Det store eksperimentet krever faktisk «prøvekaniner»

Hittil har kun barn med foreldre som har «samfunnskritiske jobber» fått lov å gå i barnehagen.
Hittil har kun barn med foreldre som har «samfunnskritiske jobber» fått lov å gå i barnehagen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vi vet ikke med absolutt sikkerhet at det er trygt å la barna gå på skolen og i barnehagen, men myndighetene tror det. Og vi må faktisk prøve.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

De fleste av landets barnehager åpner 20. april. Mange er glade, men noen er oppriktig bekymret.

Facebook-gruppen «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har i skrivende stund 23.700 medlemmer.

Flere foreldre uttrykker skepsis mot myndighetene. De ønsker ikke at deres barn skal være en del av et eksperiment. De er redde. De føler på usikkerheten. Forståelig nok. Det gjør vi alle.

«Jeg vil si til foreldre at nå er det veldig viktig at man lar seg styre av fakta, ikke frykt. Og at man holder hodet kaldt og lytter til de faglige rådene man får», sa barneombud Inga Bejer Engh på NRK Dagsrevyen mandag.

Vi vet veldig lite med absolutt sikkerhet nå. Det meste vil med rette føles som et stort eksperiment.

Det fikk flere medlemmer av den nyopprettede gruppa til å reagere:

«Da må dem nesten komme med sannheten først ikke minst være ærlige og ikke bare 'tro' og tenke.. De kan sende sine egne barn først så kan vi gjøre som dem 'følge etter'», skriver en mor.

Hun får støtte i kommentarfeltet av en far:

«Det er ikke helsa som går først lenger. Det er penga som styrer nå. Dette har kostet litt for mye for staten og da må de prøve seg fram med de minste og se hva som skjer. De faglige rådene er kjøpt å betalt!!»

Onsdag publiserte lege Wasim Zahid en video på sin Youtube-kanal hvor han adresserte frykten mange foreldre føler.

I videoen spør Zahid om foreldre følger barnevaksinasjonsprogrammet og medisinske råd fra leger.

«Selvsagt gjør du det. Fordi du vet at medisiner er trygge og at de fungerer. Men hvordan vet du egentlig det? Ingen medisiner eller vaksiner kommer med et godkjent stempel helt fra starten av. De må testes, de må prøves og det må gjøres eksperimenter. Kun da finner vi ut om de virkelig fungerer», sier Zahid.

Han har helt rett.

Som Zahid påpeker: grunnen til at vi vet at barnevaksinasjonsprogrammet er trygt, er fordi tidligere generasjoner av foreldre har latt sine barn «være prøvekaniner».

Nå er det vår tids barns tur til å være såkalte «prøvekaniner».

Men for hva? Veldig få barn blir alvorlig syke av covid-19. Risikoen er barnehageansatte og andre familiemedlemmer, som barna kan smitte.

Og blusser smitten opp igjen, vil myndighetene måtte stenge barnehagene nok en gang.

Myndighetene hadde ikke turt å sende det mest dyrebare vi har i frontlinjen for å kjempe en krig mot den mest smittsomme og dødelige pandemien siden Asiasyken. Det er ikke det myndighetene gjør. Den beste tilgjengelige kunnskapen tilsier at det vil gå bra med alle barna i barnehagen.

Det er også en annen kostnad vi må vurdere. Kostnaden ved at barna holdes hjemme for lenge. Uten lek, venner og andre impulser barn trenger for å ha det bra.

Vi vet veldig lite med absolutt sikkerhet nå. Det meste vil med rette føles som et stort eksperiment. Det innrømmer også Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet at det er. Men det er et eksperiment basert på beste tilgjengelig kunnskap. Det er det sikreste vi har.

Da må vi alle, også bekymrede foreldre, våge å leve med den usikkerheten. Det er vårt eneste alternativ ut av denne krisen.