelle det til mine fire brødre. Men det gikk veldig bra. Eldstebroren min påpekte at jeg på et tidspunkt drev med sportsdans, så for ham kom det ikke som noen stor overraskelse, forteller Rune Lundby. Foto: Roger Grosvold
– Jeg gruet meg til å fortelle det til mine fire brødre. Men det gikk veldig bra. Eldstebroren min påpekte at jeg på et tidspunkt drev med sportsdans, så for ham kom det ikke som noen stor overraskelse, forteller Rune Lundby. Foto: Roger Grosvold

Gaysir er et forum der de har mulighet til å benytte seg av anonyme profiler mens de forteller om hvordan de har det. Med en gang noe blir offisielt kan terskelen bli høyere for mange, fortalte Rune til ABC Nyheter.

– Det er veldig viktig at folk har steder de kan henvende seg til, men jeg tror kanskje ikke systemet klarer å fange opp de som sliter mest fordi de ikke har motet til å ta kontakt. Selv var jeg aldri i kontakt med noen jeg kunne snakke med, selv ikke i de tøffeste årene.

Les også:   Lesbisk, jeg?

«Tatt på fersken»

Rolf Martin Angeltvedt i Helseutvalget er enig med Lundby om at det for mange kan føles som et langt skritt å gå for å bli med i en gruppe av andre menn i samme situasjon.

– Vi snakker med en del på telefon og via chat som har spørsmål rundt ulike tema. Mange lever i skjul og klarer ikke å komme seg videre uansett hva vi sier eller deler av informasjon. De er glade i partneren sin og ungene, men vet ikke hvordan gå videre. Og jo lenger tid det går, desto vanskeligere blir det. Du føler at du har holdt alle rundt deg på en måte for narr i mange år.

En gjenganger er ifølge Angeltvedt at mange blir «tatt på fersken», alt rakner og sannheten kommer på bordet.

– For eksempel kan man ha vært på nettet på familiens datamaskin og glemt at det samtidig etterlates spor til sider som er besøkt. Plutselig dukker det opp noen linker og spørsmålene melder seg.

Les også:   – Jeg hadde ikke noe valg. Jeg var homofil

Tror ikke på ektemannen

Helseutvalget prøver å gi informasjon til de mennene som ønsker å ta tak i situasjonen. Ofte ønsker kona å ha noen å snakke med. Da er det viktig med en nøytral plattform til å diskutere disse tingene, og Familievernkontoret er i så måte et sted å ta opp og diskutere spørsmålene, tankene og følelsene.

– Det er mange som føler seg krenket og lurt, og de klarer ofte ikke forstå hvordan det hele er mulig. Av og til er det kvinner som ikke tror på mannen sin fordi de har bra sex sammen, forteller Angeltvedt til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

Mange har levd et heterofilt voksenliv før de har erkjent at de blir tiltrukket av en av samme kjønn. Foto: Colourbox.com
Mange har levd et heterofilt voksenliv før de har erkjent at de blir tiltrukket av en av samme kjønn. Foto: Colourbox.com

– Hvert enkelt tilfelle er selvfølgelig utfordrende, så det vi forsøker å få på plass er en plattform for dialog fordi det ofte er familie og unger involvert. Det kan ofte være enkelt for både menn og kvinner å skille seg og forlate alt og alle og bare la nøkkelen stå igjen i døra. Det er ikke bra for noen av partene.

– Men om vi klarer å få i gang dialog så blir det ofte også en god avslutning der man klarer å finne ut av ting, dele omsorgen mellom seg og komme seg gjennom skammen og krenkelsen.

Les også:   Homo-blemme for Google

Må bli flinkere til å bygge tillit

I intervjuet vårt med Rune Lundby, forteller han at han ikke tror systemet klarer å fange opp de som sliter mest fordi de ikke har motet til å ta kontakt. Hva er din kommentar til dette?

– Det er helt klart en kjempeutfordring. Noen av dem er deprimerte over lang tid, de utvikler psykiske problemer og mange er gift med sterke hustruer som løfter både mann og unger og tar de med til helsetjenesten. Likevel får de ikke stukket hull på byllen i forhold til det å dele det som er det egentlige problemet.

Selv oppegående homser svarer ifølge Angeltvedt ikke nødvendigvis sant når de får spørsmål fra legen om de forelsker seg i eller har sex med andre menn. Han mener helsepersonell må legge til rette for å bygge opp tillit hos den det gjelder for at de skal kunne åpne seg.

– Det er kjempeviktig når man møter folk i kriser eller depresjon at man også klarer å snakke om disse tingene og ha det på blokka. Det er en relevant problemstilling knyttet til særlig depresjon og rusmisbruk.

Les også:   Studie: Homofile foreldre har like sunne barn som heterofile foreldre

Kvinner lykkes bedre enn menn

Helseutvalget får finansiert sine Late Bloomer-tiltak gjennom hivforebyggende midler og det gjør at det kun er menn de kan forholde seg til. Men kvinner har også den samme problemstillingen og har gjennom FRI en egen undergruppe som heter Late Bloomers Ladies.

Anne er en av de frivillige som jobber med å legge til rette for møteplass for kvinner, og de har lyktes med å skape et stort nettverk i Oslo, Bergen og Trondheim. I Oslo gjennomføres månedlige treff med alt fra pratekvelder og felles matlaging, til bowling og dans.

– Det virker som vi er et fristed hvor man kan være hele seg, og for dem som er hos oss for første gang, føles det enormt befriende å sette ord på tanker og følelser, fordi de fleste har følt seg så ensomme i dette. På pratekveldene har vi en runde rundt bordet hvor vi forteller om dette med å komme ut og finne ut at en plutselig blir tiltrukket av sitt eget kjønn, samt nytten av å høre andres reise.

Les også:   Homofile mobbes i skolen

(Saken fortsetter under)

Kvinner er rent generelt flinkere enn menn til å snakke om følelser og kan ha lettere for å oppsøke grupper som Late Bloomer Ladies. Foto: Colourbox.com
Kvinner er rent generelt flinkere enn menn til å snakke om følelser og kan ha lettere for å oppsøke grupper som Late Bloomer Ladies. Foto: Colourbox.com

Lesbiske mindre stigmatisert

Late Bloomer Ladies ble dannet i 2007, og på første møte kom det over 25 nysgjerrige damer. Siden den gang har det gått litt opp og ned med møtedeltagelsen, men nå om dagen er det rundt 10-15 på hvert treff.

Er det lettere for kvinner eller for menn å ta prosessen det innebærer å komme ut i voksen alder mens de er gift og har barn?

– Dette har jeg ingen forutsetning for å si noe om, men personlig tenker jeg at kvinner rent generelt er flinkere å snakke om følelser enn menn. Dermed er det kanskje lettere å sette ord på det man føler og oppsøke andre, sånn som vår gruppe. Muligens er heller ikke lesbiske like stigmatisert som homofile menn.

Les også:   Canada gjør det enklere for homofile å gi blod

– Du er ikke alene

Både Anne og Rolf Angeltvedt er enige i viktigheten av å rette offentlig søkelys mot det å skulle komme sent ut i livet.

Bare det å ha fortalt det til én person, halveres angsten og frykten mange sitter på. Foto: Colourbox.com
Bare det å ha fortalt det til én person, halveres angsten og frykten mange sitter på. Foto: Colourbox.com

– Det er viktig fordi det skjer. Vi er etter hvert mange, og ingen skal måtte tro de er den eneste, med den ensomheten og mulige personlige problemer det kan medføre. Ta kontakt med oss. Vi har vært der du er og du er ikke alene, oppfordrer Anne.

Angeltvedt understreker viktigheten av at det å ha sagt det til én person, bidrar til å halvere den angsten og frykten man sitter på.

– Det er helt uavhengig hvem dette er, så lenge man ikke blir sittende alene med den store hemmeligheten. Det kan være en anonym person, det kan være fastlegen eller oss. Da vil du ha tatt det første viktige steget. Og det går ikke bort, dette er ikke noe som bare forsvinner igjen av seg selv.

Les også:  USA får sin første åpent homofile hærleder

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus