Superbakterier påvist på Svalbard

ARG står for «antibiotika-resistente gener», funnet flere steder nord for Ny-Ålesund på Spitsbergen.
ARG står for «antibiotika-resistente gener», funnet flere steder nord for Ny-Ålesund på Spitsbergen. Foto: Environment International / Science Direct

Ingen vet hvorfor spor etter multiresistente bakterier havnet på et øde og iskaldt sted i Arktis, men forskere har en teori.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I EU fører antibiotikaresistente bakterier til 25.000 dødsfall og 2,5 millioner ekstra sykehusdager i året, i USA er situasjonen lignende. I India døde 58.000 spedbarn i løpet av ett år på grunn av resistente bakterier.

Nå har en gruppe forskere funnet resistente gener i bakterier i jorda nord for Ny-Ålesund på Svalbard, og publisert funnene i en britisk sponset studie i magasinet Environment International.

Resistente mot nødmedisiner

Et av de vanligste resistens-genene som ble funnet i Kongsfjorden er forbundet

med resistens mot antibiotika pyrazinamid, som brukes til å behandle multiresistente tuberkulosebakterier.

Et annet gen var mer eksotisk. Genet gjør bakteriene resistente mot bredspektret beta-lactamaser av typen New Delhi metallo-beta-lactamase 1, (NDM-1). Den type resistens ble først påvist i India i 2008. Det skal være første gang det er påvist på Svalbard.

Det er også funnet gener som gir bakteriene resistens mot kritisk den viktige antibiotikaklassen cefalosporiner.

Begge de sistnenvte klassene antibiotika er på WHOs liste over viktige legemidler med «høy» og «høyest» prioritet. Det betyr for noen pasienter er legemidlene det eneste alternativet ved livstruende infeksjoner, som blodforgiftning, siden lite eller ingenting annet fungerer.

Kan brukes som målestokk

Ok, multiresistens på Svalbard. Hva så? To ting:

«Det er svært usannsynlig at antibiotikabruk har hatt noen direkte effekt på resistens på steder som i Kongsfjorden», skriver forskerne, og påpeker at Ny-Ålesund ikke har et sykehus engang. Likevel, «antibiotikaresistente gener fra hele verden akkumulerer i selv de mest fjerntliggende stedene», skriver de, noe dette funnet er med på å vise.

For det andre er funnene interessante fordi ved å screene for resistens i bakterier på slike steder, ikke direkte berørt av mennesker, kan man få en målestokk for hvor resistente bakteriene har blitt globalt sett.

Resistens-overlege overrasket

Overlege og professor Dag Berild, en av Norges fremste eksperter på antibiotikaresistens, sier det er noe overraskende at man har funnet spesielt blaNMD-1 genet på Svalbard.

– Genet koder for resistens mot meropenem som er det siste antibiotikum vi har når alle andre antibiotika ikke kan brukes, sier han til ABC Nyheter.

– Dette er en interessant observasjon. Fra før vet vi at resistensgener er funnet langt inne i jungelen hvor det knapt har vært mennesker før. Teorien er at genene ble overført dit av fugler som er kontaminert og blitt bærere av resistensgener fra human- eller dyre ekskrementer.

– Dette illustrerer to ting. For det første ser det ut som resistensgener spredes meget raskt globalt også ut i naturen. Det andre meget viktige poenget er at resistensproblematikken bør ses i et «one health» perspektiv. Vi kan ikke skille problematikken mellom dyr og mennesker da de overfører resistensgener til hverandre, sier han.

Norsk husdyrnæring, hjulpet av det kalde klimaet og små gårder, bruker svært lite antibiotika, mens fiskeoppdretterne har vaksinert seg ut av dette.

Bakteriene lærer av hverandre

Bakteriene prøver alltid å beskytte seg mot antibiotika. Ved overdreven bruk av antibiotika eller kontinuerlige sykdomsutbrudd, enten blant publikum eller hos dyr i landbruket, oppstår problemet med at visse bakteriestammer kan bli resistente mot en eller flere typer antibiotika samtidig i et gitt område.

I tillegg så utveksler de resistens-gener med vanlige bakterier, på den måten «lærer» de hverandre resistens som kan spres over store avstander.

Det er ikke blitt uvanlig å finne dem for eksempel i sykehus eller kloakken, men det er ikke vanlig å finne dem i kald villmark – imidlertid er det ikke så mange som har prøvd heller.

Hvordan havnet de der?

Forskere antar fugler kan ha noe med saken å gjøre.

«Det er antatt at trekkfugler tar opp resistente bakterier mens de er i områder berørt av mennesker», skriver forfatterne.

I området er det kolonier av kortnebbgås, som overvintrer i Danmark, Nederland og Belgia, og hvitkinngås som overvintrer på Hebridene og vestlige Irland. Det er også bestander av alkekonge, som reiser til Sør-Norge og Nord-Amerikas østkyst, polarlomvi, som liker seg på Canadas østkyst, og krykkje som flyr til alle disse stedene.

I tillegg har vi den lokale arktiske reven, som spiser disse fuglene, og kan bidra til å spre resistensgener utover viddene.

Imidlertid understreker forskerne at dette bare er teorier, og at man ikke kan vite sikkert hvordan de havnet der.

Personvernpolicy