Palliasjon: Mer hospice eller ikke?– Hospice vil forsterke helsetilbudet i livets siste fase – et tilbud som opplagt må bli bedre

– Det må et tjenestetilbud til som har pleie i livets siste fase som et særskilt fokus, særlig i sen fase når man vet at døden nærmer seg og behovet for konkret hjelp og støtte øker, mener Astrid Rønsen leder i Hospiceforum Norge. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
– Det må et tjenestetilbud til som har pleie i livets siste fase som et særskilt fokus, særlig i sen fase når man vet at døden nærmer seg og behovet for konkret hjelp og støtte øker, mener Astrid Rønsen leder i Hospiceforum Norge. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvalget som sto bak utredningen om palliasjon til alvorlig syke og døende, var delt i synet på om man bør satse på særomsorg for døende og deres pårørende i form av hospice. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det må et tjenestetilbud til som har pleie i livets siste fase som et særskilt fokus, særlig i sen fase når man vet at døden nærmer seg og behovet for konkret hjelp og støtte øker. Det viser seg at det er vanskelig å yte et helhetlig godt nok tilbud innenfor den strukturen vi har i dag, sier Astrid Rønsen til ABC Nyheter.

I land som har satset på hospice, finnes god dokumentasjon på at det er et tilbud med god kvalitet for pasienter og pårørende, ifølge Astrid Rønsen. Foto: Marit Fonn
I land som har satset på hospice, finnes god dokumentasjon på at det er et tilbud med god kvalitet for pasienter og pårørende, ifølge Astrid Rønsen. Foto: Marit Fonn

Hun er leder i organisasjonen Hospiceforum Norge, leder en videreutdanning i palliativ omsorg ved NTNU i Gjøvik og har selv 35 års erfaring som hospicesykepleier.

Rønsen var med i utvalget som i 2017 leverte utredningen «På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende». Da den skulle legges frem, tok hun ut dissens i spørsmålet om hvorvidt man i Norge bør satse på hospice som et tilbud til døende mennesker og deres pårørende. Dissensen fikk støtte utvalgsmedlem Natasha Pedersen, som leder Foreningen for barnepalliasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Palliasjon: – Handler om å bidra til å løse utfordringer du har som menneske, når du får en uhelbredelig sykdom

– Det som var det store diskusjonstemaet, var om man er for eller mot hospice som et supplement eller en forsterking av helsetilbudet i livets siste fase. Et tilbud som opplagt må bli bedre, sier Rønsen til ABC Nyheter.

Dette gikk Rønsen inn for i sin dissens:

Etablere hospice ulike steder i landet med forsterket hjemmetilbud, dag- og døgnfunksjon

250 døgnplasser innen 5–10 år

En del av spesialisthelsetjenesten (statlig finansiert), men lagt utenfor sykehusets organisering og lokalisering, avtale via helseregionene

Prøve ut ulike modeller som skal evalueres

Utvikle egnede finansieringsordninger

Hospice som «fyrtårnfunksjon» skal fungere som utviklings- og kompetansesenter, aktivt samarbeide med kommunale tjenester; hospiteringsfunksjon, utviklings- og forskningsprosjekter

– Pedersen og jeg har vår bestemte oppfatning av at vi må få et hospicetilbud som en forsterkning i Norge, på linje med andre land i Europa og i verden for øvrig, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I land som har satset på hospice, finnes god dokumentasjon på at det er et tilbud med god kvalitet for pasienter og pårørende, ifølge Rønsen.

– Går man til Storbritannia og andre europeiske land, eller USA, Canada og Australia, hvor hospice er vel anerkjent og har sin selvfølgelige plass, mangler det ikke på forskningsgrunnlag som viser dette. Samtidig er dette også kostnadsmessig en god vei å gå. Det dyreste av alt, uansett hvordan man snur og vender på det, er sykehusinnleggelser, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rønsen understreker at i tilfeller der sykehusinnleggelser er nødvendig, skal det være et selvfølgelig tilbud.

– Men hvis sykehusinnleggelser blir løsningen fordi vi ikke klarer å møte behovene utenfor sykehuset, blir dette ikke nødvendigvis en god løsning, men en nødløsning.

Les også: Undersøkelse: 1 av 4 mangler tillit til helsevesenet ved uhelbredelig sykdom

Om hospice

Det aller første hospicet ble opprettet i London i 1967 av Cicely Saunders, som betraktes som grunnleggeren av hospicebevegelsen.

Hospicefilosofien fokuserer på å gi et helhetlig godt og tverrfaglig tilbud til alvorlig syke og døende.

Hospice kan være egne fysiske steder med fagpersoner som følger opp den døende og har trening i å ta de vanskelige, men nødvendige samtalene.

Hospice kan også dreie seg om å gi palliativ omsorg der hvor det er behov, enten for å supplere sykehus og sykehjem med kompetanse, eller ved å tilby hjemmehospice for pasienter som ønsker å dø hjemme.

Kilde: Hospiceforum Norge

– Når du vet at du skal dø, er bindingen mellom mennesker viktigst

Der helsetjenesten er bygd opp rundt medisinskfaglig metodikk, er hospice-tankegangen bygd mye på relasjonslogikk, forklarer hun.

– Når du vet at du skal dø eller du vet at en av dem du er glad i skal dø, da er bindingen mellom mennesker viktigst. Det medisinske tilbudet utgjør bare en del av helheten. Resten går ut på at du har noen du kan lene deg på og stole på som er der gjennom den krevende tiden du skal gjennom, enten som pasient eller som pårørende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Om det blir et tilbud som er spesielt tilrettelagt eller om det er sammen med det man har fra før, om det er dagtilbud eller døgntilbud i særskilte enheter, så skal det uansett være et tilbud for pasienter og de utvidede familiene deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rønsen mener at et slikt tilbud trengs mer enn noen sinne, og opplever at det er økende politisk aksept for at hospice har sin plass.

– Det som er det veldig spesielle er at det har vært vanskelig å få samme aksept fra deler av helsetjenesten. Men det er politikere som skal ta beslutningen om rammene for tjenestetilbudet vi skal ha. Da er det viktig å begynne å lytte til hovedpersonene; pasientene og familiene deres, sier hun.

– Resten av Europa spør hvorfor vi ikke har dette

Natasha Pedersen som er grunnlegger av og generalsekretær i Foreningen for barnepalliasjon, forklarer hvorfor hun jobber for å få på plass Norges første barnehospice.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Barnehospicet skiller seg ut for voksnehospice og vil fungere som et avbrekk og være tilgjengelig for hele familien gjennom sykdomsforløp som kan vare fra dager til år, sier Pedersen til ABC Nyheter.

– Forskning viser at 38 land i Europa har dette som en tjeneste i tillegg til alt annet. Resten av Europa spør hvorfor vi ikke har dette. Et sykehus og en kommune vi aldri kunne tilby den fleksibiliteten og individualiteten for familiene og et barn med en uhelbredelig diagnose, som et barnehospice, fortsetter hun.

– Palliasjon og hospice dreier seg i prinsippet om det samme

Flertallet av utvalgsmedlemmene anbefalte i utredningen ikke en satsing på særomsorg for døende og deres pårørende i form av hospice.

Palliasjon kan utmerket godt integreres innen organisasjonsstrukturer vi har i dag, med store sykehus, lokalsykehus, sykehjem og primærhelsetjenesten, og da er det ikke behov for hospice som en særomsorg for døende, mener professor Stein Kaasa.Foto: Geir Mogen / NTNU
Palliasjon kan utmerket godt integreres innen organisasjonsstrukturer vi har i dag, med store sykehus, lokalsykehus, sykehjem og primærhelsetjenesten, og da er det ikke behov for hospice som en særomsorg for døende, mener professor Stein Kaasa.Foto: Geir Mogen / NTNU

Hovedgrunnen til det er at de ikke ser for seg at palliasjon bør være særomsorg, men heller tilbys innenfor allerede eksisterende strukturer, forklarer leder av utvalget, Stein Kaasa, som er professor i palliativ medisin ved NTNU, professor i onkologi ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Palliasjon kan utmerket godt integreres innen organisasjonsstrukturer vi har i dag, med store sykehus, lokalsykehus, sykehjem og primærhelsetjenesten. Med de strukturene vi har i dag som er så godt utbygget, så ikke flertallet i utvalget for oss at man trenger en egen struktur som heter hospice, sier Kaasa til ABC Nyheter.

– Man kan godt allokere de store byene til å ha en egen enhet på sykehjem som enten kan kalles en palliativ enhet eller hospice. Men det å lage hospiceinstitusjoner i grisgrendte strøk i Norge, når vi samtidig sier at pasientene bør få være hjemme, det blir galt, fortsetter han.

Kaasa mener palliasjon og hospice i prinsippet dreier seg om det samme, men at der palliasjon har dreid seg mot å starte opp tidlig i forløpet i tillegg til å ivareta den døende og familien, er hospice mer fokusert kun på behandling av døende og deres pårørende.

– Både palliasjon og hospice handler om å tenke helhetlig, tverrfaglig og være pasientsentrert, altså ha fokus på det mennesket som har sykdommen, sier Kaasa.

Les også: – Døden kan lære oss hva som er verdt å prioritere i livet