Undersøkelse:

Over halvparten av nordmenn frykter det er for tidlig å slippe opp på coronatiltak

<p>Til uken vil landets barnehager begynne å ta imot barn igjen, etter å ha vært stengt i en drøy måned. Mange frykter det er for tidlig å lette på tiltakene, viser ABC Nyheters undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix</p>
Til uken vil landets barnehager begynne å ta imot barn igjen, etter å ha vært stengt i en drøy måned. Mange frykter det er for tidlig å lette på tiltakene, viser ABC Nyheters undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

54 prosent frykter at smittetallene kan gå opp igjen som følge av at regjeringen letter på coronatiltakene, viser ny undersøkelse. – Bra at folk er engstelige, sier psykologiprofessor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før påske annonserte regjeringen at de vil lette på noen av tiltakene som er iverksatt for å begrense spredningen av coronaviruset. Blant annet skal landets barnehager åpne i løpet av kommende uke, mens skolebarn på 1.-4. trinn skal tilbake på skolen uka etter. Det mye omdiskuterte «hytteforbudet», blir også opphevet fra neste uke.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av ABC Nyheter, har et representativt utvalg på 988 nordmenn svart på følgende spørsmål:

Tillit er viktig og engstelse er i denne sammenhengen bra, fordi det gjør oss forsiktige og gjør at vi er på vakt. Åpenhet og ærlighet i kommunikasjonen er nødvendig for å opprettholde tillit, og systematisk oppfølging av tiltak, som man endrer på trinnvis, er vesentlig for å kunne lære av de erfaringer man gjør seg underveis, sier psykologiprofessor og tidligere assisterende direktør i FHI Arne Holte.
Tillit er viktig og engstelse er i denne sammenhengen bra, fordi det gjør oss forsiktige og gjør at vi er på vakt. Åpenhet og ærlighet i kommunikasjonen er nødvendig for å opprettholde tillit, og systematisk oppfølging av tiltak, som man endrer på trinnvis, er vesentlig for å kunne lære av de erfaringer man gjør seg underveis, sier psykologiprofessor og tidligere assisterende direktør i FHI Arne Holte.

«Regjeringen har valgt å slippe opp på flere tiltak fra 20. og 27. april. Frykter du at det er for tidlig og smittetallet kan gå opp igjen?»

54 prosent svarer at de frykter at det er for tidlig å lette på coronatiltakene, 30 prosent svarer «nei», mens resten svarer «vet ikke».

(Du kan lese flere detaljer fra undersøkelsen lenger ned i saken).

Arne Holte, som er professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, mener det er helt naturlig at folk føler på frykt i dagens situasjon.

– Det som gir grunn til å være engstelig, er at dette er et virus som har vist seg å kunne være dødelig og at det ser ut til å ha et spredningspotensiale som overgår mye av det vi har sett tidligere, sier han til ABC Nyheter.

Når vi står i situasjoner hvor noe på samme tid kan oppleves som både tiltrekkende og truende, vil forholdet mellom tiltrekning og frykt påvirkes av hvor langt unna målet man er, forklarer Holte.

– Jo lenger unna målet vi er, desto mer fristende ser det ut. Jo nærmere vi kommer målet, desto mer vil frykten øke.

Så selv om folk flest lengter etter at hverdagen og samfunnet skal gå tilbake til normalen, kan beskjeden om at myndighetene vil lette på noen av coronatiltakene i nær fremtid, ha fått frykten til å stige.

Les også: 59 prosent av nordmenn er redde for at noen de er glade i skal dø av covid-19

– Tillit og engstelse gjør at vi følger fornuftige råd

Denne frykten er sammen med tillit, en helt sentral faktor for at coronatiltakene skal fungere, forklarer psykologiprofessoren.

– Det er ikke tilstrekkelig at vi har tillit, vi må også være engstelige. Kombinasjonen av tillit og engstelse gjør at vi følger fornuftige råd.

– For eksempel kan man si at folk jogger fordi de er redd for å dø. Frykten for at helsen skal svikte er en vesentlig faktor i hvert fall for den middelaldrende befolkningen som jogger.

Også når det gjelder den krisen vi nå står i, får engstelsen oss til å ta rådene fra myndighetene på alvor, forklarer han.

– Det er i denne sammenhengen bra at folk er engstelige for at man skal få en ytterligere stigning i smittetilfeller og dødsfall, sier Holte.

Kommentar: Det store eksperimentet krever faktisk «prøvekaniner»

– Ikke en indikator på om beslutningen er riktig eller gal

Hvorvidt folk er engstelige for at smitten skal øke, er imidlertid ikke en indikator på hvorvidt det er en riktig eller gal beslutning, understreker han.

– Det er få, om noen, i Norge som sitter på bedre informasjon til å gjøre en samlet vurdering av hva som er de riktige tiltakene i dagens situasjon enn Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og det er de som gir råd til regjeringen.

– Så har regjeringen flere hensyn å ta enn det rent helsemessige. De har ansvaret for beslutningene som enten er i tråd med eller kanskje noe avvikende fra de faglige rådene de får.

Holte mener den oppmykning av forbud og råd som nå gis, gjøres på en veldig fornuftig måte fordi den gjøres etappevis.

– Vi har ingen annen måte å undersøke hva som virker. Hvis vi ikke gjør det etappevis, hvis vi slipper helt løs eller holder helt igjen, finnes det ingen variasjon i tiltak som vi kan følge med på.

– Ved å slippe opp gradvis kan vi se hvordan ting virker, før man tar neste steg og neste steg i oppmykningen, hvis det er riktig, eller går tilbake til start, hvis det viser seg at det å lempe på tiltakene var feil.

– Ytterst viktig å oppføre seg slik at tilliten opprettholdes

Holte som for tiden jobber med en serie vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom inntekt, tillit og tilfredshet med livet i 19 land i Europa, understreker at det er svært viktig i dagens situasjon å bevare den høye nasjonale tilliten i Norge.

– Det er ytterst viktig at myndighetene – enten det er lokale, regionale eller nasjonale myndigheter – oppfører seg på en slik måte at tilliten opprettholdes. Slik jeg observerer, er det nettopp det de har gjort.

Han viser til at myndighetene har vært veldig klare på at det kan skje feilaktige beslutninger og at det er mye omkring smitten og viruset som man faktisk ikke vet.

– Det er en tillitsbyggende måte å kommunisere på, man er åpne på hva man vet og ikke vet, og åpne om usikkerheten rundt beslutninger som tas.

– Fordi Norge har store ressurser kan vi følge med vitenskapelig og lære mens vi går veien. Det er ytterst viktig at man legger til rette for det, slik at man kan vinne vitenskapelige erfaringer etter hvert som man går fremover.

Les også: Guri Melby om gjenåpningen av barnehagene: – Det er trygt

Unge mer bekymret enn eldre

ABC Nyheter/Norstat-undersøkelsen viser at ungdom og unge voksne er mest bekymret. Hele 76 prosent i aldersgruppen 15-17 år frykter at det er for tidlig å slippe opp på tiltakene, og 63 prosent i alderen 18-29 år svarer det samme. I de eldste aldersgruppene fra 50-59 år og 60 år og over er det henholdsvis 42 og 47 prosent som frykter at det er for tidlig.

Kvinner er også noe mer skeptisk til å lette på tiltakene enn menn. 58 prosent av kvinner svarer at de er redd for at det er for tidlig, mens 49 prosent av menn mener det samme.

De med mindre utdanning er også i noe større grad bekymret for konsekvensene ved å lette på tiltakene, men også blant dem med høyest utdanning (mastergrad eller høyere grad) svarer 50 prosent at de frykter at det er for tidlig å slippe opp på tiltakene.

Personvernpolicy