– Jeg er den samme pappaen, sønnen og broren
Rune Lundby (43) var familiefar da han kom ut av skapet i voksen alder for fire år siden. – Jeg tror det er veldig dumt å gå og angre på ting man ikke gjorde.
For fire år siden satt det en voksen mann i en stol på fastlegens kontor og gråt. Mannen hadde inntil nylig vært gift med en kvinne i 14 år og sammen hadde de en liten sønn. Omsider hadde han innrømmet overfor seg selv at han var homofil.
Nå satt han der med hodet i hendene, fortvilet over å nærme seg 40 og befinne seg i en situasjon der han måtte starte på nytt.
Legen kikket på ham med et vennlig blikk før han sa med rolig stemme:
– Du får trøste deg med at du ikke er 70 eller 80. Du har ennå mange år igjen.
Les også: – Flere amerikanere har hatt «homofile erfaringer»
– Lokket er borte
Mannen på legekontoret heter Rune Lundby og er i dag 43 år. Han har vært samboer med en annen mann i to og et halvt år, og beskriver seg selv og egen hverdag som stort sett ganske lik som før han kom ut. Men det er én vesentlig forskjell.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– For meg handlet det til syvende og sist om magefølelsen. Jeg følte jeg hadde et lokk inni meg. I dag er jeg fremdeles den samme personen med de samme verdiene som da jeg var gift, og problemene i livet mitt er ikke blitt færre eller annerledes. Men lokket er borte og jeg har nok en større ro inni meg nå enn hva jeg hadde tidligere fordi jeg ikke lenger har noe å skulle skjule, forteller Rune til ABC Nyheter.
– Jeg er den samme på jobb, jeg er den samme pappaen, sønnen og broren. Hvem jeg elsker eller hvordan jeg elsker er ikke så viktig i det store bildet, og det er det jeg håper at folk skal forstå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Lesbisk, jeg?
Fikk hjelp på feil premisser
«Late Bloomer» er et begrep som ofte brukes om kvinner og menn som «kommer ut av skapet» i voksen alder. De fleste har levd et heterofilt voksenliv før de erkjenner at de tiltrekkes av samme kjønn. Selv hadde Rune Lundby kjent sin ekskone siden de begge var tolv år da de giftet seg i 1998.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når man lever i et ekteskap der det finnes en viss form for nærhet, så skjønner man jo etter hvert. Jeg tror at for henne materialiserte det seg på sikt, der det i begynnelsen var små drypp som gjorde henne mistenksom.
Rune var gjennom mye depresjon, det svingte veldig og jo eldre han ble desto tyngre ble det å leve det livet han levde. Det var fantastisk å bli pappa, likevel var det alltid en sorg i livet og han forteller at han plasserte den sorgen alle andre steder enn der den hørte hjemme.
– Jeg fikk masse hjelp og oppfølging, men hele tiden på feil premisser fordi jeg først og fremst var uærlig om det for meg selv. Jeg visste jo innerst inne hva det var, i barndommen hadde jeg masse jentekjærester, men det var gutter som var mest spennende.
Les også: – Jeg hadde ikke noe valg. Jeg var homofil
Artikkelen fortsetter under annonsenVond prosess for begge to
Samme dag som sønnen fylte ett år, ble Rune innlagt. Da var han så langt nede at det eneste han tenkte på var å ta livet av seg. Til tross for at psykiateren påpekte at han holdt sin seksuelle legning tilbake, lå Rune inne i ni uker og tviholdt på at han ikke var homofil.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ekskona sa til meg at hvis det var tilfelle, så var det et bra tidspunkt å si det på nå. Sønnen vår var liten og ville ikke ha husket noe annet. Både jeg og vi som familie fikk hjelp og oppfølging. Likevel satt det veldig langt inne og det skulle gå mange år før jeg endelig tok steget.
Rune forteller at prosessen med å komme ut også har vært en vond periode for hans ekskone. Like fullt har de vært flinke til å samarbeide og ha sønnens beste i tankene selv i de tøffeste periodene.
– Vi har alltid klart å kommunisere godt når det gjelder sønnen vår. I dag kan vi omgås og snakke godt sammen, samtidig som jeg synes det er veldig magisk at hun har vært så rolig på dette at jeg er homofil. Jeg visste jo hun er en fordomsfri dame, men fryktet likevel at hun skulle komme til snu fullstendig og holde sønnen min unna meg. Den siden har heldigvis alltid vært uproblematisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slovenia avskaffer homo-ekteskap
(Saken fortsetter under video)
VIDEO: Hva skjer når homofile sier det samme som heterofile?
– Kanskje jeg ikke hadde levd
Da Rune Lundby vokste opp, var tettstedet Råholt i Eidsvoll kommune for bondelandet å regne. Selv om han aldri har følt at han ble mobbet, hendte det at han ble kalt «femikladd» og «homo». Miljø kan kanskje spille en rolle med hensyn til det å komme ut av skapet, men for Runes del handlet det mer om modenhet.
– Jeg hadde en periode i midten av tjueårene der jeg var på vei ut, så da kunne det nok ha skjedd dersom jeg hadde vært singel. Men det var jeg ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Angrer du i dag på at du ikke kom ut tidligere?
– Jeg prøver å pine meg selv minst mulig, så jeg tenker at alt har en mening. Noen ganger tenker jeg at det er trist, andre ganger tenker jeg at det var slik livet mitt var og uten det livet hadde jeg ikke hatt sønnen min eller de opplevelsene jeg hadde i den familien jeg levde i.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kanskje jeg ikke hadde vært i live, fordi min ekskone var en veldig støtte for meg da jeg hadde det tøft og var deprimert. Det er heller ikke sikkert jeg hadde klart å komme ut av skapet tidligere, men dette er noe jeg aldri vil få vite svaret på. På mange måter var det min ekskone som ble min fødselshjelper, og som gav meg dyttet som skulle til. Imponerende og garantert en tøff beslutning for henne også. Livet hennes endret seg også dramatisk ved denne erkjennelsen.
Les også: Homo-blemme for Google
En vanskelig terskel for mange
Til tross for at dagens Norge er et svært liberalt land å være åpent homofil i, føles det tøft for mange å skulle komme ut i voksen alder. Helseutvalget , Late Bloomers og Late Bloomers Ladies er blant de som legger til rette for at du kan dele tanker og erfaringer knyttet til identitet, seksualitet, familie, barn, sikrere sex, homomiljø og nettverk med andre i samme situasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Rune Lundby mener det er et stort behov for et miljø som kan hjelpe folk, samtidig som han tror det kan føles langt å gå til Helseutvalget for mange av de som fremdeles er gift.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Gaysir er et forum der de har mulighet til å benytte seg av anonyme profiler mens de forteller om hvordan de har det. Med en gang noe blir offisielt kan terskelen bli høyere for mange, forteller Rune. Han vet selv meget godt hvordan det føles.
– Det er veldig viktig at folk har steder de kan henvende seg til, men jeg tror kanskje ikke systemet klarer å fange opp de som sliter mest fordi de ikke har motet til å ta kontakt. Selv var jeg aldri i kontakt med noen jeg kunne snakke med, selv ikke i de tøffeste årene.
Les også: Stort flertall vil ha homovigsel i kirken
Tanken på å miste alt og alle
Rune har problemer med å definere hvorfor det var så vanskelig for ham å komme ut av skapet ettersom årene gikk. Til ABC Nyheter sier han at jo eldre man blir, jo mer grundig tenker man kanskje gjennom ting. Dermed er faren til stede for overanalysering og problematisering av noe som ikke nødvendigvis er et problem.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I dagens Norge er vi kommet så langt at det stort sett bør være uproblematisk å komme ut av skapet. Jeg tror det handler mer om at man selv lager problemer som ikke eksisterer. Mange går nok gjennom en risikoanalyse i hodet der «i verste fall»-scenariene hele tiden stikker seg ut. Ni av ti av dem kommer aldri til å skje, likevel er det de som blir dominerende.
– For min egen del var det tanken på at jeg ville kunne miste kontakten med sønnen min, at foreldrene mine ikke ville snakke med meg lenger og at jeg ville miste jobben.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva er ditt viktigste råd til de som er i skapet og som ennå ikke har våget seg ut?
– Jeg har ikke noe ønske om å oppfordre folk til å komme ut av skapet fordi det er privat og personlig, det er noe de må kjenne på selv. Det viktigste tenker jeg først og fremst er å være ærlig med seg selv, tørre å ha det bra og våge å gi seg selv muligheten til å ha det bra. Om det er som homofil, heterofil, transperson eller hva det måtte være så fortjener alle å ha det godt.
Les også:
Studie: Homofile foreldre har like sunne barn som heterofile foreldre