Randi (86): – De fleste av oss vil overleve også denne pandemien

Selv om Folkestad selv ikke lar seg bekymre noe videre av coronaepidemien, har hun stor forståelse for at det som skjer nå, kan virke skremmende for mange.
Selv om Folkestad selv ikke lar seg bekymre noe videre av coronaepidemien, har hun stor forståelse for at det som skjer nå, kan virke skremmende for mange. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldrene hennes overlevde spanskesyken og selv har hun overlevd asiasyken. Tidligere journalist og forfatter Randi Folkestad (86) bevarer roen i coronaens tid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke spesielt engstelig, jeg skal jo uansett dø en gang. Men jeg kunne godt tenke meg å bli 95 som mine foreldre ble, så lenge jeg kan skrive og lese og gå på tur, sier Randi Folkestad (86) på telefonen fra Stavanger.

Da ABC Nyheter prater med den tidligere journalisten og romanforfatteren har hun nettopp kommet hjem fra en lang tur i nærområdet. Hun forklarer at hun har truffet lite folk ute de siste dagene.

– Jeg er ikke så oppskremt nå. Jeg går ute, for jeg liker å gå og gamle damer som meg må holde seg i form, også i tider som dette, sier hun og ler.

Les også: Hva gjør karantene med folks psyke?

– Jeg husker godt at jeg fikk asiasyken

Folkestad som med sine 86 år har levd gjennom flere pandemier, er i disse dager aktiv i diskusjoner om coronapandemien på Facebook, hvor hun prøver å berolige folk.

«Ta det med ro, folkens! Vi har overlevd tidligere ... På femtitallet hadde vi asiasyken. Mange døde da også. Jeg er overlevende fra den gang. Mine foreldre overlevde spanskesyken etter første verdenskrig. Vær litt mer fatalistiske. De fleste av oss vil overleve også denne pandemien», skrev 86-åringen nylig på Facebook.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både spanskesyken og asiasyken var influensapandemier. Førstnevnte herjet i årene 1918 og 1919. Nær halvparten av jordens befolkning ble syke. Rundt 2-3 prosent av dem døde, totalt 40-50 millioner.

Asiasyken rammet verden om lag 40 år senere. Den var forårsaket av en bestemt variant av A-influensaviruset som oppsto i Kina i 1957 og spredde seg i løpet av 1958. Asiasyken var også svært smittsom, men langt mindre dødelig enn spanskesyken. Et sted mellom én og fire millioner mennesker døde på verdensbasis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker godt at jeg fikk asiasyken, sier Folkestad.

På den tiden var hun i midten av 20-årene og jobbet i Arbeidsdirektoratet.

­– Jeg bodde på hybel i Waldemar Thranes gate i Oslo da jeg fikk asiasyken. Jeg var ikke hos legen, men på den tiden ble det sagt at hvis man fikk influensa så var det asiasyken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg lå på et lite tjenestepikekammers forbi kjøkkenet til dem jeg leide av. Jeg hadde tilgang på vann så jeg kunne koke meg kaffe, men det var meget enkle forhold, minnes hun.

Fordi hun var så ung på den tiden, ble hun ikke skremt av høy feber.

– Jeg tror ikke jeg lå til sengs lengre enn ett døgn før jeg kledde på meg og tok bussen til der kjæresten min var.

– Unge i dag har ingen referanser til et farlig liv

Coronaviruset som gir sykdommen covid-19, smitter også veldig lett. Det store flertallet slipper unna med mild sykdom. Og foreløpig er det vanskelig å si med sikkerhet hvor dødelig covid-19 er. Tallene spriker fra land til land. Det er imidlertid eldre og mennesker med underliggende sykdom som er mest utsatt for å bli alvorlig syke og dø av viruset. Det er disse gruppene man forsøker å beskytte med omfattende smitteverntiltak i Norge og andre land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om Folkestad selv ikke lar seg bekymre noe videre av coronaepidemien, har hun stor forståelse for at det som skjer nå, kan virke skremmende for mange.

– De aller fleste har levd i trygghet i Norge og ikke behøvd å være redd for verken krig eller sykdom. Man har fått høre at hvis man bare lever sunt, trenger man ikke være redd for noe, sier hun og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De unge i dag har ingen referanser til et farlig liv, det er ikke så mange igjen som meg, som husker en annen tid.

86-åringen forteller at hun alltid har vært opptatt av å holde seg oppdatert.

– Jeg tar til meg kunnskap hele veien. Det gjør at jeg har vært litt redd for at det skulle skje noe som dette. Da noen europeere ble smittet av ebola for noen år siden, ble jeg litt bekymret, men de klarte å fremstille en vaksine nokså kvikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Oslo universitetssykehus vil teste ikke-godkjent ebolamedisin på coronasyke

Ringer sykehjemmet hver dag

På grunn av at coronaviruset i disse dager sprer seg i Norge, har helsemyndighetene innført restriksjoner for besøk til helseinstitusjoner. Dermed blir det for Folkestad mindre kontakt med ektemannen på 90 år, som bor på sykehjem.

– Jeg ringer hver dag for å høre om han har det bra. Han er dement og veldig avhengig av å sitte og holde meg i hånda og si at han elsker meg. Han er veldig søt, forteller hun ømt.

Bortsett fra dette, går livet mye som vanlig for 86-åringen. Hun kom nylig tilbake fra en reise til Tenerife, akkurat i tide til å unngå karantene.

– Jeg er så god til å underholde meg selv, at det ville nok gått bra uansett. Jeg har internett, aviser, Netflix og fem bøker jeg ikke har lest. Det ante meg at biblioteket ville bli stengt, så jeg lånte med meg en bunke, sier Folkestad muntert.

– Jeg tar alt med fatalistisk ro. For de aller fleste vil dette gå bra, legger hun til.