Paradoks i klima-regnskapet:Hvorfor er ikke kua og sauen klima-nøytrale?

Paradoks: De eneste dyra som kan omdanne det Norge har flust av, gras og annet beite i utmarka, til menneskemat, skaper klimaendringer.

Storfe, sauer, geiter og rein skaffer oss proteiner i et land der tre prosent av arealet er dyrkbart, og betyr mye for sjølforsyninga.

Men regnes som skadelige ut fra kostholdsråd og ikke minst klimautslipp. Drøvtyggerne raper metan, som er en intens klimagass. Riktignok med mye kortere levetid i atmosfæren enn CO₂, noe FNs formler for klimautslipp ikke tar hensyn til. Men rask effekt kan ligge bak beslutninger om å fjerne drøvtyggere.

Vinner ønsket om å erstatte dette kjøttet med plantebasert kost, vil det ramme målet om selvforsyningen av mat i Norge, et mål som dreier seg både om beredskap og ansvar for verdens matforsyning.

– Kua og sauen, som kan utnytte vekster uegnet til menneskemat, er ryggraden i vår nasjonale matsikkerhet. De er Norges vandrende beredskapslager, slo direktør Nils Vagstad i Norsk institutt for bioøkonomi nylig fast på Yaras høstseminar.

Snille og slemme karboner

Hva skal Norge da gjøre, nå som vi skal redusere klimautslippene med 55 prosent i forhold til nivået i 1990, innen 2030? Altså at utslippene skal ned fra 48,9 til 28,3 millioner tonn på ni år! Etter at vi har brukt 31 år på å kutte fattige 2,4 millioner ...

Så har jeg fått spørsmål fra en leser om drøvtyggernes raping av metan:

Hvorfor regnes utslippene fra drøvtyggere med i klimaregnskapet? De er jo ikke fossile, akkurat som biodrivstoff også regnes som klimanøytralt.

Ja, når det gjelder biodrivstoff, øker regjeringen nå omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 15,5 til 17 prosent. For å kutte klimautslipp. Selv om biobrensel også slipper ut karbon. Noe som altså ikke regnes med.

Allerede i 2010 knuste forsker Bjart Holtsmark i Statistisk sentralbyrå, SSB, noen myter og hevdet at bioenergi kan gi sjokkvekst i norske klimautslipp.

Vi kunne føye til at forbrenning av biologisk materiale i Danmark utgjør 2/3 av det som kalles fornybar energi. Forbrenningen slipper så visst ut karbon ut i atmosfæren. Men er altså «bæredygtigt».

I motsetning til matproduserende husdyr.

Men sånn er det.

Gjengroing er ikke menneskeverk

Det som avgjør om utslipp regnes med i klimaregnskapet, er om det kan føre til en endring i mengden av drivhusgasser i atmosfæren som følge av menneskelig aktivitet, forklarer Cicero-forskerne Bob van Oort og Robbie Andrew, når jeg ber dem om bistand.

Regjeringen somlet og somlet i kraftkrisen. Så sa EU «Hopp!»

LES SAKEN

Drøvtyggende husdyrs omgjøring av karbon til metan fører til økning av mengden metan i atmosfæren, og regnes følgelig med. Men utslipp av CO₂ fra pustingen til husdyra og forbrenning av biobrensler er ekskludert.

Altså synker klimautslippene hvis bøndene rett og slett slutter å slippe husdyr på beite og ta livet av dem i stedet.

Å slippe dyr på beite, er menneskelig aktivitet. Å la marka gro igjen, er ikke menneskelig aktivitet.

Men, lurer jeg på, da vil jo plantene i stedet råtne til slutt. Gir den forråtnelsen mer eller mindre klimautslipp enn hvis planteproduksjonen går gjennom drøvtyggerne?

Mengden av metan- og CO2-utslipp fra råtnende gress avhenger av om forråtnelsen skjer i myr, eller med tilgang til oksygen. I myr brytes karbon i plantene delvis ned til metan. Med mer oksygen blir nesten alt til CO₂, forklarer forskerne. Det kommer mye mer metan fra vommen til drøvtyggere, enn fra forråtning av gress.

Noe mangler i regnskapet

Når beitedyra forsvinner, gror landskapet igjen. Buskas blir til trær, og det oppstår noe forskerne kaller en albedoeffekt, sier jeg så. Det innebærer at det som var et hvitt snødekke på beitemarka, og dermed reflekterer sollyset, blir mørkere og fører til mer oppvarming fra sola. Er effekten av albedo ved gjengroing med i klimaregnskapet?

Albedo er viktig for klimaet, og det jobbes med analyser av dens betydning på landskapsnivå, forteller van Oort og Andrew. Albedoeffekten er avhengig blant annet av beitetrykk, om det er fjell eller lavland, type vegetasjon og selvfølgelig om det er snø eller ikke snø.

Men svaret er nei: Nasjonal rapportering handler om balansen i klimagasser, og dermed er ikke albedoeffekten av gjengroing med i klimaregnskapet. Men det må trolig store arealer til, skal albedoeffekten oppveie for utslippene fra beitende dyr.

Hvordan skal dette gå?

Også i EU går diskusjonen om drøvtyggernes klima-rolle. EU er i ferd med å legge om landbrukspolitikken. Landbruket skal på en og samme tid bli mer bærekraftig, og mer produktivt. 40 prosent av den offentlige landbruksstøtten skal bidra til å gjøre produksjonen mer bærekraftig. Bærekraft dreier seg ikke bare om klima, men en lang rekke andre mål.

I denne prosessen anbefaler EUs landbrukskomissær Janusz Wojciechowski å tenke seg om. I et innlegg på Twitter anbefaler han et forskeropprop om beitedyr, The Dublin Declaration. Det hadde 214 signaturer da han la ut sin melding, men er i skrivende stund oppe i 618.

Drøvtyggere er i stand til å utnytte marginale landområder som ikke er brukbare for direkte menneskelig bearbeiding, bemerket EUs landbrukssjef i sin melding 31. oktober.

Løfte-politikerne kan puste lettet ut – lufta ut av bonde-ballongen

LES SAKEN

Videre kan godt forvaltede systemer for agro-økologisk hold av beitedyr generere mange andre fordeler, som karbonfangst, bedre jord-helse, biologisk mangfold og vern av grunnvannet, fortsetter han og konkluderer:

«One-size-fits-all»-agendaer, altså sjablongmessige planer som dramatisk reduksjon av dyretallet, kan faktisk utløse større miljøproblemer.

Her hjemme skal klimamålet oppnås samtidig som Stortinget hevder å ha høyere bonde-inntekt og økt selvforsyning av landbruks-mat som mål. Importert mat er «uten utslipp» her i landet, mens økt produksjon i Norge nødvendigvis øker dem.

For noen dilemmaer! Dagene raser fort mot 2030 og Stortingets hårete klima-mål. Hvordan skal dette gå?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).