Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mandag offentliggjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) sin liste over 12 potensielt dødelige, resistente «superbakterier».
Les også: Dette er verdens 12 farligste bakterier
WHO advarte mandag om at disse 12 bakteriegruppene utgjør en alvorlig trussel mot menneskers liv og helse.
WHOs liste er inndelt i tre prioriterte områder, etter hvor det er viktigst å prioritere forskning: «kritisk», «høy» og «middels». Den kan regnes som en marsjordre til den farmasøytiske industrien, skriver Scientific American.
– Alle bakteriegruppene som er nevnt på listen til WHO er svært viktige, sier overlege ved Folkehelseinstituttets avdeling for resistens og infeksjonskontroll, Martin Steinbakk, til ABC Nyheter.
For Norges del mener han særlig gruppen «Enterobacteriaceae», tarmbakterier, på WHOs liste over «kritisk viktige» bakterier, er særlig viktig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– E. coli tilhører denne bakteriegruppen, og er defintivt den største trusselen i Norge nå, blant bakteriene på WHOs liste. E. coli er den hyppigste årsak til urinveisinfeksjon, som i utgangspunktet er ganske banal, men for dem som får nyrebekkenbetennelse blir det mer alvorlig, sier Steinbakk.
20 prosent av disse kan oppleve alvorlig blodforgiftning, forteller overlegen.
Klebsiella er en annen type tarmbakterie som har vært rapportert ved nyfødtavdelinger i Stavanger og ved St. Olavs hospital i Trondheim.
– I Trondheim så man ikke resistensmekanismene WHO advarer mot, men det er likevel alvorlig, sier Steinbakk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nyfødte må bli på isolat etter tarmbakteriesmittepå sykehus
Alle de 12 bakteriene på WHOs liste er resistente mot antibiotika i større eller mindre grad. Dette er et økende helseproblem verden rundt, og skremmer flere eksperter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tidligere var ikke disse bakteriegruppene et så stort problem, og for 50 år siden var enkelte av dem ikke resistente overhodet, sier Steinbakk.
Antibiotika er legemidler som hemmer veksten av mikroorganismer. Penicillin er et av de mest kjente, men det finnes en rekke varianter. Det er allerede påvist bakterier som er motstandsdyktige mot alle kjente former for antibiotika. De er foreløpig sjeldne, og rammer først og fremst pasienter med svekket immunforsvar.
– Resistensen mot antibiotika har særlig oppstått de siste 10-30 år, på grunn av forbruk, overforbruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr, sier Steinbakk.
Mange anser disse nye variantene av bakteriene for å være en minst like stor trussel mot mennesker som virusene Zika eller Ebola, skriver New York Times.
– Det er vanskelig å unngå infeksjoner, men man kan gjøre mye ved forebygging. Det kan vi alle gjøre noe med, sier Steinbakk.
Artikkelen fortsetter under annonsenOverlegen gjentar kjente råd som hånd-, kjøkken-, og hostehygiene, samt å sørge for vaksine til våre barn og oss selv.
– Å bruke antibiotika fornuftig innebærer å redusere forbruket betydelig. Regjeringens handlingsplan peker på et mål om å redusere bruken med 30 prosent innen 2020. Det er et godt mål, sier Steinbakk.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sverige: 52 pasienter smittet avantibiotikaresistent bakterie
Antibiotika og antibakterielle midler brukes også til husdyr.
– I Norge og Norden har vi vært fornuftige i denne bruken, men det er annerledes i Europa for øvrig, sier Steinbakk.
Som eksempel trekker han frem at der man i Norge bruker 3,1 mg antibiotika for å produsere 1 kg biomasse (inklusive fisk). Ser man kun på husdyr brukes det 10 mg antibiotika for å produsere 1 kg kjøtt.
– Hvis man reiser til Spania kommer man opp i over 400 mg. Tallene er også høye i Italia og Kypros, sier overlegen ved Folkehelseinstituttet.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Det er ikke lov å selge kjøtt med antibiotikarester i, så dette er det dyrene har fått før karantenetiden, red. anm.)
I USA brukes det betydelig mer antibiotika for både mennesker og dyr enn i Skandinavia.
– Det er litt rart at man behøver 100 ganger mer antibiotika for å produsere kjøtt i ett land enn i et annet. Hvis man tar med fisken i Norge, bruker vi svært små mengder i oppdrettet. Det er en myte at det brukes mye antibiotika i fiskeoppdrett, sier overlegen.
«Antibiotikaresistens øker, og vi er i ferd med å gå tom for behandlingsalternativ. Om vi overlater det kun til markedskreftene vil ikke de nye antibiotikaene vi har absolutt størst behov for være tilgjengelige i tide», sa WHOs visegeneralsekretær for helsesystemer og innovasjon, Dr. Marie-Paule Kieny, ved fremleggingen av listen mandag, ifølge Scientific American.
Artikkelen fortsetter under annonsenWHOs prioriteringsliste er blant annet utformet basert på hvilket nivå av resistens som allerede finnes i hver gruppe bakterier, antall dødsfall de forårsaker, hvor ofte mennesker får smitten utenfor sykehus, og kostnaden for helsevesenet i de enkelte land.
| Kritisk prioritet | Høy prioritet | Middels prioritet |
| 1. Acinetobacter baumannii, carbapenem-resistent 2. Pseudomonas aeruginosa, carbapenem-resistent 3. Enterobacteriaceae, carbapenem-resistent, ESBL-produksjon | 4. Enterococcus faecium, vancomycin-resistent 5. Staphylococcus aureus, methicillin-resistent, vancomycin-intermediær og resistent 6. Helicobacter pylori, clarithromycin-resistent 7. Campylobacter spp., fluoroquinolone-resistent 8. Salmonellae, fluoroquinolone-resistent 9. Neisseria gonorrhoeae, cephalosporin-resistent, fluoroquinolone-resistent | 10. Streptococcus pneumoniae, påvirkes ikke av penicillin 11. Haemophilus influenzae, ampicillin-resistent 12. Shigella spp., fluoroquinolone-resistent |
– Tidligere trodde man at bakteriene øverst på den kritiske listen kun ga infeksjon ved svekket infeksjonsforsvar. Nå ser man at både Acinetobacter og Pseudomonas gir infeksjon også hos andre pasientgrupper, sier Steinbakk.
