Norsk teknologi bekjemper spredning av resistente bakterier og sopp

Roboten gjør en kjemikalieblanding om til en gass eller tørr tåke. Denne tåka fyller hele området og dreper da alle mikrober uten at den ødelegger noe av det som er i området. Foto: Decon-X
Roboten gjør en kjemikalieblanding om til en gass eller tørr tåke. Denne tåka fyller hele området og dreper da alle mikrober uten at den ødelegger noe av det som er i området. Foto: Decon-X
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår metode tar livet av alle virus, bakterier, sopp og sporer, sier gründer Bjørn Platou. Onsdag lanseres Norges første selvdesinfiserende sykehusrom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som ABC Nyheter skrev forrige uke, er Norge et av de ledende landene i Europa når det gjelder moderat antibiotikabruk og lavt nivå av antibiotikaresistens. Men trusselen fra «superbakterier» øker også her til lands.

Også sopp som ikke lenger lar seg knekke av soppmidler, er et økende problem, uttalte norsk forsker tirsdag.

Når infeksjoner ikke lenger lar seg behandle av medisinene som er tilgjengelige, blir det ekstra viktig å hindre smittespredning.

Gründer Bjørn Platous interesse for smittevern kom etter at han selv holdt på å miste en arm som følge av en alvorlig infeksjon, etter en operasjon i 2009.

– Jeg var på skitur med ungene da jeg falt og rev av et muskelfeste, sier han til ABC Nyheter.

Skaden ble reparert med kikkhullsoperasjon og Platou ble sendt hjem. Så kom feberen.

– Jeg hadde fått en svært alvorlig infeksjon. Jeg ble operert tre ganger til, og hvis ikke den tredje operasjonen hadde vært vellykket, hadde de måttet fjerne armen min, sier han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er takknemlig for at det gikk bra. Men det gjorde noe med mitt forhold til smitte og infeksjoner. Før dette skjedde visste jeg ikke at det er så mange som opplever å bli utsatt for farlig smitte på sykehus i Norge hvert år.

Les mer: Denne muggsoppen kan ta livet av deg

120 roboter i bruk i Norge

– Man bruker en kjemikalieblanding som roboten gjør om til en gass eller tørr tåke. Denne tåka fyller hele området og dreper da alle mikrober uten at den ødelegger noe av det som er i området, forklarer Platou. Foto: Decon-X
– Man bruker en kjemikalieblanding som roboten gjør om til en gass eller tørr tåke. Denne tåka fyller hele området og dreper da alle mikrober uten at den ødelegger noe av det som er i området, forklarer Platou. Foto: Decon-X

Platou som hadde jobbet mye med teknologi, begynte å tenke på hvordan man kunne bruke teknologi for å bidra til å forebygge slik smitte. Med det norske gründerselskapet Decon-X har han utviklet desinfiseringsroboter som er i bruk i norske sykehus og andre helseinstitusjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår metode tar livet av alle mikrober, altså virus, bakterier, sopp og sporer, så lenge de ikke ligger innkapslet organisk materiale eller vann. Det er altså nødvendig med vanlig rengjøring først og så desinfisering.

Den første roboten ble solgt i 2014. I dag er 120 av selskapets roboter i bruk i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man bruker en kjemikalieblanding som roboten gjør om til en gass eller tørr tåke. Denne tåka fyller hele området og dreper da alle mikrober uten at den ødelegger noe av det som er i området.

– Tanken er at man kan desinfisere hele rommet på en effektiv og sikker måte, forklarer Platou.

Roboten er utstyrt med sensorer som måler hvor mye gass det er i luften, stopper selv når den har stått på lenge nok, sender SMS til operatøren hvis noe har gått galt eller når jobben er gjort uten avvik.

Antibiotikaresistens i Norge: – Vi er under dobbelt ild

Selvdesinfiserende smitterom

Et av sykehusene som har tatt i bruk robotene, er Sunnaas sykehus.

– De mobile maskinene frakter renholder med seg rundt til de rommene hvor det har oppholdt seg en pasient med smitte, forklarer prosjektleder ved Sunnaas sykehus Ann-Sissel Pettersen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har de også tatt det et steg videre. Onsdag er det offisiell åpning for et smitterom som tar i bruk samme type teknologi som robotene har, men spesialtilpasset og fastmontert i veggene i rommet.

– Det betyr at rommet blir selvdesinfiserende. Det fastmonterte utstyret er det første av sitt slag i Skandinavia, sier Platou.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosjektet har fått midler fra Helse Sør-Øst og i tillegg til Decon-X har selskapet Tronrud Engineering bidratt med teknologi, forteller prosjektleder Pettersen.

– Renholdere må klargjøre rommet, men går deretter ut og starter desinfiseringen fra utsiden. Det er mye automatikk, for eksempel at ventiler lukker seg. Renholdere slipper å oppholde seg lenge i rommet før det blir desinfisert. Dette utstyret vil bety økt sikkerhet både for pasienter og ansatte, sier hun.

Smitte og antibiotikaresistens utgjør en av de største utfordringer for helsetjenesten i årene som kommer, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fast installasjon i pasientrom er et ledd i bekjempelse av smitte. Vi tenker at dette er en mer sikker metode for ansatte og pasienter. Prosjektet et er spennende nybrottsarbeid, som vi håper kan tas i bruk også ved andre sykehus. For eksempel blir dette spesielt aktuelt når man skal bygge nye sykehus, sier Pettersen.

Aktuelt: Forskere håper å løse flåttmysterium

Sykehjem, barnehager og kontorlokaler

– Om vi alle hadde vært flinkere til å vaske hendene, som vi passer på at barna våre gjør, så hadde vi unngått mye av dette problemet, sier grunder Bjørn Platou. Foto: Decon-X
– Om vi alle hadde vært flinkere til å vaske hendene, som vi passer på at barna våre gjør, så hadde vi unngått mye av dette problemet, sier grunder Bjørn Platou. Foto: Decon-X

Enn så lenge er det robotene som brukes i andre sykehus, ambulanser og sykehjem.

– Smittevern i helseinstitusjoner er primært det vi jobber mot, forteller Platou.

Men teknologien brukes også på andre områder. TV 2 har tidligere omtalt hvordan robotene skulle brukes for å hindre sykdom blant idrettsstjerner under OL i Pyeongchang.

Og i kommunene, som er selskapets største kunder, har robotene flere bruksområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vi ser er at mindre kommuner er flinke til flerbruk, for eksempel i barnehager og garderober i tillegg til pleiehjem og sykehjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange bruker også robotene til å desinfisere tekniske hjelpemidler og brukerutstyr, som for eksempel rullestoler. Da plasserer de utstyret i et rom og desinfiserer rommet med alt utstyret inni. Det koster mindre enn om man skulle gjøre det manuelt og blir gjort bedre.

– Vi har også desinfisert åpne landskap, kontorlandskaper, for å ta ned sykefravær, forteller gründeren.

Nå er selskapets teknologi også på vei inn i matproduksjonsindustrien.

– Forskningsinstituttet Nofima publiserte nylig internasjonalt en artikkel om vår metode for å fjerne listeria fra kjølige og fuktige områder innenfor matproduksjon. Der har vi begynt testing nå, forteller Platou.

Aktuelt: Reisesyke kan gi ødelagt ferie og farlige «souvernirer»

– Smittevask, ikke daglig rengjøring

– Kan det bli for mye av det gode? De fleste bakterier er ikke farlige for oss, men heller livsviktige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det stemmer. Hvis vi fjerner alle bakteriene dør vi. For eksempel i barnehager er det ikke snakk om å bruke desinfiseringsrobotene i den daglige rengjøringen.

– Vi ser på dette som en smittevask. Det vi ønsker er at man nullstiller barnehagen fire ganger i året. For eksempel et par ganger på våren og et par ganger på høsten. Vi har ikke noen empiriske studier på at dette vil gi mindre sykdom, men positive, subjektive tilbakemeldinger, sier Platou.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Produsert i Norge, på vei ut i Europa

Han forteller at all forskningen er gjort i Norge og at produksjonen skjer i Norge, på Toten og hos Tronrud Engeneering på Hønefoss.

Og prislappen for å ta teknologien i bruk?

– Man kan leie en robot for 5500 kroner i måneden. Den kan gå 24 timer i døgnet om man vil. I tillegg kommer 250 kroner for kjemikaliene som er nødvendig for å desinfisere et rom, sier Platou og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du skal smittevaske manuelt, vil nok personalkostnaden bli betydelig høyere.

Nå er Platous selskap på vei ut i Europa.

– Vi har kommet inn i Danmark og Sverige og er på vei inn i Tyskland og Spania.

Produktet skal også utvikles videre, med støtte fra Forskningsrådets BIA-program, forteller han.

– Her får vi tilgang til kompetente miljøer som kan forske på våre vegne. Målet er å få metoden mer effektiv, utvikle mindre enheter og skreddersy fastmonterte enheter der hvor det trengs, sier han til ABC Nyheter.