Smittevernoverlege: – Vi hadde ingen anelse om at det skulle bli sånn

<p>Selv om utbruddet som oppsto i månedsskiftet februar/mars ser ut til å gå mot slutten, har smittevernoverlegen ingen illusjoner om at jobben er gjort. Hun håper innbyggerne også forstår dette.</p>
Selv om utbruddet som oppsto i månedsskiftet februar/mars ser ut til å gå mot slutten, har smittevernoverlegen ingen illusjoner om at jobben er gjort. Hun håper innbyggerne også forstår dette. Foto: Privat

Sel i Gudbrandsdalen ble raskt hardt rammet da coronaviruset kom til Norge. På det meste satt hver sjette innbygger i karantene. Nå frykter smittevernoverlegen i bygda at folk allerede har gått lei viruset.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg tror folk begynner å bli lei, at de kjenner seg litt ferdige med denne situasjonen. Så derfor er jeg bekymret for at de skal tro at det er over. Det er det ikke. Det hadde vært deilig om vi var ferdig med coronaepidemien nå, men det er vi helt sikkert ikke, sier smittevernoverlege Therese Renaa i Sel kommune til ABC Nyheter.

Da regjeringen og helsemyndighetene innførte de strengeste inngrepene i fredstid i Norge, for å stanse spredningen av coronaviruset i Norge, sto den lille kommunen i Gudbrandsdalen allerede i en tøff kamp mot spredning av viruset.

– Det startet med telefon fra en mikrobiolog på Lillehammer torsdag 5. mars med beskjed om at de hadde analysert en positiv prøve på covid-19 fra en innbygger i Sel. Det er en telefon jeg nå har fått 36 ganger, forteller Renaa.

Fra det første bekreftede tilfellet gikk det fort. Allerede fredag 6. mars hadde seks innbyggere testet positivt.

8. mars kom meldingen om at Otta ungdomsskole i Sel måtte stenge fordi tre fjerdedeler av lærerstaben var i coronakarantene. På det tidspunktet var over 200 innbyggere i hjemmekarantene i kommunen, og seks var bekreftet smittet av coronaviruset.

11. mars var 19 smittetilfeller registrert i kommunen. Og nærmere 1000 av de rundt 6.000 innbyggerne i Sel var i karantene.

– Vi hadde ingen anelse om at det skulle bli sånn, sier Renaa.

Det var i forbindelse med smitteoppsporing av at vi fant de andre, ved å teste nærkontakter med symptomer, fortsetter hun.

Utbruddet var allerede godt i gang

Smittevernoverlegen fikk sin aller første coronarelaterte henvendelse allerede siste helgen i februar.

– Ullevål sykehus informerte om at en kommunens innbyggere hadde vært på avdelingen der en ansatt hadde fått påvist smitte. Sykehuset gjorde en formidabel jobb, som ringte folk i hele landet.

Personen som hadde vært på Ullevål, ble Sel kommunes første innbygger i coronakarantene.

Samme helg fikk Renaa melding om bekreftet smitte i nabokommunen, som kunne spores til utlandet. Flere innbyggere i Sel kommune var nærkontakter, som måtte kontaktes og få beskjed om karantene.

Så da den første positive prøven var et faktum 5. mars, var utbruddet allerede godt i gang. Og Renaa og kollegene hadde en stor jobb foran seg, med å finne de smittede og få dem isolert. De hadde ingen erfaring med smittesporing i den skalaen de sto overfor.

– Når vi får telefon om en positiv prøve betyr at det blir en lang dag og en lang kveld. Vi har ringt rundt til folk så lenge vi kunne, men ikke etter klokka 22. Så har vi jobbet noen timer utover natta for å avklare andre ting.

– Det har vært lange dager for oss. Ofte har jeg ikke vært hjemme før klokka to på natta.

Les også: Covid-19: Magesmerter kan være første symptom

– Flere ganger fikk vi høre «Vi sitter allerede i karantene»

Renaa forklarer at det første de må gjøre er å informere dem det gjelder om at prøven er positiv. Så går de gjennom hva de har drevet med de siste dagene.

– Vi er spesielt interessert i når de har fått tegn på sykdom, altså symptomer som kan tyde på covid-19-infeksjon, og hvem de har vært sammen med.

– Ofte må vi spørre flere ganger, for det er vanskelig å huske hva man har gjort og hvem man har truffet. Folk trenger gjerne litt tid på seg, flere kom på flere personer som burde kontaktes etter hvert.

Den neste delen av jobben er å få tak i alle nærkontakter, som må få beskjed om at de har karantene i 14 dager fra siste kontakt med den smittede.

– Vi har taushetsplikt, men kan si at de har vært nærkontakt med en som har fått bekreftet covid-19-smitte. I et lite samfunn som vårt, er det nok ikke så vanskelig å vite hvem det gjelder.

I den lille bygda er det også mye sosial kontakt, altså mange nærkontakter per smittede.

– Noen av innbyggerne har også vært i kontakt med flere av de smittede, så da vi ringte rundt fikk vi flere ganger høre at «Vi sitter allerede i karantene», sier hun og ler litt før hun legger til:

– Folk har vært veldig reale, de har stilt opp og samarbeidet. Alle har bidratt på beste mulige måte.

– Ikke folk som kaver seg opp unødig

Dette teltet som ordføreren i Sel kommune har skaffet, brukes mest til testing og på legevakten. Foto: Privat
Dette teltet som ordføreren i Sel kommune har skaffet, brukes mest til testing og på legevakten. Foto: Privat

I de meste hektiske periodene har et team på opp mot ti personer jobbet med sporing av nærkontakter. Coronateamet har også betjent en informasjonstelefon, som har vært viktig for å avlaste fastleger og legevakt, forklarer Renaa.

– I perioder har det vært kjempestor pågang der. Folk har hatt mange spørsmål.

– Men gudbrandsdøler er ganske rolige folk, det er ikke folk som kaver seg opp i unødig. Det hjelper litt i en slik situasjon.

Fra å ha hver sjette innbygger i karantene for en snau måned siden, er situasjonen en ganske annen i dag med bare cirka 20 i karantene og 8 i isolasjon.

Mange av dem som ble syke, begynner å bli friske. Og de som fikk 14 dager karantene da, er ferdige med den nå. De som er i karantene i dag, er typisk helsepersonell med symptomer som sitter i karantene i påvente av prøvesvar, forklarer Renaa.

Selv om utbruddet som oppsto i månedsskiftet februar/mars ser ut til å gå mot slutten, har smittevernoverlegen ingen illusjoner om at jobben er gjort. Hun håper innbyggerne også forstår dette.

– Det jeg bekymrer meg mest for akkurat nå, er at folk skal få inntrykk av at coronaepidemien er over, fordi dette utbruddet i Sel går mot slutten. Vi vet at det er smitte i kommunen og i hele Norge, og vi frykter at folk skal slippe opp på tiltakene nå fordi de føler seg trygge. Det er det ingen grunn til.

– Vi er bare i starten av en epidemi som kommer til å ta flere måneder. Det blir ikke noe utepils og konserter på en god stund, dessverre.

– Alle vet at de er «dumme» i denne situasjonen

Hun minner om at det er mye vi ikke forstår om coronaviruset ennå.

– Det virker som det er veldig smittsomt. Og i noen familier her i Sel har alle vært smittet. I andre familier har flere hatt symptomer, uten at vi har testet alle. Men i noen familier har vi testet alle, og funnet at noen av dem ikke er positive. Du kan altså bo i samme hus som noen som er smittet og likevel teste negativt.

På spørsmål om hva som har vært mest krevende, svarer smittevernoverlegen den store arbeidsmengden og den usikre situasjonen.

– Man er jo redd for at man skal si noe som får store konsekvenser for folk.

– Og fordi alt er nytt og ukjent, endrer rådene seg hele tiden. Det vil fortsatt være ting vi ikke vet i lang tid fremover. Vi er i en situasjon der ingen vet noe helt sikkert. Det betyr at folk ikke bør blære seg i ettertid og si at beslutningene som ble tatt var dumme. Alle vet at de er «dumme» i denne situasjonen, ingen tror de sitter med alle svarene. Alle råd er ferskvare. Det er en veldig spesiell situasjon.

– Stor respekt for alle som bidrar

Renaa som har vært smittevernoverlege i Sel kommune siden 2014, forteller at jobben vanligvis handler om resistente bakterier, tuberkuloseoppfølging og kampen mot klamydia.

– Det har aldri vært noe så dramatisk og omfattende som situasjonen vi er i nå.

Renaa jobber til vanlig primært som fastlege i kommunen. Men den siste måneden har coronautbruddet sørget for at jobben som smittevernoverlege, som egentlig er en 23 prosent stilling, har krevd omtrent alle døgnets våkne timer.

– Det er ikke sånn at jeg har gjort alt, mange har vært involvert og mange jobber fortsatt mye med å få dette til. Dette er et teamarbeid, sier hun.

Og selv om innsatsen som gjøres i helsesektoren er veldig synlig, er det mange flere som gjør en viktig innsats, og som har fått hverdagen veldig forandret, understreker hun.

– Vi er så avhengig av en velfungerende kommunal organisasjon, med gode renholdere, vaktmestere, it-kompetanse og support. Alle har bidratt til at vi har fått gjort jobben på en god måte. Jeg har stor respekt for alle som bidrar til å holde hjulene i gang.

– Næringslivet vårt blør

– Hva tenker du er de viktigste utfordringene nå fremover?

– Det er det at samfunnet går på halv tolv nå. Så lenge barnehager og skoler, kinoer, teater, butikker, frisører og alt er stengt. Det varierer litt hvordan folk takler det, noen synes det er helt greit, men andre opplever det som veldig vanskelig at det er små mye restriksjoner i hverdagen. I tillegg går det hardt ut over næringene. Sel er en kommune hvor turistnæringen er viktig. Mange jobber der, så næringslivet vårt blør nå og jeg er bekymret for hvilke endringer dette vil gi på sikt.

– Krevende smittevernarbeid, det skal vi klare, men det er mange som får livet snudd på hodet nå med permitteringer og slikt – det er vanskelig.

Hun understreker at hun ikke mener å si at tiltakene er unødvendige.

– Dette er ikke noe tullesykdom, folk blir ordentlig syke, og hvis alle blir syke samtidig går det ikke. Tiltakene er ikke feil, men det er viktig å erkjenne at de har en stor omkostning for veldig mange mennesker, sier Renaa til ABC Nyheter.

Øvrige kilder: Tidsskriftet for Den norske legeforening og NTB

Personvernpolicy