Norge og klimatiltak:Da Erna reddet Høyre fra EU-tilpasning

Det skjedde noe usedvanlig på Høyres landsmøte 24. mars. Landsmøtet sluttet opp om et forslag som ville ha kjempemessig betydning når vi skal regne ut norske klimautslipp.

Forslaget som kom fra Rogaland Høyre, gikk ut på å «inkludere CO₂-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap, og justere Norges klimamål slik at ambisjonsnivået opprettholdes».

Siden norske skoger netto sluker 24,5 millioner tonn CO₂ (2020, ifølge regjeringens klimastatus) helt av seg selv, ville Norges klimautslipp på 48,9 millioner tonn (2021) bli halvert i regnskapet. Eller rettere sagt: Det er jo realiteten. Men så var det klimapolitikken, da.

Partileder Erna Solberg ville noe annet. Hun entret podiet, advarte mot vedtaket og fikk flertall for en ny avstemning. Der droppet Høyre-landsmøtet å regne med skogens karbonfangst.

Vi skal ikke ha så lave nettoutslipp.

Milliardsluk framfor skog-sluk

Karbonfangst i norsk klimapolitikk har ikke med naturens tjenester å gjøre, men om milliardinvesteringer i teknologi, fangst og lagring av CO₂. Såkalt CCS i

Metallene, mineralene og energien kan kvele det grønne skiftet

LES SAKEN

engelsk akronym-form. For eksempel skal fellesskapet, altså staten, betale 18 av de 27 milliarder kronene det såkalte Langskip-prosjektet koster. CO₂ fra Norcems sementfabrikk og fra et søppelforbrenningsanlegg i Oslo skal samles opp, gjøres flytende, skipes ut og pumpes under havbunnen utenfor Bergen.

Det kan trekkes fra på Norges utslipps-regnskap.

Erna Solberg var så heldig at hun fikk omgjort det hun så som en tabbe på Høyre-landsmøtet. Det kunne hun gjøre takket være at Norge ikke er med i EU. For i EUs klimaregnskaper skal skogenes netto-opptak av karbon trekkes fra.

Det som derimot ikke blir frivillig ifølge nettstedet Energi og Klima, er at EU via EØS-avtalen kommer til å detaljstyre fangst og lagring, CCS, på norsk sokkel.

Da får jo Solberg i parentes bemerket oppfylt bittelitt av et annet av ønskene hun fremmet på landsmøtet, norsk EU-medlemskap. Der blir jo alt slikt bestemt på EU-nivå.

Frykt for slappe klimamål

Også miljøbevegelsen er imot å ta hensyn til skogens opptak når klimamålene skal beregnes.

Hvordan ser det da ut?

Inntil nylig forpliktet Norge seg til å redusere utslippene med 40 prosent sammenliknet med nivået i 1990, innen 2030. Så har målet blitt skjerpet til 55

Jo, mye kraft går rett i dass

LES SAKEN

prosent kutt, som skal oppnås på sju år fra nå.

Utslippene i 1990 lå på 51,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dagens mål på 55 prosents kutt betyr et tak på 23,1 millioner tonn i 2030. Mens vi starter på 48,9 millioner tonn i 2021.

Norge skal altså «over natta» mer enn halvere sine utslipp.

Og grunnen til at Arbeiderpartiet, Høyre, miljøbevegelsen og andre ikke vil trekke fra utviklingen i skogens opptak, er frykt for at Norge klimamål skal bli for lite ambisiøst!

Man sier at skogens og andre arealers opptak av karbon sammenliknet med andre sektorer, er så mye større i Norge, enn i EU. Miljødirektoratet har beregnet at kravet om reduksjoner i norske klimautslipp ville bli redusert til 24,4 prosent i stedet for 55 prosents kutt.

Fra pluss til minus

Mengden CO₂ som skogen binder, blir «betydeleg større i 2030 enn i 1990», ifølge regjeringens klimastatus og -plan.

Økningen skyldes en næring som ofte anklages for å være miljøfiendtlige, nemlig skogbruket. Men tidligere generasjoner gjorde en kjempeinnsats ved å plante over 100 millioner trær i året.

Hvorfor er ikke kua og sauen klima-nøytrale?

LES SAKEN

Resultatet høster vi nå, både i form av tømmerlass og karbon-binding.

Men tror du ikke at regnestykkene i FN og EU er slik innrettet at skogen teller negativt for Norge!

Etter hvert har treplantingen nemlig avtatt, og var nede på 40 millioner trær i 2022. Dermed synker opptaket sammenliknet med toppunktet i 2009. Og synkende opptak, selv om opptaket er veldig stort, regnes i klimaavtalene i FN og EU som utslipp fra skog.

Ifølge EUs regelverk vil om lag 6,7 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter bli bokført som utslipp fra norsk skog per år i perioden 2021-2025, ifølge en rapport fra Nibio.

Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å være skogeier. Ikke nok med at de anklages av vernesiden for å bryte ned det biologiske mangfoldet i Norge. Så er de ifølge klima-regnemestrene klimaverstinger også, på grunn av en skog som binder karbonet.

Hvis fremmedgjøring skal være klimakampens metode, er jeg redd dette går galt.

Rettelse kl. 20.32, 9. april: I den opprinnelige teksten sto det ved en feil at skogdekket i Norge var prosentvis større enn i EU. Ble rettet til at opptaket av karbon i norsk skog er betydelig større sammenliknet med andre sektorer, enn i EU.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).